Åpent brev: Hei rektor!

I et auditorium på Institutt for lærerutdanning (ILU), onsdag 30. oktober 2024, var et solid fagmiljø samlet til personalmøte. Jeg ville forsøke meg på dialog med deg, men det var satt av lite tid til spørsmål fra forsamlingen før du måtte gå. Jeg, Yvonne Albrigtsen, universitetslektor i norsk, har spørsmål om verdigrunnlaget til øverste ledelse ved NTNU. 

Vi er nødt til å forstå hverandre og akkurat det her med tid er vesentlig. Kairos flyr fort forbi, og alle som kjenner til den greske guden Kairos vet at han kun har hår i pannen, at skallen ellers er blank og glatt, og at det gjelder å gripe fatt i håret i akkurat riktig øyeblikk, hvis man vil få tak i ham. 

- Vi har snakket mye om tall, men nå må vi snakke om følelser

På ILU har vi et solid fagmiljø, et tverrfaglig fellesskap. Mitt virke er i humanistiske fag. Etter utdanningen min fra Dragvoll, har jeg i et tiår undervist i historie, samfunnskunnskap og norsk i videregående skole. I disse årene har samtidig bedriftstekningen fått fotfeste i det offentlige, i både utdanning og helse, noe som fungerer svært dårlig. Aktuelle stikkord er Helseplattformen, ILU og MH-fakultetet. 

Det er også en ytre påført kunnskapskrise for de myke fagene i norsk skole. Historie, filosofi, kultur og språk, taper for tidspress og overflatestrategier. I tillegg legges skoler ned. Færre vil bli lærere. Inntoget av det digitale i skolen, med næringslivet som pådriver, har gjort noe med konsentrasjon og dybdelæring. Det er vårt ansvar.

Utfordringen har for alvor beveget seg videre til akademia. Det er krevende å lese pensum, nettopp fordi selve lesingen er i en utsatt posisjon. KI gjør at vi kan skrive tekster, uten å gå i dialog med kunnskapsgrunnlaget i dybden. Lærerstudentene er fremtidens kunnskapsbærere og de skal blant annet undervise om kritisk tenkning. 

Ytring

Oppsigelse etter stollekmetoden

Vi kan ikke bare være opptatt av hvordan vi stadig skal få til mer engasjert undervisning, eller tilpasse eksamen bort fra det skriftlige. Disse problemstillingene henger sammen med samfunnsutviklingen, hvor humanistiske verdier må være vårt kompass, men akkurat nå er vi i en økonomisk og teknologisk boble. En ideologisk tåke omgir oss.

I alt dette lurer jeg på hva som er verdigrunnlaget til øverste leder. Hvem ivaretar helheten når studenttallene går ned? Hvem ivaretar humaniora, velferdsstaten og akademisk frihet? Vårt fagmiljø skal bygges ned, samtidig som det for eksempel ansettes en ny prorektor som går for en mer bærekraftig og digital fremtid. Hvem tror at klima- og naturkrisen kun kan løses av mer næringslivssamarbeid og ny teknologi? Kairos sitter på lur for lederne i vår tid. Gode ledere griper dette historiske øyeblikket. De viser oss sine ambisjoner og tilbake får de tillit.

I det solide fagmiljøet på ILU har vi et brennende engasjement. Jeg legger merke til at øverste ledelse stryker næringslivet med håret i Khrono og Universitetsavisa. Med dette som bakteppe lurer jeg på hva dere egentlig mener om lærerutdanningen på Norges største universitet, om dere enige i at skole og utdanning er demokratisering, og ikke først og fremst styrt av tilbud og etterspørsel. 

Slo fast at oppsigelsene kan rettes mot få, det skaper uro

I over én måned har vi på ILU kjent på at 15 stykker på spesifikke fagseksjoner skal sies opp, og lokal ledelse har formidlet en «bestilling», legg merke til økonomispråket, en bestilling fra dekan om at vi skal medvirke på en bemanningsplan. En plan hvor flere av oss altså ikke passer inn. Såkalt medvirkning. Etter spørsmål på hvorvidt arbeidsmiljøloven blir fulgt, og om alle steiner er snudd internt, ble det på personalmøtet sagt at situasjonen må settes litt på pause. Det kom deretter flere spørsmål rundt hva det vil innebære i praksis.

Her fra ILU har jeg fått med meg at visjonen vår «Kunnskap for en bedre verden» kanskje er passé til neste år, at du ønsker innspill fra oss ansatte, men mitt andre spørsmål og det jeg kanskje lurer aller mest på er: hvilke verdier og kunnskapssyn vil rektor selv gå i bresjen for?