Ytring
Klima: hvem bærer «ansvaret» for volden?
Vi akademikere har en uskreven regel som sier at vi ikke skal spille på følelser – og vi skal under ingen omstendigheter skremme folk.
Per Arne Bjørkum mener forskere har en plikt til å ikke skremme unødvendig.
Foto: Inge Haga
I Debatten (NRK 25.11.2022) fikk vi oppleve en miljøaktivist som var blitt så desperat at han var villige til å ty til vold for å stoppe produksjonen av olje og gass.
Rasmus Hansson (MDG) tok klar avstand fra all bruk av vold, men viste forståelse for frustrasjonen da han, i et forsøk på å sette temaet inn i den rette sammenhengen, gjorde oss oppmerksom på at vi går mot en «kokende fremtid». Implisitt, det står liv - som i krig.
Det står imildertid ikke noe i IPCC sine fagrapporter om at kloden kommer til å koke eller at sivilisasjonen står på spill. Eller at vi er inne i eller går mot en klimakrise.
Derimot har noen klimaforskere, på privat initiativ, gått mye lengre og fortalt at de er svært bekymret for fremtiden. Hos noen har det utviklet seg til en sykelig angst. 25% av ungdommene sier også at de har et angstfylt forhold til klima.
Det er kanskje ikke så lett for utenforstående å skjønne at naturvitere kan la seg overveldet av følelser, men det skjer. Akademia har imidlertid lært seg å overse dem i sitt faglige arbeid, men når noen går til media med sine kvaler, bør de irettesettes. Umiddelbart. Og utvetydig. Vi akademikere har nemlig en uskreven regel som sier at vi ikke skal spille på følelser – og vi skal under ingen omstendigheter skremme folk.
Hansson, og klimaaktivister (jf. Debatten), har åpenbart blitt skremt. FNs generalsekretær òg. Hansson, og klimaaktivister, bruker Guterres som sannhetsvitne, men Guterres er ikke klimaforsker. Han burde derfor også bli korrigert - av de som sitter i FNs klimapanel. Noen av dem er norske.
I Debatten 1.12.2022 tok Samset og Hessen, som var invitert for å representere vitenskapen, avstand fra de mest dramatiske formuleringene som har slått rot i media. Men de understreket samtidig at det var grunn til å være «svært bekymret». Noe de var, fikk vi vite. Gang på gang. Ved å også fortelle hva de føler, ble budskapet tvetydig.
Etter Debatten ble klimaforskerne beskyldt for på ha tonet ned alvoret. Det svarte de på i en kronikk der de understreker at «Kode rød» er berettiget. Det er vanskelig å vite om de er blitt skremt av pågående klimaaktivister, eller om de har skremt seg selv.
Hansson er politiker og står derfor fritt til å hente inspirasjon til sitt politiske prosjekt, men han må tenke gjennom hvordan han snakker. Ved å ty til krigsretorikk, ansporer Hansson fortvilte idealister til å bruke vold.