Hva har de spart? Det får vi ikke vite.

Det pågår en vond prosess om fusjoner ved NV-fakultetet, fusjoner som er en konsekvens av daværende rektor Bovim sin store fusjon med HIST, Gjøvik og Ålesund i 2016. Åtte år etter jobber fremdeles Institutt for bioteknologi og matvitenskap med konsekvensene av den fusjonen. Før etablering av et nytt status quo kom så forslagene til videre fusjoner ved NV, og nå er forslagene i hovedsak økonomisk begrunnet. Forslaget til fusjoner ved NV ble nedstemt i styremøtet forrige uke – helt sikkert til ledelsens overraskelse.

Tankene mine går lett tilbake til den store NTNU-fusjonsprosessen i 2016. Jeg husker et allmøte i F1-auditoriet i forbindelse med fusjonsdiskusjonen. Et argument også da var at en fusjon ville gi besparelser – store besparelser. En invitert ekspert i organisering av store selskap var krystallklar på allmøtet, og sa et det fantes ikke gode eksempler på dokumenterte besparelser på grunn av fusjoner. Vår daværende rektor Bovim sa at NTNU skulle bli den første. (Jeg får lyst til å gjøre en liten avsporing om rektors opportunisme. Bovim hadde to store prosjekter på denne tida: Flytting av Dragvoll til Gløs på grunn av stor avstand, og fusjonen av NTNU, HIST og høgskolene i Ålesund og Gjøvik. På et allmøte på NV spurte jeg Bovim om hvordan det ei uke var langt til Dragvoll og uka etter var kort til Ålesund og Gjøvik. Jeg fikk selvfølgelig ikke noe godt svar.)

Vant voteringen: - Jeg og dekanen er fundamentalt uenig

Det er interessant at så langt har ikke NTNU-ledelsen lagt fram hvor store besparelsene er etter den store fusjonen. Det har vært sagt at det ikke er lett å beregne dette. Men budsjettet i ledelsene over dekannivået før og nå burde det jo være lett å legge fram. Jeg tviler på at dette ender opp som den glanshistorien rektor lovet. Men NTNU-ledelsen, overrask meg gjerne. 

Det er et demokratisk problem at ledelsen som egentlig skal legge til rette for at de på det utøvende nivået kan utføre NTNUs samfunnsoppdrag, ikke vil legge fram en vurdering av egne måloppnåelse. Vi andre må rapportere det for alle våre aktiviteter.

Dekanens forslag ble stemt ned

Så gjentar det samme seg med NV-fakultetet. Igjen skal man spare penger med fusjoner. Et oppslag i Universitetsavisa fra sentrale ansatte ved IBT viser at anslagene på besparelser er tvilsomme regnestykker. Jeg blir mint på en kollegas axiom: «Enhver konklusjon søker sin begrunnelse» - en praksis som ikke er et universitet verdig.

En ting som i liten grad tas med i regnestykket ved slike diskusjoner er tapet av tid og konsentrasjon og som går ut over arbeidet med universitetets hovedoppgaver, undervisning og forskning. Tida jeg brukte ved NTNU-fusjonen gjennom pålagt deltagelse i møter og arbeidsgrupper, kunne jeg ha skrevet en vitenskapelig artikkel, et utkast til nytt prosjekt eller en kronikk til en avis. Det ble også brukt mye tid etter fusjonen - for det meste meningsløs tidsbruk i en hverdag med mye støy.

Når skal ledelsen, som i realiteten skal legge til rette for at de ansatte kan gjøre det som er NTNU sine primæroppgaver, hjelpe oss og ikke gjøre livet som ansatt vanskeligere. Er det slaget tapt fordi ledelsen har opphøyet seg til å være våre herskere? Til alle dere, se Erik Byes innlegg og etter det legger dere beina på bordet og tenker på hvorfor der har jobben dere har.