Slik jobber de for å ligge i norgestoppen i publiseringspoeng. - Det er en kreativ galskap som driver meg, sier han som fikk aller flest poeng.
Professor Jon-Arild Johannessen ved Høyskolen Kristiania fikk aller flest publiseringspoeng i 2023. Han forteller at han sluttet å publisere artikler da han nådde 250 av dem.Soeren Langkjaer
Publiseringspoeng brukes for å måle forskningsproduktivitet og -kvalitet, og er et system som benyttes til fordeling av forskningsmidler mellom universiteter og høyskoler.
Se oversikten fra 2023 og tilbake til 2019 nederst i saken.
- Sluttet med artikler da jeg hadde nådd 250
Den som produserte aller flest publiseringspoeng i Norge i 2023 var Jon-Arild Johannessen, som er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania.
- Jeg synes det er morsomt at hardt arbeid belønnes, sier han til UA.
Til tross for å være den som produserte flest publiseringspoeng, hadde han «bare» åtte publikasjoner i 2023 – og 55,7 publiseringspoeng.
- Det er forskning jeg publiserer på Routledge, Emerald, Palgave og andre forlag. Det gir mange poeng, selv om det er få publikasjoner. Jeg sluttet med å publisere artikler da jeg hadde nådd 250, da gikk jeg over til å produsere forskning i bøker, sier Johannessen.
Hvor mange poeng en publikasjon genererer avhenger av type (artikkel, monografi, bokkapittel etc) og hvor det publiseres (nivå én eller to). Forfatterne får fordelt poeng basert på deres bidrag, og publikasjonene må være i godkjente kanaler for å gi poeng.
- Å skrive bøker gir meg større spillerom for å diskutere ulike sider ved et problem, en problemstilling og de forskningsspørsmål problemstillinger ofte genererer, sier han.
- Er en kreativ galskap
Johannessen forteller at han vanligvis starter arbeidsdagen sin svært tidlig om morgenen. Slik blir han ikke forstyrret av andre, men kan holde fokus på de spørsmålene han jobber med.
- Jeg starter klokken 5 og begynner å skrive, og det holder jeg på med til rundt klokken 12. Så er det trening, hundegåing og avslapping, også blir det noe administrativt arbeid. Dette er de dagene jeg ikke underviser, sier han.
For å formidle forskningen sin publiserer han kronikker i flere ulike aviser, som Sykepleien, Dagens Medisin, Avisa Nordland og Nordlys.
- Det er alltid bra med insentiver for forskning, slik det også er om man underviser mer enn normert. Men jeg vil ikke slutte med forskningen og publiseringen. Det er mer en kreativ galskap som driver meg, sier Johannessen.
- Jeg har det veldig gøy
Den som produserte nest mest publiseringspoeng i 2023 var Petter Gottschalk, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI.
- Som en gammel bestefar synes jeg det bare er artig at jeg er den med nest mest publiseringspoeng i landet. Det blir jo mye bridge og golf og sånn på jevnaldrende, men så sitter jeg og skriver, sier han.
Gottschalk ble professor på BI i en alder av 50 år. Før dette hadde han mange år i næringslivet med flere ledende stillinger, blant annet i selskapet ABB.
- Nå er jeg 74 år, og det jeg opplevde i næringslivet henger fortsatt ved meg. Da jeg ble bedømt kompetent til professor var det innen IT, men nå er det kriminologi og særlig kriminalitet i samfunnseliten – hvitsnippskriminalitet – som engasjerer meg vanvittig. Både fra hva jeg la merke til fra min tid i næringslivet, og hva jeg ser i dag, sier han.
Her ligger hans motivasjon for å holde det høye produksjonsnivået han har.
- Jeg er drevet av nysgjerrigheten, og genuint opptatt av å få fram perspektivet på misbruk av stillinger i samfunnseliten – det være stortingspolitikere, regjeringsmedlemmer eller folk i næringslivet. Min måte å gjøre det på er ikke å delta i debatter og skrive kronikker, men å kartlegge for hvert tema hva litteraturen sier og hva jeg empirisk kan finne ut.
- Adgangskortet mitt på BI brakk nettopp. Jeg gikk bare til administrasjonen og fikk nytt kort, og det jeg fikk er gyldig til 2030. Da er jeg 80, så jeg har tenkt til å holde på til det. Jeg har det veldig gøy. Jeg har skrevet 120 bøker, og mange er klassifisert som monografier.
