Halvparten sier de ikke kan godt nok norsk etter endt kurs

Hvor godt opplever forskere fra andre språkområder enn de skandinaviske at de behersker norsk? Forskergruppa VocLex ved Institutt for språk og litteratur sendte ut spørreskjema til alle ansatte ved NTNU for å undersøke språkpraksiser, holdninger og erfaringer blant internasjonalt ansatte. 

Bakteppet er at kravet til å beherske norsk muntlig som skriftlig er skjerpet av myndighetene, sist ved å forskriftsfeste krav til norskkompetanse for utenlandske ansatte.

Er skeptisk til krav om 15 studiepoeng i norsk

En forklaring på at annenhver fast ansatt fra ikke-skandinavisk språkområder ikke synes de er blitt gode nok i norsk språk etter endt kurs, skyldes at kurset man er kontraktfestet til å følge ikke gir tilstrekkelig kompetanse, ifølge forskergruppas rapport.

Rapporten ble presentert av førsteamanuensis Nicole Busby under språkkonferansen Må alle snakke norsk? onsdag denne uka. Her utvekslet et knippe utenlandske forskere sine erfaringer med det norske språket i en panelsamtale.

De fleste går på kurs

- Det er tydelig at flertallet av internasjonalt ansatte tar formelle norskkurs og er motiverte for å lære norsk, enten de er fast ansatt med språkkrav i kontrakten, eller midlertidig ansatt, skriver forskerne i sin oppsummering.

Funnene tyder ikke på at utfordringer når det gjelder norskkunnskaper kommer av at internasjonale ansatte ikke er villige til å lære eller ikke oppfatter norsk som viktig, anføres det.

Mener to år er for kort tid til å lære seg norsk

Forskergruppas spørreskjema ble besvart av 317 ansatte i vitenskapelig stillinger med et ikke-skandinavisk språk som morsmål. Den viser at det store flertallet av deltakerne rapporterer å ha gjennomført en form for formell opplæring i norsk som andrespråk. 92 prosent av de fast ansatte og 69 prosent av de midlertidig ansatte rapporterer å ha tatt norskkurs i større eller mindre grad.

Blant fast ansatte rapporterer kun 8 prosent at de ikke har hatt noen formell opplæring i norsk, og en del av disse har nylig ankommet Norge. Denne prosentandelen er høyere for midlertidig ansatte (31 prosent), selv om det er verdt å merke seg at mange midlertidig ansatte som deltok kun har vært i Norge i kort tid.

Kursene i Norsk for utlendinger (NFUT) ved NTNU er de vanligste kursene, og 67 prosent av fast ansatte og 56 prosent av midlertidig ansatte oppgir at de har tatt disse kursene. 

Gjennomgående tyder resultatene på at motivasjonen for å lære norsk er ganske sterk i alle grupper. Majoriteten, 58 prosent, opplever også at kollegaer er støttende når det gjelder å lære norsk. Den gruppen som opplever sterkest støtte for å lære norsk, er de som har vært i Norge i færre enn tre år.

Unngår møter på norsk

Samtidig svarer nesten halvparten at de unngår møter hvis de vet at de vil være på norsk.

Bruken av norsk versus engelsk på arbeidsplassen varierer: «I am the only foreigner in my fagseksjon, and everything is conducted in Norwegian. Almost everyone I meet would prefer to speak Norwegian with me,» kommenterer en respondent.

En annen skriver at «The work environment is international». There is no real option to have a language choice other than English since not everyone can speak Norwegian.»

Flere ansatte kommenterer at NTNUs språkpraksis kan oppleves som diskriminerende og ekskluderende: «While I totally endorse learning Norwegian etc., it means de facto that foreigners will remain second-rank citizens of the academic community many years after their arrival at NTNU,» skriver én. 

En annen respondent beskriver utfordringen slik: «I feel incompetent that in every conversation I have to start with «Is it ok if I do it in English?'»

Kim, ka, hæ, veititj, kossen, løye, håkkesom

Respondentene ble spurt om hva de føler er det vanskeligste når de har problemer med å forstå norsk. Svarene viser tydelig at det er det å forstå muntlig språk som er vanskeligst, særlig ukjente dialekter og at folk snakker for fort.

Deltakerne oppgir mindre problemer med formelt enn uformelt muntlig språk: «One of the main issue[s] with language practice in the workplace for me as a foreigner is the fact that people are not using a 'standard' Norwegian in the workplace but often use strong dialects and accents, which makes it very difficult to understand even if one feels comfortable with speaking the Norwegian we learn at the level 3 Norwegian course at NTNU.»

Kommentarene vitner også om delte meninger om bruk av norsk med nye internasjonale ansatte. Noen kommenterer at de setter pris på kolleger som gjør et poeng av å bruke så mye norsk som mulig med dem, mens andre oppfatter dette som at de «nekter å bruke engelsk» og endatil at norsk brukes for å påføre skam.