Med tunge tanker om seg selv og om framtida

Vi trenger friske unge voksne her i landet. Unge voksne med optimisme og framtidstro. Vi trenger det mer enn noen gang. De skal bidra inn i samfunnslivet. Fylle det enorme behovet for arbeidskraft i privat og offentlig sektor. Gjennom sin kunnskap skal de bidra til å utvikle virksomheter, slik at offentlig tjenesteproduksjon blir så god og effektiv som mulig. Og slik at våre bedrifter opprettholder og styrker sin konkurransekraft. Forhåpentligvis er det også mange unge som satser på grunderskap og ønsker å starte egne virksomheter.

Fakta

Morten Wolden

Utdanning: Typograf. Mediefag. Bachelor i ledelse og bachelor i økonomi og administrasjon, master i offentlig administrasjon.

Nåværende jobb: Administrerende direktør i Sit.

Roller i UH-sektoren: Periodevis undervisning og sensorvirksomhet MPA, medlem av opptaksutvalget for høyere utdanning, pådriver for universitetskommunesamarbeid.

Faglige interesser: Ledelse og endringsprosesser. Innovasjon og utvikling. Diverse idrettsengasjement lokalt og nasjonalt.

Opptatt av: Framtidsperspektiver og det store utfordringsbildet, og behovet for å utvikle nye samskapingsprosesser både på organisasjonsnivå og samfunnsnivå.

Det vil skje, men kanskje ikke i så stor grad som vi ønsker. Eller i så stor grad som samfunnet trenger. Mange unge har tunge tanker om seg selv og om framtida.

Ja, situasjonen er dessverre ganske dyster. Siden 2010 har vi hatt en svært negativ utvikling når det gjelder unge og deres psykiske helse.

Én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse: – Alvorlig folkehelseutfordring

HUNT-undersøkelsene viser at depresjon og angst blant unge har doblet seg de siste 10 årene. Spesielt er utviklingen blant jenter negativ. Angst og depresjon øker markant. Livskvaliteten er dårligere. Selvopplevd helse er dårligere. Lykke og tilfredshet er synkende.

For 10-15 år siden var det ungdommen som hadde størst framtidstro og hadde minst psykiske helseutfordringer. Nå er dette snudd på hodet. Ungdommen og de unge voksne sliter, de godt voksne opplever å ha det bedre. Det lover vel egentlig ikke så godt.

Det er en kjent sak at psykiske lidelser en av viktigste grunnene til uførhet i ung alder. Dette gjør psykiske plager blant unge til et folkehelseproblem. 

I 2010 lanserte Sit og SiO SHOT-undersøkelsen (studentenes helse og trivselsundersøkelse). I samarbeid med Folkehelseinstituttet er det utgitt en slik undersøkelse hvert fjerde år fram til 2022, med tilleggsundersøkelser i 2021 og 2023. Undersøkelsen i 2023 hadde spesielt fokus på psykisk helse.

For ikke å grave oss alt for langt ned i gjørma med en gang, så må det først nevnes at i undersøkelsen fra 2022 så oppgir 4 av 10 studenter at de opplever god livskvalitet, og mer enn 70 prosent sier at de har god helse.

Så til de mer dystre tallene. Antall studenter som melder om psykiske utfordringer har vokst fra 1 av 6 til 1 av 3. Spesielt de kvinnelige studentene sliter. Her melder også 4 av 10 at de har vært utsatt for seksuell trakassering. Én av fem studenter svarer at de har skadet seg selv med vilje og fem prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.

Det er nesten ikke til å tro. Det er heller ikke nesten til å tro at dette ikke får større oppmerksomhet i den offentlige debatten.

Som det heller ikke er til å tro at ingen snakker om manglende finansiering av helsetilbudet for studenter. I statsbudsjettet for 2025 bevilget regjeringen nesten 400 millioner korner mer til psykisk helse, hvorav 150 millioner kroner mer til kommunene. Det er grunn til å tro at lite eller ingen ting av dette kommer studentpopulasjonen til gode.

Mange studenter sliter: - NTNU skyver for mye av ansvaret fra seg

I Sit har vi både et mestringstilbud, og et psykisk helsetilbud. Et godt, populært og viktig tilbud. Gjennom flere hundre kurs og flere tusen lavterskel samtaler får studentene råd om, og trening i, å stå i studiehverdagen. Og i å utøve og gjennomføre studentfrivillighet. Mer enn 4000 oppsøker helsestasjonen. Våre psykologer og andre fagfolk i psykisk helse gjennomfører 8- 9000 konsultasjoner i året med studenter som har lettere eller moderate psykiske utfordringer. Et viktig tilbud er også å gi studenter starthjelp i å starte med fysisk aktivitet.

Dette finansieres i hovedsak av studentene selv, gjennom deres semesteravgift.

Vi ser at det er behov for å gjøre mer. Mye mer. Vår nye strategi har da også en innretting som nettopp peker på forebyggende arbeid, skape fellesskap, utvikle nye møteplasser. I Sit ser vi at våre kantiner kan videreutvikles mye større grad også som møteplasser. Det er en jobb vi har startet med.

NTNU har også stor oppmerksomhet på dette. Dette gjelder både selve læringsmiljøet, og det gjelder hvordan man utvikler ny campus på en slik måte at man skaper de gode møteplassene.

Nå er NTNU i gang med å utvikle en ny strategi. Forhåpentligvis får studentvelferd også større oppmerksomhet der. Ikke bare lønner det seg økonomisk for utdanningsinstitusjonene å få flest mulig studenter gjennom studiene. Det har stor samfunnsnytte. Men aller viktigst; Det betyr utrolig mye for hver enkelt student personlig.

Alarmen om norske studenters psykiske helse er full av forskningsfeil

I Sit er det slik at alt vi får inn av penger skal gå til studentvelferd. Uten studentene har vi ingen eksistensberettigelse. Slik er det vel også for utdanningsinstitusjonene.