Ytring
Tilliten til fakultetsledelsen er tapt
Hvordan skal det filosofiske fagmiljøet i Trondheim få bedre kjønnsbalanse når kvinner ikke engang får muligheten til å søke?
Kvinnenettverket i filosofi, her illustrert ved bygget Låven på Dragvoll, stiller seg kritisk til at den mannlige instituttlederen ved instituttet fikk fast stilling uten å måtte søke på den.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Den 23. oktober sprakk nyheten om at Det humanistiske fakultet (HF) har kalt to instituttledere til faste vitenskapelige stillinger som førsteamanuensiser: Karl Erik Haug ved Institutt for moderne samfunnshistorie og Heine A. Holmen ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR). Stillingene trer i kraft fra det tidspunktet de slutter å være instituttledere, og kommer som erstatning for avganger innen historie og filosofi i årene som kommer. I denne kronikken vil vi, som er medlemmer av kvinnenettverket ved IFR, kun kommentere den siste ansettelsen.
Holmen sitter som instituttleder til 2025. Etter dette tiltrer han altså en fast vitenskapelig stilling. Dekan Anne Kristine Børresen sier til Universitetsavisa at ønsket om å beholde Holmen i lederstilling har veid tyngre enn prinsippet om åpen konkurranse i dette tilfellet. Hun sier at han gjør en god jobb for instituttet han leder, og at fakultetet har ønsket å unngå å miste viktig kompetanse. Men lederkompetanse bør ikke være det avgjørende når det skal ansettes i vitenskapelige stillinger. Vi stiller også spørsmål ved hvorvidt fakultetsledelsen har vurdert lederkompetansen det her er snakk om skikkelig. De ansatte ved instituttet har ikke blitt bedt om å gi noen vurdering av Holmen som leder. Det er som Børresens medarbeider Holmen har blitt vurdert, og her slutter vi oss til bekymringen fra Forskerforbundet om at ledere får særbehandling fra høyere hold.
Kallelsen av Holmen skjer på et tidspunkt hvor NTNU går trangere økonomiske tider i møte. Det meldes at så mye som 600 stillinger kan forsvinne. Det innebærer trolig at det vil utlyses få nye stillinger på vårt institutt i årene som kommer, og at det neppe vil bli slik at alle stillingene til de som skal gå av med pensjon de neste årene videreføres. At en av disse har blitt besatt uten åpen konkurranse og tilsynelatende uten noen form for fagfellevurdering av vitenskapelige og pedagogiske meritter, er alvorlig. En instituttleder har også høyere lønn enn en gjennomsnittlig vitenskapelig ansatt. Dersom Holmen tar med seg sin nåværende lønn over i ny stilling, vil instituttets lønnsbyrde bli høyere enn det den sannsynligvis ville vært om noen andre ble ansatt. Dette er også et perspektiv det er verdt å ta med seg når instituttet må spare.
Et graverende bakteppe er kjønnsperspektivet i denne saken. De siste årene har det blitt foretatt flere ansettelser som har bidratt til å sementere en allerede dårlig kjønnsbalanse på instituttet. For de som trenger en påminner: I 2019 lyste NTNU ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn. I 2021 ble Holmen ansatt som instituttleder over en intern kvinnelig søker med mer ledererfaring.
Det kom sterke reaksjoner fra studentmiljøet på ansettelsen av de ti mennene. I en rapport som ble utarbeidet i etterkant av ansettelsen, konkluderte et utvalg ledet av Vivian Anette Lagesen med at« disse problemstillingene har blitt nedprioritert av ledelsen på NTNU over lang tid». Når det gjelder ansettelsen av instituttleder i 2021, skrev kvinnenettverket et åpent brev til fakultetsstyret, hvor vi ba om revurdering av ansettelsen.
I fakultetsledelsens tilsvar på disse reaksjonene har vi blitt fortalt at «likestilling og mangfold er med oss hele tida», som tidligere leder av fakultetsstyret Kjersti Fløttum formulerte det. Vi har fått beskjed om at kjønnsperspektivet har vært systematisk jobbet med siden ansettelsesrunden i 2019. Om ansettelsen av de ti mennene, har dekan Børresen uttalt at hun «ber om å bli trodd på at dette er en sak vi ønsker å lære av og komme til bunns i.» Vi har blitt oppfordret til å ha tillit til at fakultetsledelsen gjør det de kan for å rette opp i og bedre situasjonen.
Riktignok har det blitt ansatt flere kvinner på filosofi siden 2019. Men flere av de fast kvinnelige ansatte vil gå av med pensjon de neste årene, uten at nye stillinger nødvendigvis vil utlyses, noe som vil forverre kjønnsubalansen ytterligere. Av 28 fast vitenskapelige ansatte på filosofi, er kun 7 kvinner, hvilket er 25%. Situasjonen for filosofi er prekær også fordi flere av disse er kjøpt ut på prosjekter, mens de resterende må fagstudentene dele med exphil ved Norges største universitet. En av grunnene til at kjønnsbalanse er viktig er nettopp at studentene trenger mangfold blant underviserne. Vi har altså fortsatt en lang vei å gå, men ledelsen går i feil vei. Fast ansettelse av en mannlig kandidat uten konkurranse får langvarige konsekvenser for instituttets kompetansefelt og kjønnsbalanse, i tillegg til at det skaper en vond signaleffekt.
Det er mange som jobber hardt for å kvalifisere seg til en fast vitenskapelig stilling ved IFR, inkludert mange kvinner i midlertidige stillinger ved instituttet. Mange av disse kan vise til publikasjoner i prestisjefylte, internasjonale tidsskrifter, siteringer, priser, tildeling av ekstern finansiering og prosjektledelse. Om stillingen Holmen nå har fått, hadde blitt utlyst, er det selvfølgelig vanskelig å vite hva utfallet ville vært, men det kan i alle fall ikke utelukkes at NTNU har gått glipp av viktig faglig kompetanse ved å ikke la disse personene konkurrere om fast jobb. Det ser heller ikke ut til å ha blitt gjort noen vurdering av hva slags faglig kompetanse IFR vil trenge i årene som kommer, og hvilke fagmiljøer det er strategisk å styrke.
En beskjed fra spesielt de unge kvinnene som står bak dette brevet og som prøver å kvalifisere seg til faste stillinger i fremtiden: Det er nedslående og opprørende å gang på gang få bekreftet at anstrengelsene våre trolig ikke vil føre frem. Det er ikke rart at mange av oss forlater faget og akademia. Fra de kvinnelige studentene som inngår i nettverket vårt: Denne beslutningen er i direkte synsfelt for oss som skal vurdere en videre akademisk karriere. Vi som studenter er vitne til kontinuerlig svikt fra ledelsen overfor våre veiledere, undervisere og representanter. Resultatet er ikke bare mange som forlater faget og akademia; det er mange som ikke våger å prøve seg en gang.
Når en mann atter en gang ansettes fremfor en kvinne under dekan Børresens ledelse og i en så lite transparent prosess, er det ikke lenger mulig for oss å ha tillit til at fakultetet tar kjønnsbalansen ved vårt institutt på alvor.
