Etter andre tertial begynner man derimot endelig å se effekten av en del av tiltakene som er
iverksatt.
- Det er krevende tider mange plasser på NTNU, men samtidig er det god drift og god virksomhet. Det er en sammenheng mellom å tilpasse aktivitetsnivå til å ha økonomisk balanse, og samtidig sørge for at NTNU er en god virksomhet nå og framover, åpnet avdelingsdirektør for økonomiavdelingen, Ingrid Volden, presentasjonen med.
Fra første til andre tertial har årsprognosen til NTNU for utgangen av 2024 forbedret seg
med 153 millioner kroner. Det betyr at NTNU ligger an til å beholde betydelig mer av sine oppsparte midler – avsetninger, som det heter på budsjettspråk – enn det som var prognosen tidligere.
Nå er årsprognosen at NTNU vil bygge ned avsetningene med 42,8 millioner, og ende med 645 millioner kroner i avsetninger ved årets slutt.
At prognosen er forbedret skyldes det pågående arbeidet med nedbemmaning og reduksjon i løpende driftskostnader.
- På overordnet nivå er vi tilnærmet på budsjett for andre tertial, med noe merforbruk. Vi hadde store avvik etter første tertial, men har jobbet mye for å komme oss innenfor budsjettnivået, sa Volden.
- Pluss og minus utjevner hverandre
Det er derimot store variasjoner mellom fakultetene, og det er noen enkeltfakultet som tynger totalbildet sammenlignet med budsjettet.
- Det er store avvik mellom enhetene, men pluss og minus har en tendens til å utjevne hverandre, sa Volden.
Det er spesielt Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) og Fakultet for naturvitenskap (NV) som tynger totalen.
MH ligger i prognosen nå an til å bruke 17 millioner over budsjett, og er ifølge prognosene det eneste fakultetet som vil ha et negativt avsetningsnivå ved årsslutt. Det betyr at de vil ha brukt opp alle sine oppsparte midler, og må lene seg på de oppsparte midlene NTNU har sentralt – altså NTNUs avsetninger.
NV har det nest største budsjettavviket, og ligger an til å bruke 15 millioner mer enn budsjett. Ifølge tertialrapporten har NV og IE en meget skjør balanse, og NV og HF sliter med å redusere kostnadene.
Årsprognose for fakultetene og Vitenskapsmuseet
Resultat
Budsjett
Prognose
Avvik
ØK
6 495
4 577
1 918
AD
-1 963
-7 002
5 040
HF
2 638
6 897
-4 259
IE
-10 000
-10 000
-0
IV
2 799
-12 888
15 687
MH
16 173
33 579
-17 405
NV
-62
15 222
-15 284
SU
40 088
39 847
242
VM
2 806
795
2 011
Totalt
58 976
71 026
-12 050
Budsjettet er resultatet fakultetene har planlagt for året 2024, mens prognosen er hva fakultetene faktisk ligger an til å ha i resultat når man ser deres status etter andre tertial.
Mange av fakultetene peker på bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som den største
usikkerheten for å nå prognosen for 2024. Dette er snakk om midler NTNU får tildelt fra eksterne bidragsytere, og gjelder i hovedsak finansiering av forskningsprosjekter.
I tillegg er det flere investeringer på fakultetene som kan bli forsinket til
2025, som gir en oppsiderisiko i resultatet for
inneværende regnskapsår.
- Å drive omstilling er en krevende aktivitet som tar tid. Vi har studieprogram som går over flere år, så det er langsiktige prosesser, avsluttet Volden presentasjonen med.
- Vanskelig å trenge gjennom hva som står her
Styrerepresentant for de faste vitenskapelig ansatte, Bjørn Skallerud, sa at det var flott at den økonomiske situasjonen begynner å se bedre ut.
- Men rapporten er ekstremt kompakt, og det er vanskelig å trenge gjennom hva som står her, sa Skallerud.
Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, forklarte at tertialrapporten følger en mal og en språkbruk som er tilpasset statsregnskapet.
Fra venstre: OI-direktør Bjørn Haugstad, ansattrepresentant Bjørn Skallerud og studentrepresentant Malin Høgsand Leirvåg.Foto: Tore Oksholen
- Det er ikke dette dokumentet som er ment til å kommunisere effektivt til styret, sa Haugstad.
