Ikke utsett historiesamlingen

Rektor foreslår å utsette fristen for å samle historikerne helt til samlokaliseringen av NTNU på Gløshaugen er en realitet – altså på nokså ubestemt tid. For hvor sikker er han på at det skjer i 2028, og ikke seinere? 

Med anslått merkostnad på ca tre millioner per år framover med fortsatt to institutter, blir styret her bedt om å vedta et forslag som i praksis kan innebære en ny titalls millionkostnad – og det snakkes det om uten skam – midt i ei tid hvor det ellers skal spares – kraftig. 

Rektor vil utsette historiesamling: - Får tatt i bruk vårt viktigste verktøy

Hva vil rektor – og styret – si til andre institutter som nå kommer til å bli slått sammen? Skal de bare godta å bli innlemmet i nye storinstitutter samtidig med at historie får fortsette som to adskilte – med kryptisk begrunnelse (mot dette må vi kunne argumentere både som historikere, NTNU-kolleger og samfunnsborgere)?

Begrunnelsen for å vente med samling er at den kan være «risikabel». Her blir det gjentatte tåkebildet av «noen» som farlige for «noen» andre, holdt vedlike og videreført. Så sies det at det trengs mer tid, men flere år er gått, og det finnes nok av eksempler på at det som er gjort siden 2019 like gjerne har bygd opp, som å ha bygd ned, muren. Hva tilsier at de samme lederne vil få til dette bedre fra nå, enn de har gjort til nå? 

Jeg håper ikke svaret enda en gang er å leie inn nye konsulenter. At den såkalte «faktagranskingen» alene skal ha kostet nesten tre mill, er bare en av flere hinsideserfaringer i denne historien. Hvem ville med hevet blikk ha stemt for den hvis prislappen hadde vært kjent? Og hvem vil diskutere hvordan måten den «granskingen» ble utført på, i seg selv forverret både konflikt og miljø?

NTNU har brukt 18 mill. hittil, 2.8 mill. årlig i årene som kommer

Hvis de kollegene som nå omtales som «risiko» fortsatt er det, hva tilsier at de ikke kan være det også om enda noen år? Hva består denne «risikoen» i? Hvis den er der, finnes det flere andre løsninger for dem som dette – eventuelt – handler om, enn fortsatt todeling. Jeg har forslag hvis jeg blir spurt. Men spør aller først de det – eventuelt – handler om.

Hvis ledere som var involvert i 2019, så lett etter delingen kom på god talefot på tvers av de to instituttene (som sies stadig vekk, sist i Khronos oppslag om saken 29.02 og Universitetsavisa 01.02.), hvorfor skulle ikke andre kolleger få til det samme? La meg skissere bare ett av flere mulige forslag:

I stedet for nye gigantbeløp i et sluk som ingen vet hvor renner ut, og med like stor sjanse for å mislykkes som det som nå er gjort siden 2019, bruk noen småpenger i en første fase etter samling fra 2025, på å tilby de som blir sett som «risiko» (hvis de finnes, er de få) kontor i hver sin korridor eller etasje, gjerne med egen kaffetrakter, egen kopimaskin og eget toalett, men sørg for at de for å komme dit, må passere gjennom inngangspartier hvor de av og til må stå et par minutter før nøkkelkortet virker, slik at de kan møte hvem som helst «andre», ja, så vil praten før en får tenkt seg om, kunne komme i gang, først om været, så om morgentemperaturen, så om snøen i går, og plutselig har en utvekslet tre ord også om ei bok en har lest – eller skriver på (mange har savnet det i flere år nå). 

Selvsagt kan det oppstå vansker, og noe is kan henge igjen i gangene. Men på en arbeidsplass må ikke alle være venner, eller hilse hjertelig på alle. Det trengs ikke for å gjøre en jobb. Får delingen fortsette, er sjansene heller store for at is ikke smelter, men blir stein. 

Tjora: - Tilliten til HF-ledelsen kan være historie

Da instituttet ble delt, ble skrekkbildet av «noen farlige» blåst opp for å begrunne delingen som «nødvendig», og for å tvangsplassere folk på hver side av en mur. Spurte vi som ble utsatt for dette, hva vi hadde gjort, som hadde bidratt til bortimot livsfare for «noen», ble det (rungende) stille. 

Nå bør ledere som er med på å støtte og videreføre dette tåkete risikobildet, være åpne og ærlige på hva de snakker om. Hva vil de nå med sitt ja til utsettelse, egentlig? Hva er DE så redde for, egentlig? Kan de være del av risikoen, eller er de immune?

Det er det oppblåste farlighetsbildet som har forverret og fordervet denne skandalen, og som nå ser ut til å bli brukt til å forlenge den. Det kan styret nå stoppe.