Veien videre for Universitetsbiblioteket

Ei arbeidsgruppe har, på oppdrag fra Rektor, vurdert hvor mange fysiske bibliotek det skal være ved NTNU og hvilket tjenestenivå bibliotekene skal tilby. Arbeidsgruppa har nå presentert rapporten sin for oss i rektoratet, og vi har fått en oppsummering av innspillene fra høringen som er gjennomført.

Det er ingen tvil om at veien videre for Universitetsbiblioteket engasjerer, og jeg vil takke alle som har sagt sin mening om både bibliotekstruktur, organisering og tjenestetilbud. Jeg vil også takke representantene for studentene, fagmiljøer, biblioteket og tillitsvalgte, som har bidratt i arbeidsgruppa. Engasjementet understreker den viktige funksjonen som biblioteket har på et universitet, og ikke minst at biblioteket vårt har dyktige ansatte som leverer etterspurte tjenester av høy kvalitet.

Fakulteter vil ikke miste bibliotekene sine

Høringssvarene fra fakultetene og studentdemokratiet gir bred støtte til anbefalingene i rapporten. Rektor stiller seg også bak anbefalingene, men både rapporten og høringssvarene legges fram for NTNUs medvirkningsorganer, før vi fatter en endelig beslutning.

Jeg vil understreke at uansett hvilken løsning vi ender opp med, skal vi ikke legge ned tjenester eller si opp ansatte. Fagkompetansen til bibliotekarene forsvinner ikke, og det blir ikke færre studentarbeidsplasser. Men endringene vil berøre folk: Færre fysiske bibliotek betyr en fortetting, noen studenter og ansatte vil måtte bevege seg mer – men tjenestenivået vil styrkes ved de bibliotekene som videreføres. 

Så, hvorfor vurderer vi ny bibliotekstruktur? 

Bakgrunnen er først og fremst at oppgavene og tjenestene til Universitetsbiblioteket har endret seg over tid, samtidig som brukerne av biblioteket har fått andre behov. De aller fleste av de nye behovene og tjenestene kan møtes og leveres uavhengig av sted. Et godt eksempel på dette er tjenester for håndtering av forskningsdata.

Over lang tid har bemanningen ved Universitetsbiblioteket blitt redusert som følge av økte husleie- og litteraturkostnader. Fra 2018 til i dag har antallet årsverk gått fra 130 til under 110. Samtidig har antallet fysiske bibliotek blitt opprettholdt, noe som gjør at bemanningen og tjenestenivået ved hvert bibliotek har blitt svekket. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig, og som krever en endring.

Det er likevel ikke sikkert at vi ville beholdt dagens bibliotekstruktur hvis NTNU hadde hatt ubegrenset med penger. Vi mener at vi gjennom å redusere antallet fysiske bibliotek, vil få flere ansatte til å betjene brukerne ved bibliotekene som vi beholder, samtidig som vi i større grad vil klare å tilpasse oss behovet for å utvikle nye bibliotektjenester.

Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på den viktige rollen bibliotekene spiller for studentenes læringsmiljø. Faktisk er studentenes læringsmiljø løftet fram som det viktigste kriteriet for arbeidsgruppa. Derfor blir det også foreslått at den flotte lesesalen på Gunnerusbiblioteket fortsatt skal være åpen for studenter, ansatte og andre som har tilgang, på samme måte som i dag.

Noen har kritisert planene for Gunnerusbiblioteket, blant annet i Universitetsavisa. Det som er foreslått, er at det etableres ett åpent fagbibliotek på Campus Kalvskinnet. For å få til det, flyttes de åpne samlingene innen lokalhistorie og arkeologi som i dag er i Gunnerusbibliotekets første etasje, til Lysholmbiblioteket like ved. Tilgangen til disse samlingene blir dermed bedre enn i dag, siden Lysholmbiblioteket er et «meråpent» bibliotek. Det betyr at biblioteket er tilgjengelig for besøkende utenfor ordinær åpningstid.

De er bekymret for framtidens bibliotek: - Vi blir ikke prioritert

Dermed kan vi rendyrke Gunnerusbiblioteket som et bibliotek for spesialsamlingene. Lokalene som blir frigjort i første etasje, vil kunne brukes til utstillinger der vi viser fram de mange dyrebare kulturskattene som Universitetsbiblioteket har ansvaret for. Blant de største skattene i samlingene er dokumentene som inngår i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World.

Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til “Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang” er eksempler på kulturskatter som bør synliggjøres langt bedre enn vi klarer i dag. Målet er å få spesialsamlingene bedre frem. Denne måten å tenke på samsvarer med hvordan andre institusjoner har gjort det med sine spesialsamlinger – for eksempel i det gamle universitetsbiblioteket i Fiolstrædet i København. 

Det er foreslått et tettere samarbeid med Vitenskapsmuseet, blant annet fordi bøkene og samlingene til biblioteket ofte henger sammen med gjenstander som museet har i sine samlinger. Et godt eksempel på dette er Schønnings samlinger, som befinner seg hos både Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet.

De endringene som vi gjør i bibliotekstrukturen, vil følge tidsplanen for campussamlingen. Allerede nå pågår det arbeid med å tømme kjelleren i Teknologibiblioteket på Gløshaugen. 

For Musikkbiblioteket sin del går husleiekontrakten i Olavshallen ut om ett år. Hverken universitetsbiblioteket eller Det humanistiske fakultet har økonomi til å forlenge leiekontrakten fram til fagmiljøet flytter fra Olavshallen. Vi vurderer nå ulike midlertidige løsninger for musikkbiblioteket fram til musikkmiljøene samles på Gløshaugen. Det er jeg sikker på at vi skal klare å finne.

Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!