- Hvis vi får en minister i sektoren er målet å blande seg inn minst mulig

Onsdag kveld deltok venstre-leder Guri Melby i en debatt på  Studentersamfundet i Trondhjem. Temaet for debatten var olje- og gassindustriens rolle i det grønne skiftet. 

På den ene siden sto hun og Une Bastholm fra MDG. Partier som har sagt at de ikke vil lete etter ny olje.

På den andre siden sto klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra Ap og  Terje Halleland fra Frp. De vil videreutvikle oljesektoren.

MDG og Venstre, partiene som ønsker strengere klimapolitikk, står til sammen i underkant av seks prosent oppslutning på NRKs siste måling. Ap og Frp sitter på den andre siden på over halvparten av oppslutningen i Norge. 

Erna Solberg: - Vi kommer til å satse mer på forskning

Sist stortingsvalg ble erklært som klimavalget som aldri kom. Med en ny valgkamp på trappene, er det noe som tyder på at dette er en god sak for Melby og Venstre?

- Foreløpig har ikke klima dominert det politiske ordskiftet de siste par årene. Men jeg har tro på at temaet kan komme opp litt igjen nå. Jeg er litt uenig i at 2021 ikke ble et klimavalg, fordi det som skjedde var at alle partier skaffet seg en klimapolitikk, sier Melby.

Trenger å overbevise for å komme over sperregrensa

Klima og miljø er del av bakteppet for at hun er i Trondheim. Dagen etter skal hun til NTNU. Der er temaene grønn omstilling og forsvarspolitikk, blant annet.

Det er nok heller liten tvil om at en del av de Melby må overbevise, om hun skal komme seg over sperregrensa, er nettopp studentene som møter opp på klimadebatt og de som har tilhørighet til NTNU.

- Mange som vurderer å stemme Venstre, sier fortsatt at klima og miljø er deres viktigste sak. Om vi kommer oss opp på fire til fem prosent og vi bestemmer oss for at dette er vår viktigste sak, har vi en sjanse til å havne på vippen, sier Melby.

 - Kan dere forsikre velgere som bryr seg om høyere utdanning at dere kommer til å prioritere sakene som angår dem?

 -  Det er ingen partier som styrker forskningsbudsjettene slik vi gjør. Norge er unikt i Europa ved at vi kutter i forskning, mens de andre bruker mer. Europa har skjønt at dette er viktig for å få et konkurransefortrinn, men det har ikke Norge enda, sier Melby.

- Kan få gjennomslag ved å prioritere sektoren

Med seg på Trondheimstur hadde hun Melby Lars Brandsås. Han har vært både hennes og Iselin Nybøs politiske rådgiver. Nå er han Venstres førstekandidat for Sør-Trøndelag. 

- Vi har vist at dette er et prioritert område for oss. Før jul arrangerte vi krisemøte for UH-sektoren hvor vi fikk diskutert en rekke ulike spørsmål. Men noe som ble sagt var at vi ikke burde legge fra oss å fjerne skolepengene, fordi det finnes ikke flertall for det på Stortinget. Det tror jeg blir feil måte å tenke politikk på, sier Brandsås og fortsetter:

Helene var den eneste som møtte til studiestart

- Det trenger ikke å ha noe å si at de store partiene har bestemt seg. Om du prioriterer, så kan du fortsatt få gjennomslag. Dette er ikke store budsjettposter. Vi har vist at innenfor samme rammer, så prioriterer vi annerledes, sier han.

Av andre aktuelle saker nevnes også eksamensavgifter for å ta opp igjen fag, norskkravet, og å gi tilbake delfinasiering av EU-prosjekter.

Stadig usikkerhet kring kva formål og praksis norskkravet skal ha

Brandsås skulle ønske Sigrun Aasland som ny minister hadde tatt mer tydelige grep på feltet.

- Men både jeg og Guri har jobbet i KD. Embetsverket der er veldig gode og oppdaterte. Om man ville så er det mye man kunne fått til rimelig kjapt. Men det er ikke mye som tyder på at hun kommer inn med ny politikk.

Aasland: - Tante er et eksempel til etterfølgelse på omtrent alle vis

- Vår rolle er overordnede mål

 - Om dere skulle havne i en regjering så er det vel rimelig å anta at forskning og høyere utdannings-ansvaret er noe dere ville vært interessert i? Kanskje et ansvar du kunne hatt selv, Guri Melby?

 - Det er i hvert fall et prioritert område for oss. Iselin Nybø hadde jo stillingen tidligere. Det er klart at for oss er den sektoren kjempeviktig, ikke bare for sektorens egen del, men fordi det handler om nettopp Norges konkurransekraft, sier Melby.

Hun har noen tanker om hvordan ting ville vært annerledes med Venstre.

- Hvis vi får en statsråd i det departementet der, er målet at vi skal blande oss minst mulig i hva sektoren holder på med. Vår rolle er å sette overordnede mål. Både Nybø og Henrik Asheim hadde stor respekt for sektorens uavhengighet. Så snudde Senterpartiet om på det, med detaljstyring av hvor du skal ha studiesteder for eksempel, sier Melby.

- Og så må vi ta kampen for sektoren i hver eneste budsjettrunde. Framsnakke sektoren og vise hvordan viktig det faktisk er. Det tror jeg er det viktigste i jobben for en forsknings- og utdanningsminister.

Fordeler med både egen minister og full utdanningsportefølje

Sist de satt i regjering var Melby kunnskapsminister. Det var bare et par år før hun tok den posten at Kunnskapsdepartementet fikk en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Slik har det vært siden.

-  Fordelen er å kunne prioritere den sektoren veldig tydelig og sette seg godt inn i hva de er opptatt av. Det er et stort felt. Samtidig henger det veldig tett sammen hva som skjer i grunnskole og videregående skole, sier Melby.

Hun fortsetter: 

- En av de tingene vi jobbet med da jeg var kunnskapsminister var å sørge for at de som går gjennom videregående er mer studieforberedt. Og hvem er det som egentlig burde bestemme over lærerutdanninga, spør hun retorisk.