- Må vurdere mer drastiske tiltak på nyåret

Under tirsdagens styrepresentasjonen av NTNUs økonomi etter andre tertial, kom det fram at Fakultet for naturvitenskap (NV) er ett av fakultetene som ser ut til å slite mest, sammen med Fakultet for medisin og helse (MH). 

Styret fikk oppdatering på NTNUs økonomi: - En umenneskelig språkbruk som gjør meg litt kvalm

Flere styrerepresentanter etterspurte mer innsikt i hvordan økonomien styres på hver enhet, og ønsket bedre forklaring på avvikene man ser på enhetsnivå. 

 MH er i full gang med sluttavtaler, mens NV ennå ikke er kommet dit. Men dekan Øyvind Gregersen sier det er nødvendig med tiltak for å komme seg ovenpå økonomisk igjen - hvor dramatiske tiltakene blir, er ennå ikke klart.

- Det har skjedd en endring til det verre for oss helt siden 2021. Vi har siden den gang hatt et bortfall på 50 millioner kroner i det årlige tilskuddet fra staten, sier Øyvind Gregersen.

Underskudd på 15 mill

NV-fakultetet hadde et mål om å gå i null i budsjettet for 2024. Men nå ser det ut til at de går mot et underskudd på 15 millioner. 

- Det er endel usikkerhet i prognosen, men det er slik det ser ut nå. Vi har mye eksternfinansiert forskning, og ofte kommer disse inntektene i størst grad inn på høsten, men i år har vi vært flinke til å føre inn disse hele året, sier Gregersen.

Han sier fakultetet har kuttet kostnader, og har hatt ansettelsesstopp siden første mars i år. Ansettelsesstoppen er nå forlenget til første august 2025.

- Men vi må fortsatt betydelig ned i lønnskostnader. Vi har klart å redusere med 12 stillinger, men noen stillinger må vi erstatte, så det tar tid å redusere mannskapet, sier Gregersen. 

Kan måtte ty til drastiske tiltak

Han ser ikke bort ifra at de på sikt må ty til samme grep som MH-fakultetet og Institutt for lærerutdanning har gjort, med sluttavtaler og mulige oppsigelser.

- Spørsmålet er om vi greier oss med ansettelsesstopp, eller om vi må gå til mer drastiske tiltak. Dette må vi vurdere på nyåret, når vi ser årsregnskapet for 2024, sier han.

Selv om NV fortsatt har gode inntekter fra eksternfinansiert forskning, så har fallet i inntekter fra staten stor innvirkning på økonomien.

- Bevilgningene fra staten går direkte til driften vår, mens eksterne prosjektpenger først og fremst går til det spesielle prosjektet de skal finansiere. Grovt sett sier man at fire kroner til prosjekt, betyr én krone til grunnøkonomien.

Kunne gjort noe annerledes?

- I etterpåklokskapens lys - hva kunne NV gjort annerledes for å unngå denne situasjonen?

- Da burde vi latt være med å bruke opp avsetningene vi hadde i gode tider. Vi hadde ikke lov til å ha mer enn fem prosent avsetninger, og dermed brukte vi opp det overskytende på utstyr og stipendiater. Det ville jeg ikke gjort, hvis jeg hadde vært klar over dagens situasjon, sier Gregersen. 

Dekanen foreslo tidligere i år å redusere antall institutter ved fakultetet, nettopp for å spare penger.

- Ville det påvirket NVs økonomiske situasjon, om du hadde fått gjennomslag her?

- Det ville ikke hatt påvirkning på disse tertialtallene. Men på sikt ville det hatt effekt, trolig om rundt to år, sier Gregersen. 

Vant voteringen: - Jeg og dekanen er fundamentalt uenig