Også styrerepresentant for de faste vitenskapelig ansatte, Aksel Tjora, etterspurte forklaringer til tertialrapporten.
- Også er det noe med regnskapsspråkbruken her, og at pluss og minus går opp sentralt. Når man sitter på enhetene med oppsigelsesvarsel så gir folk blaffen i at det går opp sentralt. Fagmiljø er nå i oppløsning, og jeg synes det er provoserende at det er dette styret blir framlagt.
Tjora viste til at selv om SU-fakultetet er på budsjett, så oppleves det ikke slik ved Institutt for lærerutdanning (ILU), hvor flere ansatte står i fare for å sies opp.
- Jeg synes det er en umenneskelig språkbruk som gjør meg litt kvalm. Vi ansattrepresentanter som har kontakt på tvers av fagmiljøene får spørsmål om hva i huleste det er styret holder på med, og om rektor har en agenda for å gjøre noe for å hindre oppsigelsene, sa Tjora.
Han slo fast at oppsigelser vil gå alvorlig ut over NTNU, spesielt når det kommer til omdømme og å rekruttere gode fagfolk.
- Dette blir flaut altså, å sitte i det øverste organet ved et NTNU som har så dårlig styring, sa Tjora.
- Må være økonom for å forstå dette
Studentrepresentant Malin Høgsand Leirvåg la til at hun hadde brukt lang tid på å forstå tertialrapporten, og kritiserte også hvor kompakt den var.
- Jeg føler at man må være økonom for å forstå språket som er brukt. Da får vi som sitter her en veldig ulik forståelse, og det blir vanskelig å diskutere på likt grunnlag. Et par setninger som skal forklare økonomien til hele NTNU skaper lite transparens, sa hun.
Flere styremedlemmer etterspurte også bedre forklaring på hva avvikene fra budsjett skyldes.
OI-direktør Bjørn Haugstad svarte at de ville ta med seg kommentarene om språkbruk og at styret etterlyste mer forklaringer.
- Jeg vil ta med meg det du sier om umenneskelig språk, Aksel, men jeg vil likevel si at det er ulike sjangre for ulike dokumenter – og det er ikke slik at det er helt likegyldig å ha et blikk på helheten. Det er nettopp fordi at NTNU samlet sett har kontroll på økonomien at vi er i stand til å gi MH-fakultetet og ILU tid for den nødvendige omstillingen, svarte Haugstad.
Bjørn Skallerud tok opp at kravet om at NTNU skal ha maks fem prosent av tildelte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet i avsetninger framstår veldig problematisk og utfordrende.
- Jeg lurer på om rektor og andre har politiske prosesser pågående for å løsne på dette kravet, spurte han.
Haugstad svarte at han var hjertens enig, og at omstillingen ved NTNU kunne vært mykere om det ikke hadde vært for femprosentregelen.
- Regelen ble nok iverksatt av departementene uten at de så for seg at bevilgningene skulle ende opp slik de har gjort. Det er forsåvidt samme system som har innført begge deler, svarte Haugstad, og la til at han uformelt har luftet med andre i sektoren om det bør ses nærmere på hvordan systemet fungerer.
Avdelingsdirektør for økonomiavdelingen, Ingrid Volden, la fram en mindre dramatisk tertialrapport etter årets andre tertial, sammenlignet med årets første.Foto: Tore Oksholen
- NTNU har ikke hatt uansvarlig styring
Flere styrerepresentanter etterspurte mer innsikt i hvordan økonomien styres på hver enhet, og ønsket bedre forklaring på avvikene man ser på enhetsnivå.
- Når vi kommer ned på hver enhet klarer jeg ikke forklare avvikene med endringer i statsbudsjettet, lønnsoppgjør eller andre ting, sa ekstern styrerepresentant Jan-Frode Janson.
Haugstad understrekte at det ikke finnes indikasjoner på at NTNU har hatt en uansvarlig virksomhetsstyring.
- Vi har hatt en virksomhetsstyring som har vært tilpasset situasjonen vi var i. Når vi nå må stramme inn på alle nivåer vil det være mange som opplever at det som har vært tilvant frihet og handlingsrom blir strammet inn. Det er helt nødvendig for organsisasjonen at vi skal ha kontroll.
