Aasland tilbake 25 år etter hun gikk av: - Håper hun ikke har glemt sine kampsaker

Det er 25 år siden sist gang Sigrun Aasland var på landsmøtet til studentbevegelsen. Den gangen het det Norsk studentunion og Aasland var der for å gå av etter et år i sjefsstolen.

Ny leder og studentberedskap på helgens agenda

Siden den gang har hun klatret rangstigen, realisert studentpolitikerens våte drøm og Norges mektigste student har blitt studentenes minister. 

- Sultne studenter studerer dårlig, sa hun i 1999.  Akkurat det budskapet har hun fått på et bilde fra tiden fra NSO. Budskapet står hun fortsatt for i 2025.

Beskjedene til studentene var blant annet at regjeringen skjønner at studentene nå har dårligere råd. Studiestøtten har gått opp under Ap, men å knytte det til grunnbeløpet som studentene vil, det må de eventuelt vurdere på landsmøte.

- Jobber med innretningen

Så at hun er mer opptatt av verden enn sine forgjengere, så for all del reis ut i verden. Samtidig så kunne hun ikke gi studentene svaret mange ønsket om skolepenger utenfor EU/EØS.

- Den ble innført fordi andre land også har en lignende avgift. Så er også levekostnadene veldig høye i Norge, som gjør at det blir veldig dyrt. Vi skal ikke fjerne avgiften, for vi vil ikke at vi skal få studenter bare fordi det er gratis. Men vi skal heller ikke prise oss ut. Så vi vil la universitetene i større grad sette prisen selv, svarte Aasland på et spørsmål.

Det har gått en uke siden hun først la fram at de vil gjøre noe med studieavgiften. Der det beryktede norskravet kunne fjernes på direkten, er det klart at det samme skjer ikke her.

- Den nøyaktige innretningen jobber vi med. Nå har vi jobbet med dette i bare seks uker så vi jobber ganske fort, men det tar litt tid å finne de gode løsningene. Hva vi kan gjøre innenfor dagens lovverk og hva må vi eventuelt legge frem og endre igjen, sier hun til Universitetsavisa etter møtet.

Hun skisserer en slags totrinnsløsning. I første omgang noen unntak fra loven. Aasland peker på at det som skal vedtas i Stortinget denne perioden må gjøres unna neste uke. 

- Det tar tid å endre en lov. Vi skal forsøke å være raske, men det kan hende vi må ha noen reserveløsninger først, peker Aasland på.

Fint med innspill fra forgjengeren

I uka siden hun la fram endringene har hun også fått litt innspill fra forgjengeren. Oddmund Hoel synes det var både lite nytt og at det ikke er fornuftig å reversere norskkravet. Tross at det er populært i sektoren. Aasland synes det er bare fint at forgjengeren fortsatt er å finne i kulissene.

Oddmund Hoel: - Målet var ikke å bli populær i sektoren

- Vi er jo enige om det er gjort et godt forarbeid, og vi er jo enige om de store linjene i den meldingen. Oddmund Hoel og jeg er også helt enige i at norsk fagspråk er viktig å ta vare på. Så har vi funnet ut at dette virkemiddelet med norskkrav ikke var det mest effektive, sier Aasland.

Som hun selv peker på er det ingenting som er fiks ferdig i en stortingsmelding. 

- Virkelighetsbeskrivelsen har endret seg raskt de siste månedene og det viktigste i denne meldingen er prosessene. Pengene er budsjettspørsmål og virkelighetsbeskrivelser er mange måter det viktigste med en stortingsmelding.

- Ambisjoner må også følges opp med ressurser

Fra en leder til en annen

Dagens studentleder Kaja Hovdenak synes det er bra at ministeren stiller opp foran studentrepresentantene og svarer på spørsmål. Hun synes også ministeren har en del gode svar å gi.

- Det er bra at de gjør systemet mer internasjonalt igjen. Samtidig så er det riktig som landsmøtet sier, at skolepengene må fjernes helt. Forhåpentligvis så kan vi en dag gjenreise gratisprinsippet, sier hun.

- Føler du litt ekstra fellesskap med en gammel leder for NSU?

- Det er jo litt stas at en tidligere leder av studentbevegelsen nå er i statsrådsposten. Så håper jeg at hun ikke har glemt de viktige kampsakene som hun selv stod i bresjen for, slår Hovdenak fast.