ntnu og økonomien

- ILU er ikke i krise. Vi har tatt grep

Mangel på transparens og medvirkning samt innretning på sparetiltakene ble tematisert da styret ved Institutt for lærerutdanning diskuterte sparetiltak i dag torsdag.

Instituttlederen og sparegrisen. Ingfrid Thowsen konstaterer at sparegrisen er tom, og forklarer og begrunner sparetiltakene.
Publisert Sist oppdatert

Punktet på dagsordenen var «Virksomhetsrapportering 2. tertial og økonomi: status og tiltak.» Dermed fikk instituttstyret anledning til å diskutere de inngripende sparetiltakene som ble introdusert nylig og gjort gjeldende fra 4. september. Bakgrunnen er at SU-fakultetet må spare 28 millioner innen utgangen av året. ILU er med sine 500 ansatte like stort som de øvrige instituttene til sammen, og tiltakene her veier tungt i fakultetets evne til å nå spareambisjonene.

- Det er veldig spesielt å ha UA på bakerste benk, kommenterte instituttleder Ingfrid Thowsen da hun innledet møtepunktet.

- Jeg vil ikke si at vi er et kriserammet institutt, sa hun, med henvisning til UAs oppslag nylig. Instituttlederen viste til at hele UH-sektoren er i en krevende situasjon. Dette har virkninger på alle nivåer i sektoren

Krevende situasjon

- Vi ved ILU er i en krevende situasjon. Vi tar grep. Så måtte vi ty til krevende sparetiltak i høst, fordi vi fikk kravene om innsparing fra fakultetet, sa Thowsen.

Hun medga at tiltakene er blitt tatt imot på ulikt vis. Noen har sagt at det er greit, andre er blitt sinte, atter andre har nøyd seg med å konstatere tingenes tilstand.

Størst institutt: Støre konsekvenser. Hans Martin Øverkil peker på ILU og forklarer.

Instituttlederen var også innom tiltak som er skjermet.

- Det er et måt at vi skal få økt tilslag fra Horisont Europa, poengterte Thowsen. Hun viste til at Forskningsrådets budsjett er redusert. Det innebærer færre søknader som må holde høyere kvalitet.

Knekkpunktet er her

Etter Thowsens innledning fikk økonomiansvarlig Hans Martin Øverkil ved fakultetsadministrasjonen i oppdrag om å redegjøre for de økonomiske prosessgangene ved institutt, fakultet og universitet. Han viste og forklarte hvordan pengestrømmen går via fakultet til instituttene. De pengene passerer fakultetsnivå relativt ubeskåret, ifølge Øverkil, noe som innebærer at når kuttene kommer, passerer de på tilsvarende vis.

Mari Nygård og Unni Eikeseth stlite kritiske spårsmål omkring transparens og medvirkning, som de begge mente det har skortet på i spareprosessen ved instituttet.

Og nå er det andre tider.

- Knekkpunktet har kommet, slo Øverkil fast.

Dermed er det viktig å sette inn umiddelbare tiltak. Det er viktig ‘å ikke havne i grøfta’.

Medvirkning og motivasjon

Av de tre representantene for de fast vitenskapelige ansatte, Unni Eikeseth Per Esben Svelstad og Mari Nygård, tok Eikeseth ordet først.

- Vi har full forståelse for at det ikke er lett å manøvrere i en slik situasjon. Men det må påpekes at det ikke har vært medvirkning når sparetiltakene er blitt besluttet. Har dere vurdert motivasjonen til de ansatte når dere besluttet tiltakene, og har dere vurdert andre tiltak? Ville Eikeseth vite.

Instituttlederen svarte at man hadde to valg, hvor å kutte i antall stillinger var ett. Det ville hun som leder ikke. Thowsen kommenterte videre at annuum ikke er tatt helt bort, men ble stanset fra den fjerde september.

- Jeg skjønner at noen blir demotiverte, at noen blir skuffet. Vi må tenke langsiktig, sa hun og viste til at å komme i en balanse innen år 2027 er den langsiktige ambisjonen.

Sunniva Saksvik, representant for de teknisk-administrativt ansatte, ville også gjerne vite hvorvidt andre sparetiltak var blitt vurdert, som kutt i bruk av eksterne sensorer og digital avvikling av eksamener.

Transparens

Svelstad uttrykte i likhet med Eikeseth forståelse for at situasjonen er utfordrende. Det er lett å kritisere det som er gjort, men han skjønte at ledelsen måtte handle raskt.

- Det jeg lurer på, er om dere har tenkt på arbeidsmiljøet oppi alt dette, sa han, og uttrykte skepsis til hvor vidt ledelsen har tenkt på forankring i organisasjonen ved ytterligere innstramninger.

- Jeg savner mer transparens med hensyn til prioriteringene som er gjort, sa Svelstad. Han la til at han er svært skeptisk til digital praksis.

- Jeg tror det er veldig viktig å reise ut og møte studentene der ute, sa han.

Skummel graf. Det skraverte feltet representerer avvik mellom budsjett og resultat. - Vi vil ikke havne i grøfta, kommenterte Øverkil.

Mari Nygård, den tredje av de vitenskapelig ansattes representanter, kommenterte at ansatte overfor henne har uttrykt forståelse for situasjonen og nødvendigheten av å iverksette tiltak.

- Men folk reagerer på at tiltakene kom så raskt, og var preget av så lite transparens, sa Nygård.

Reaksjonene gjelder særlig stansen i annuum, la hun til. Sammen med Eikeseth ba Nygård om å få følgende inn følgende protokolltilførsel:

«Inndragelser av driftsmidler som annuum og småforsk midt i året er uheldig fordi det hindrer forutsigbarhet i den faglige aktiviteten og slår skjevt ut i personalet. 

Styret ber ledelsen om å gi ansatte mulighet for medvirkning ved vurdering av framtidige sparetiltak, så langt det er mulig.»

Tilførselen ble vedtatt enstemming i styret.