Mangel på transparens og medvirkning samt innretning på sparetiltakene ble tematisert da styret ved Institutt for lærerutdanning diskuterte sparetiltak i dag torsdag.
Instituttlederen og sparegrisen. Ingfrid Thowsen konstaterer at sparegrisen er tom, og forklarer og begrunner sparetiltakene.Foto: Tore Oksholen
Punktet på dagsordenen var «Virksomhetsrapportering
2. tertial og økonomi: status og tiltak.» Dermed fikk instituttstyret anledning
til å diskutere de inngripende sparetiltakene som ble introdusert nylig og gjort
gjeldende fra 4. september. Bakgrunnen er at SU-fakultetet må spare 28 millioner
innen utgangen av året. ILU er med sine 500 ansatte like stort som de øvrige
instituttene til sammen, og tiltakene her veier tungt i fakultetets evne til å
nå spareambisjonene.
- Det er veldig spesielt å ha UA
på bakerste benk, kommenterte instituttleder Ingfrid Thowsen da hun innledet møtepunktet.
- Jeg vil ikke si at vi er et
kriserammet institutt, sa hun, med henvisning til UAs oppslag nylig. Instituttlederen
viste til at hele UH-sektoren er i en krevende situasjon. Dette har virkninger
på alle nivåer i sektoren
- Vi ved ILU er i en krevende
situasjon. Vi tar grep. Så måtte vi ty til krevende sparetiltak i høst, fordi
vi fikk kravene om innsparing fra fakultetet, sa Thowsen.
Hun medga at tiltakene er blitt
tatt imot på ulikt vis. Noen har sagt at det er greit, andre er blitt sinte,
atter andre har nøyd seg med å konstatere tingenes tilstand.
Instituttlederen var også innom tiltak
som er skjermet.
- Det er et måt at vi skal få
økt tilslag fra Horisont Europa, poengterte Thowsen. Hun viste til at
Forskningsrådets budsjett er redusert. Det innebærer færre søknader som må
holde høyere kvalitet.
Knekkpunktet er her
Etter Thowsens innledning fikk
økonomiansvarlig Hans Martin Øverkil ved fakultetsadministrasjonen i oppdrag om
å redegjøre for de økonomiske prosessgangene ved institutt, fakultet og universitet.
Han viste og forklarte hvordan pengestrømmen går via fakultet til instituttene.
De pengene passerer fakultetsnivå relativt ubeskåret, ifølge Øverkil, noe som
innebærer at når kuttene kommer, passerer de på tilsvarende vis.
Og nå er det andre tider.
- Knekkpunktet har kommet, slo Øverkil fast.
Dermed er det viktig å sette inn
umiddelbare tiltak. Det er viktig ‘å ikke havne i grøfta’.
Medvirkning og motivasjon
Av de tre representantene for de
fast vitenskapelige ansatte, Unni Eikeseth Per Esben Svelstad og Mari Nygård, tok
Eikeseth ordet først.
- Vi har full forståelse for at
det ikke er lett å manøvrere i en slik situasjon. Men det må påpekes at det
ikke har vært medvirkning når sparetiltakene er blitt besluttet. Har dere
vurdert motivasjonen til de ansatte når dere besluttet tiltakene, og har dere
vurdert andre tiltak? Ville Eikeseth vite.
Instituttlederen svarte at man
hadde to valg, hvor å kutte i antall stillinger var ett. Det ville hun som
leder ikke. Thowsen kommenterte videre at annuum ikke er tatt helt bort, men
ble stanset fra den fjerde september.
- Jeg skjønner at noen blir
demotiverte, at noen blir skuffet. Vi må tenke langsiktig, sa hun og viste til
at å komme i en balanse innen år 2027 er den langsiktige ambisjonen.
Sunniva Saksvik, representant
for de teknisk-administrativt ansatte, ville også gjerne vite hvorvidt andre sparetiltak
var blitt vurdert, som kutt i bruk av eksterne sensorer og digital avvikling av
eksamener.
Transparens
Svelstad uttrykte i likhet med
Eikeseth forståelse for at situasjonen er utfordrende. Det er lett å kritisere
det som er gjort, men han skjønte at ledelsen måtte handle raskt.
- Det jeg lurer på, er om dere
har tenkt på arbeidsmiljøet oppi alt dette, sa han, og uttrykte skepsis til
hvor vidt ledelsen har tenkt på forankring i organisasjonen ved ytterligere innstramninger.
- Jeg savner mer transparens med
hensyn til prioriteringene som er gjort, sa Svelstad. Han la til at han er
svært skeptisk til digital praksis.
- Jeg tror det er veldig viktig
å reise ut og møte studentene der ute, sa han.
Mari Nygård, den tredje av de
vitenskapelig ansattes representanter, kommenterte at ansatte overfor henne har
uttrykt forståelse for situasjonen og nødvendigheten av å iverksette tiltak.
- Men folk reagerer på at
tiltakene kom så raskt, og var preget av så lite transparens, sa Nygård.
Reaksjonene gjelder særlig
stansen i annuum, la hun til. Sammen med Eikeseth ba Nygård om å få følgende inn følgende protokolltilførsel:
«Inndragelser av driftsmidler som annuum og småforsk midt i året er uheldig fordi det hindrer forutsigbarhet i den faglige aktiviteten og slår skjevt ut i personalet.
Styret ber ledelsen om å gi ansatte mulighet for medvirkning ved vurdering av framtidige sparetiltak, så langt det er mulig.»