Andre faller av i svingene
Når Gottschalk skal forklare hvorfor han er så langt opp på publiseringspoeng-lista, forteller han at han ikke har så mange meninger om hva andre forskere gjør.
- Men jeg ser at andre går mye på møter, det gjør jeg aldri. Jeg ser også at folk liker å diskutere, det gidder ikke jeg. Men jeg underviser og veileder fortsatt, så jeg skriver ikke på heltid, sier han.
Han anslår at han skriver rundt to tredeler av arbeidene sine alene, og resten sammen med andre.
- Det er flere som gjerne vil publisere sammen med meg, men de detter av i svingene. Det er så mange aksepterte unnskyldninger i akademia, som at man har så mye sensur, er på seminar, eller har en syk mor. Da svarer jeg at jeg driter i det, så jeg jobber mye alene, sier han.
Han forteller at han jobber sju dager i uka.
- Jeg synes det er kjempegøy. Mange sier de har behov for frister, men det har ikke jeg. Når jeg skriver monografier med forskningsinnhold skriver jeg alltid ferdig før jeg kontakter noen, så jeg har ikke frister. Men er det en dag med flott skiføre, eller nå som jeg er oppe på fjellet og skal sage ved, så blir det kanskje ikke så mye skriving i dag, sier han.
Gottschalk er klar på at det å produsere publiseringspoeng ikke er et mål for ham. Publikasjonene hans er spredt fra det han kaller gode til dårlige tidsskrift.
- Mitt inntrykk er at ledelsen ved BI er opptatt av at publikasjoner skal være på nivå to, jeg har en del på nivå én. Det blir jo mer poeng slik jeg holder på. Jeg er litt utålmodig når jeg er ferdig, og vil bare få det publisert, sier han.
Han er spent på hvordan det nye finansieringssystemet vil slå ut.
- BI har nå en ordning hvor vi får litt betalt for det vi publiserer, som kan være motivert av at BI selv får penger. Det blir det slutt på, men mitt inntrykk er at de vil fortsette å gi oss en symbolsk slant. Jeg har jo hus og hytter og det jeg trenger, men jeg synes det er artig å alltid få en slant i juni. Det viser at de legger merke til det jeg gjør, og inspirerer til å jobbe. Men det er fortsatt nysgjerrigheten som er motivasjonen, slår han fast.
Publiserer i snitt to artikler i uka
Den med flest publikasjoner på lista er Ole Andreassen, professor ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, som ligger på en tredjeplass i antall publiseringspoeng med 48,9 poeng.
- Det er hyggelig at vårt arbeid blir lagt merke til, men slike oversikter er mest nyttig på institusjonsnivå – ikke noe jeg har noe forhold til eller som diskuteres i vårt forskningsmiljø, sier han.
Med 105 publikasjoner på ett år har han i snitt publisert to ganger i uka i 2023.
- Det krever stor arbeidsinnsats, og jeg jobber mye. Jeg bruker mest tid på publikasjoner hvor vår forskningsgruppe har hovedansvar for prosjektet som leder til publikasjon, sier han.
De er også er involvert i flere store internasjonale forskningssamarbeid, hvor de bidrar med data eller analyser uten å lede enkeltprosjektene.
- Da er det mindre arbeid per publikasjon, men jeg går alltid nøye gjennom artiklene hvor jeg er medforfatter. Det er uavhengig av antall artikler per år, sier Andreassen.
På spørsmål om hvorvidt det nye finansieringssystemet vil påvirke hans produksjon, understreker han at publiseringspoeng ikke har noen betydning for hans arbeidsinnsats eller motivasjon.
- De økonomiske insentivene ligger på institusjonsnivå, og er ikke noe som påvirker vår hverdag direkte. Jeg har ikke satt meg inn i det nye finansieringssystemet. Det viktigste er å sikre god totalfinansiering til forskning i Norge, sier han.
Tidligere listetopp under granskning
Fra 2022 til 2019 var det NTNU-forskeren Filippo Berto som lå på publiseringstoppen nasjonalt. Han flyttet til Italia i 2022, og er derfor ikke på lista for 2023.
Du kan bla deg gjennom topplisten for publiseringspoeng fra 2023 tilbake til 2019 med pilene til høyre og venstre, eller baren nederst. Vi har brukt vanlige forkortelser for de institusjonene som har det. De fleste publiserer i flere ulike fagområder, hvor vi her kun har listet det fagområdet de publiserer mest i.