Saken er oppdatert mandag 04.03, klokka 10.15 med kommentarer fra Karl Erik Haug.
Torsdag 7. mars skal de to historieinstituttenes framtid opp i NTNU-styret. En del av den framtiden er hvorvidt de to instituttene skal bli ett institutt igjen. Det som før var Institutt for historiske studier ble delt i 2019 på grunn av en langvarig konflikt.
Les mer på UAs samleside om tema.
Rektor ved NTNU slår fast at fagmiljøet skal samles, men ikke enda.
«En viktig lærdom fra gjenopprettingsarbeidet er at det må ta den tiden som kreves. Etter Rektor sin vurdering vil det imidlertid være avgjørende at organisasjonsendringene og gjenforeningen av historiemiljøene er fullført før campussamling og flytting til Gløshaugen skal skje.» heter det i styrepapirene.
Khrono omtalte styrepapirene tidligere.
Altså, når historieinstituttene skal flytte inn i nye lokaler på Gløshaugen, så skal de hvertfall flytte sammen igjen. Det kan bety en gjenforening rundt 2028 om ting går som planlagt.
Skulle gjenforenes neste år
Ting har ikke gått som planlagt så langt. Gjenopprettingsarbeidet som har foregått ved instituttet skulle etter planen kunne sluttføres i 2025. Da var håpet at man skulle ha kommet så langt at fagmiljøet kunne organiseres uten å tenke på gamle konflikter.
En nylig rapport konkluderte med at det ikke er tilfellet. Splittelsen har ført til et forsvarlig arbeidsmiljø. Men samler man instituttene nå kan det føre til nye konflikter. Det er på bakgrunn av dette at rektor da i praksis foreslår å utsette samlingen.
Instituttleder Jan Frode Hatlen ved Instiutt for historiske og klassiske studier mener det som fornuftig å ta tiden i bruk.
- Rektors innstilling legger opp til at vi kan følge opp anbefalingene fra evalueringsrapporten, ved å ta nye steg i gjenopprettingsarbeidet. Det viktigste verktøyet i dette arbeidet har vært tid, og med dette forslaget får vi fortsette å bruke dette verktøyet, slår han fast.
Likevel mener han at det kommer klare føringer mot framtiden.
- Samtidig er det viktig med avklarte mål og tydelige forventninger. Rektor er her tydelig på at dagens organisering er midlertidig og at målet er et samlet miljø. Forslaget tar dermed både hensyn til NTNUs faglige behov og til de ansattes behov som kom frem i evalueringsrapporten, sier han.
Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie, Karl Erik Haug, mener løsningen er logisk.
- Jeg synes det er greit – og naturlig – at campussamling representerer en slags deadline. Samtidig er det jo også tydelig at det ligger en forventning om at «noe» skal skje før den tid. Det skal pågå et arbeid også i årene som kommer, slår Haug fast.
Ikke bærekraftig med to institutt
Det koster penger for universitetet å ta tiden i bruk. Universitetsavisa avslørte i februar at konflikten hittil har kostet NTNU over 18 millioner kroner. Årlig må NTNU fortsatt ut med 2,8 millioner kroner for å drive to institutter isteden for ett.
Rektor er i sin instilling til styret klar på at dagens situasjon med to institutt ikke kan opprettholdes.
«En videreføring av to institutter vil innebære varige merkostnader,og vil ikke være bærekraftig verken faglig eller økonomisk. En fortsatt deling i to institutter vil i neste omgang kunne gå på bekostning av den faglige bredden på HF.», heter det.
«Rektor forventer derfor at historiemiljøet på HF samles på sikt, og at historiemiljøene må forberede seg og delta aktivt i forberedelsene av at ny organisering trer i kraft.» fortsetter rektor i sin redegjørelse.
Instituttledere forsktige optimister
Instituttleder Hatlen er forsiktig optimistisk av retningen utviklingen har tatt på instituttet i det siste.
- Vi skal ha respekt for alvoret av en slik konflikt, så spådommer og lovnader skal jeg være forsiktig med – men jeg er optimist av to årsaker – det første er at begge instituttene har bidratt konstruktivt og godt i gjenopprettingsarbeidet, noe som har medført gode revisjoner av våre felles utdanninger, og det andre er at vi har sett en veldig fin utvikling spesielt de siste to årene, sier Hatlen.
I likhet med sin kollega ved det andre historieinstituttet, er Haug forsiktig med å si noe sikkert om den eventuelle samlingen kan gjennomføres forsvarlig til fristen rektor setter.
