Hundrevis engasjerte seg mot, men nå kommer kravet om norskkurs
Fra 1. august må utenlandske stipendiater og postdoktorer ha 15 studiepoeng norskopplæring i løpet av ansettlesen.
Oddmund Hoel sier det er rett og rimelig å stille krav.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Tiltak knyttet til den nye UH-loven har tidligere vært på høring. Nå skal blant annet regjerinen innføre tiltak med mål om å styrke norsk fagspråk.
Blant kravene som skal gjelde fra 1. august i år er at utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer i løpet av perioden de er ansatt skal gjennomføre 15 studiepoeng begynneropplæring i norsk språk. Dette får både arbeidsgiver og arbeidstaker ansvar for å følge opp.
Investerer miliarder i stipendiater og postdoktorer
Kunnskapsdepartementent skriver dette i en pressemelding.
- Dette er rett og rimelig. Samfunnet investerer mange milliarder årlig i disse rekrutteringsstillingene. For å sikre at vi faktisk får god rekruttering både til akademia og til norsk arbeidsliv, må vi gjøre en bedre jobb med å integrere utenlandske ansatte og sørge for at de kvalifiserer seg for videre karrierer i Norge, sier minister for forskning og høyere utdannning Oddmund Hoel.
I tillegg må alle internasjonale kunne norsk på B2-nivå etter tre år.
I dag kommer nær halvparten av stipendiatene og tre fjerdedeler av postdoktorene fra andre land, skriver KD.
Departementet poengterer at mange forlater landet etterpå og siterer tall fra SSB, som viser at nær halvparten av de utenlandske statsborgerne som tok doktorgrad i Norge mellom 2005 og 2015, ikke bodde i landet seks år etter.
Hundrevis engasjerte seg mot forslaget
Over 400 universitetsansatte signerte i vår en underskriftsskampanje mot regjeringens tiltak. De beskrev innholdet som både sjokkerende og overveldende.
Initativtaker Karina Rose Mahan sa til Universitetsavisa da at hun opplevde forlsaget som udemokratisk og reagerte på at de det angår ikke har blitt involvert.
- Jeg opplever prosessen som udemokratisk, fordi man har fulgt vanlige prosesser, men ikke gjort en innsats for å gjøre informasjon om handlingsplanen tilgjengelig for de internasjonale forskerne det gjelder, sier Mahan.
Ønsket mer fleksibilitet
Flere universiteter stilte seg også skeptiske til at dette nye kravet ble lansert. Blant annet NTNU.
- Det reiser en del problemstillinger i forhold til om denne gruppen skal måtte ta disse studiepoengene mens de samtidig forsker, og dermed får en større arbeidsbyrde. Her kunne vi tenke oss en større grad av fleksibel tilnærming i stedet for en forskriftsfesting av størrelsen på norskkurs, sa prorektor for utdanning Marit Reitan da dette ble lansert.
15 studiepoeng er lite
Hege Langfjæran, leder for Seksjon for norsk for utlendinger, som tilbyr norskkurs for NTNUs utenlandske ansatte og forskere, sa til UA at det i bunn og grunn er positvt at flere lærer seg norsk.
- Vi vil jo at det skal være blest rundt norskopplæringen, og at så mange som mulig skal lære seg norsk, sier hun.
Samtidig pekte hun på at 15 studiepoeng ikke er stort når man skal lære et språk. Et vanlig norskkurs-løp for de som ønsker å studere ved NTNU, er i dag på tre ganger 15 studiepoeng.
- Nybegynnerkurset vårt er på 15 studiepoeng, men det er egentlig bare et forberedende kurs, sa Langfjæran da regjeringens forslag ble lansert i fjor.
