I forrige uke holdt Vitenskapsmuseet et fellesmøte om økonomisituasjonen og viste fram en tiltaksplan.
- Hvor mye må dere spare i 2024?
- I løpet av de nærmeste fem til ti årene må vi redusere utgiftene med 10-12 millioner kroner. Bevilgningene går ned, og inntektene våre fra forskning flater ut. Nå skal vi spare penger der vi kan, og være forsiktige med å ansette nye folk. Vi håper å unngå oppsigelser, sier Stenøien.
- Kan du garantere at ingen blir oppsagt?
Fakta
Vitenskapsmuseet
Vitenskapsmuseet består av to institutter - Institutt for naturhistorie og Institutt for arkeologi og kulturhistorie
Til sammen er VM rundt 170 ansatte
I løpet av noen år må fakultetet spare 10-12 millioner kroner
- Nei, men det er målet å unngå det. Samtidig er vi en liten enhet med lite naturlig avgang de nærmeste årene. Så vi må spare store beløp og gjøre ganske så radikale endringer for å få det til, sier han.
Kan bli satt til andre arbeidsoppgaver
For å få til dette, må alle ansatte bidra der det trengs, slik at man blant annet slipper å leie inn folk utenfra. Vitenskapsmuseet kan bli færre ansatte i framtida, siden de som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker, ikke nødvendigvis vil bli erstattet.
- Vi må prioritere hva Vitenskapsmuseet (VM) skal bruke ressursene på. Dermed kan vi måtte bruke arbeidsgivers styringsrett. Det betyr at ansatte kan bli satt til andre arbeidsoppgaver enn de har i dag, sier Stenøien.
- Hva kan det bety i praksis?
- Det betyr at museet kan hente inn andre ansatte enn de ved utstillingsseksjonen for å sette opp eller ta ned en utstilling, eller for å holde foredrag. Isteden for å leie inn folk skal vi i størst mulig grad bruke faste ansatte. Det kan også bety at vi i større grad bestemmer hvordan vitenskapelig ansatte skal bruke tida si - for eksempel bruke mindre tid på undervisning og mer på forskning, sier Stenøien.
Vitenskapelig ansatte ved VM underviser i dag på Fakultet for naturvitenskap og Det humanistiske fakultet.
Et annet eksempel kan være at ledelsen sier til ansatte som ikke publiserer nok, at de skal bruke mindre tid på forskning og mer på formidling.
- Hva synes de ansatte om at de ikke får prioritere selv?
- Det å miste autonomi kan oppleves vanskelig for de ansatte, de er alle eksperter på sine områder. Men nå må vi gjennom omfattende tiltak, og håper at planen vår skal fungere, slik at vi slipper oppsigelser, sier han.
- Kan få spørsmål om hva ledelsen har lov til
Roger W. J. Alterskjær og Ellen Grav er tillitsvalgte for henholdsvis NTL og Forskerforbundet ved Vitenskapsmuseet. De sier de tidlig ble informert om at det ville komme tiltak på grunn av den vanskelige situasjonen.
Ellen Grav og Roger W. J. Alterskjær er tillitsvalgte for henholdsvis NTL og Forskerforbundet ved Vitenskapsmuseet.Foto: Roger Skjelbakken, NTNU Vitenskapsmuseet
De to har inntrykk av at styringsretten har vært lite brukt i universitetene, og at ansatte her er vant til en stor grad av selvråderett.
- Hva synes de ansatte om at de kan få beskjed om å bruke mindre tid på forskning?
- Det kan føles vanskelig. Under allmøtet virket det som om det var forståelse for at noe må gjøres. Men jeg er spent på hva folk sier dersom de får beskjed om at de har publisert for lite, og ikke kan bruke like mye tid på forskning som før. Det kan føles vanskelig. Da får vi nok ansatte inn på kontoret med spørsmål om hva ledelsen har lov til å gjøre, sier Grav.
Hun sier arbeidsgiver kan bruke styringsretten til å styre hva ansatte skal gjøre mer eller mindre av, men påpeker at dette må skje i tett dialog med den enkelte ansatte.
- Dette er uansett lange prosesser, der det må dokumenteres at den ansatte har publisert lite over tid. Det kan også være gode grunner til lite publisering, for eksempel at man har hatt andre abeidsoppgaver, sier Grav.
Samtidig er det endel som synes det er greit at ledelsen sier hva de skal prioritere, i en stadig mer travel hverdag, ifølge Grav.
- Vi tillitsvalgte må passe på at det ikke blir mer og mer å gjøre. Vi er ikke tjent med masse sykmeldinger, sier Grav.
Alterskjær påpeker at det viktigste for de tillitsvalgte er at de ansatte blir hørt i slike prosesser som dette.
Grav har inntrykk av at endel av de ansatte ennå ikke helt har forstått at endringene vil angå dem.
- Men nå har hvert institutt ansvar for å spare inn penger, og dette blir en dugnad for å holde kollegaen din i jobb. Jeg tror flere vil forstå alvoret etterhvert som tiltakene blir satt inn, sier hun.
Skal ikke ramme toppforskningen
Vitenskapsmuseet er en annerledes del av NTNU, som har noen spesielle utfordringer.
- Vi er den minste enheten, og den mest komplekse organisasjonen. Vi har ikke noe formelt ansvar for studieprogram, og kan altså ikke legge ned emner for å spare utgifter, sier Stenøien.
Grunnbevilgningene fra staten har lenge vært på vei nedover for fakultetet. Lønnsutgiftene sammen med husleie utgjør hele 130 prosent av bevilgningene.
Det betyr at VM er helt avhengige av å skaffe seg inntekter for å kunne betale lønn. Fakultetet har i dag flere store EU- og Norges forskningsråds-prosjekter. Sparingen skal ikke gå ut over toppforskningen - det å beholde og få nye forskningsprosjekter er en viktig del av planen.
- Vi ansetter to nye førsteamanuensiser på hvert institutt. Disse toppforskningsmiljøene må vi sikre, slik at vi har kapasitet til å ta på oss mer forskning, sier Stenøien.
Færre byggeprosjekter
VM har også et lovpålagt ansvar når det kommer til utgravninger.
- Hvis det skal bygges en vei eller et hus, er vi pålagt å gjøre arkeologiske undersøkelser. Dette er en omfattende del av vår virksomhet hvor vi har mange faste ansatte og betydelige lønnsutgifter som løper også i perioder der det ikke er prosjekter som skal gjennomføres , forklarer han.
Han sier at man må regne med at byggeaktiviteten i landet går ned med det grønne skiftet.