- Jeg håper at man har klart å komme så langt at verken UA eller andre i 2029-30 er spesielt opptatt av dette spørsmålet. Men jeg har ikke noe svar utover at vi etter beste evne må forsøke å svare ut forventingen om en hensiktsmessig organisering før flyttelasset går ned til Gløshaugen. Vi har allerede gjort en del arbeid, men det ligger jo i kortene at det ikke er uproblematisk, forteller Haug.
IHK skårer lavt på enkelte punkter
Også i rapporten fra gjenoppretningsarbeidet pekes det på en enighet ved instituttene om at en samling må skje på sikt. Samtidig viser tall fra den siste arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU at det er et gap mellom hvor fornøyde de ansatte ved de to instituttene er.
Ansatte ved Instittutt for moderne samfunnshistorie er stadig mer fornøyde. Ansatte ved Institutt for historiske og klassiske studier gjør det bedre på enkelte punkter, men dårligere på andre.
Hatlen peker på at tallene likevel taler for at de ansatte ved IHK har et godt arbeidsmiljø. Spesielt kollegaene imellom.
- Jeg tenker at ansatte har gitt uttrykk for at det er et veldig godt arbeidsmiljø mellom ansatte – på temaene «Oss og kollegene» og «Samspill og støtte» scorer vi godt og bedre enn for to år siden, poengterer Hatlen.
Mange nye ansatte som ikke har forhold til konflikten
Samtidig gjør instituttet det dårligere når det kommer til medvirkning og mulighet til å påvirke driften av instituttet. Hatlen anerkjenner det også.
- Vi har skåret lavt på andre områder, så der må vi i ledergruppa snu oss rundt og finne bedre løsninger enn vi har fått til så langt. De ansatte har gitt konstruktive og gode forslag til hvordan vi kan forbedre oss, så i denne sammenhengen ser jeg egentlig bare frem til å utvikle IHK videre sammen med kollegiet her. Det er jo bare positivt at IMS har lyktes godt, da er det jo noen i nærheten vi kan lære av, konkluderer Hatlen.
Haug ønsker ikke å sammenligne de to instituttene, men sier seg heller fornøyd med at hans eget institutt gjør det godt på de siste målingene.
- Jeg registrerer at det er en forskjell, men jeg kan bare svare for eget institutt. Vi er selvsagt kjempefornøyde med vårt resultat, noe annet ville jo være rart. Men jeg er først og fremst fornøyd fordi den viser at vi har klart å opprettholde det som var vårt viktigste oppfølgingsmål fra forrige ARK – nemlig å bevare et godt arbeidsmiljø hvor de aller fleste trives og har det bra. Det er mange nye ansatte ved instituttet siden forrige ARK, og de har ikke noe forhold til konflikten, sier han.
Skal omorganisere hele fakultetet
Det rektor legger opp til i styrepapirene til torsdagens møte betyr en ny fase i gjennopprettingsarbeidet. En fase der organiseringen forenkles og i større grad blir en del av instituttenes daglige drift.
Samtidig jobber også hele NTNUs humanistiske fakultet med å omorganisere. Det er generelt store forskjeller i størrelse og økonomi hos de ulike insituttene ved fakultetet. Dekanen har tidligere forespeilet at fakultetet bør gå fra sju institutt til fire eller fem.
Dette utvalget skal også vektlegge evalueringsrapporten etter gjenopprettingsprosjektet.
Rapporten fra arbeidsgruppen legges ut til høring i organisasjonen fra etter påske og med svarfrist 16. mai. Her vil både institutt og enkeltpersoner kunne levere høringsinnspill. Planen er at strukturen ved humanisitisk fakultet skal opp for NTNUs styre i september i år. Da vil man få vite mer om hvordan både historieinstiuttene og fakultetet som helhet kan se ut framover.
Relevante metoder for å håndtere tunge NTNU-konflikter
Rektor legger i historie-saken også opp til at saken er et viktig læringspunkt for universitetet.
«NTNU har i de senere årene opplevd flere tunge og krevende arbeidsmiljøkonflikter. Det er derfor behov for å finne nye metoder og tiltak for å håndtere konflikt- og arbeidsmiljøsaker.», står det i sakspapirene.
Rektor slår fast at suksessene fra gjenoppretningsarbeidet, altså at ting nå er på bedringens vei og at ansatte har et forsvarlig miljø, har overførbarhet til resten av NTNU.
«Evalueringen beskriver og vurderer de verktøyene og metodene som er brukt i gjenopprettingsarbeidet på HF, stikkordsmessig oppsummert: Forsterket medvirkning, tilrettelagte og strukturerte arenaer, bruke nødvendig tid, ikke fordele skyld. Dette er relevante metoder og verktøy for å håndtere dype konflikter, for å snu retningen når konflikten eskalerer i den såkalte konflikttrappa.», slår rektor fast i styrepapirene.
