Første internasjonale valgt inn her på tretten år: - Vi er ofte underrepresentert

I april ble fysioterapeut og stipendiat Grace Katharine Forster ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) valgt inn som ny representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i NTNU-styret.

Hun forteller at hun er spent før sitt første styremøte på torsdag.

- Jeg er spent og jeg gleder meg. Men det er skuffende og litt vemodig at jeg ikke får være med på hele året, selv om det er av en god grunn, forteller Forster. 

Hun skal ut i svangerskapspermisjon fra slutten av oktober og fram til mai neste år. 

- Neste møte blir ett av de tre møtene jeg rekker å være med på, så jeg gleder meg veldig. Det er Kim Rainer Mattson som er valgt inn som vara som vil ta over resten av møtene, sier hun.  

Trives med å ha det travelt

Forster er derfor innstilt på å jobbe for å best mulig representere NTNU i den tiden hun har i styret. 

I likhet med de to innvalgte studentrepresentantene sitter representanten for de midlertidig ansatte i styret i kun ett år. Men der studentene får muligheten til å jobbe fulltid med studentdemokratiet, finnes ikke samme tilbud for de midlertidig ansatte. 

Nye studenter i NTNU-styret: - Det er nå vi skal i ilden

- Det vil absolutt bli tidkrevende å kombinere arbeidet som styrerepresentant med det å være stipendiat. Men for min del liker jeg veldig godt å ha en del å gjøre, og trives godt med mye jobb. Jeg tror det å være i styret vil bidra positivt med å gjøre meg veldig effektiv, sier Forster. 

Hun sier arbeidsmengden ikke virket avskrekkende.

- Jeg mener at det er viktig at en stipendiat eller postdoktor inngår i styret. Og uansett hvem som tar på seg vervet så blir det travelt, slår hun fast. 

Styrevervet blir også kompensert økonomisk, og man kan få tilbud om opp til tre måneder utvidet tid på stipendiatperioden. 

- Mye kan forbedres ved NTNU

Forster er opprinnelig fra England, hvor hun tok en utdanning innen økonomi. Hun flyttet til Norge i 2010 da hun fikk tilbud om arbeid på en privat, internasjonal skole. 

- Men så bestemte jeg meg for å ta utdanning på nytt, og startet i 2016 på fysioterapeut-utdanningen på Høgskulen på Vestlandet. Så kom jeg til NTNU i 2022 som stipendiat, forteller hun. 

- Du er altså relativt ny ved NTNU. Hva er ditt inntrykk av universitetet? 

- Det er et stort universitet med en viktig rolle i samfunnet. Jeg kommer inn både som ny stipendiat, men også med internasjonal bakgrunn. Jeg har bodd i Norge lenge nok til å forstå hvordan ting fungerer, men jeg tilhører også gruppen av internasjonale ansatte, sier hun. 

Hun mener at denne gruppen gjerne kunne fått mer oppmerksomhet ved NTNU. 

- Det er mye som kan forbedres. Det er for eksempel ikke all viktig informasjon som er tilgjengelig på engelsk. En annen viktig sak for meg er karriereutvikling for stipendiater og postdoktorer generelt, men spesielt også for de internasjonale. 

Hun forteller at det kan oppleves vanskelig å navigere systemet både innenfor akademia og senere i arbeidslivet i industrien. 

- Det er mange som flytter til Norge og satser på en framtid i Norge, men ikke vet hvordan de skal få det til. Jeg har forstått at noen fakulteter har gode karriereveiledninger, men det er ikke alle som får veiledningen de trenger innen karriere, sier Forster. 

Todelt til nye språkkrav

Som del av den nye universitets- og høyskoleloven har regjeringen tatt i et tak for norsk fagspråk, med nye språkkrav for internasjonale ansatte. 

Nå kreves det at internasjonale stipendiater og postdoktorer skal gjennomføre 15 studiepoeng begynneropplæring i norsk språk i perioden de er ansatt. Etter tre år skal de kunne norsk på B2-nivå.

Hundrevis engasjerte seg mot, men nå kommer kravet om norskkurs

- Når det kommer til språkkravene er jeg veldig todelt. Jeg mener at det er viktig å bevare det norske språket, og at det blir undervist på norsk. Språket er en sterk del av kulturen, sier Forster og legger til at hun nå offisielt er norsk med norsk statsborgerskap. 

- Samtidig tar det tid å lære seg språket, og da er det viktig at man bli godt ivaretatt mens man er i den prosessen. Som stipendiat eller postdoktor starter man ofte på arbeidet sitt med én gang, også må man lære seg språket underveis, forteller hun.

Første internasjonale styrerepresentant på over ti år

Hennes internasjonale bakgrunn var også en viktig motivasjon for å søke NTNU-styret. 

- Det er sjeldent at en internasjonal ansatt med nok norskkompetanse kan stå til valg, og jeg følte at den internasjonale gruppen ofte er underrepresentert. Samtidig er det viktig å understreke at jeg som styrerepresentant skal representere hele NTNU, og ikke bare gruppen jeg kommer fra. 

Sist det var en ansattrepresentant i NTNU-styret med internasjonal bakgrunn var i perioden 2011-2012, med daværende stipendiat og fransk-kanadier Julien Bourrelle. Han ble da omtalt som den første utlendingen i styret. 

- For å stille til valg måtte jeg sende inn dokumentasjon på at jeg har bestått norsk-kurs på B2-nivå. Denne testen tok jeg tilbake i 2016, og jeg har snakket veldig mye norsk siden. Men hvis man nettopp har bestått kurset kan det nok være utfordrende å sitte i styret, sier Forster.