Ytring
NTNU i utakt med den samiske samtiden
Det bekymrer meg at min arbeidsplass kan risikere å bli en institusjon som fortsatt og til tross ikke anerkjenner sin forpliktelse til å bidra til utviklingen av samisk språk og kultur.
Skal det samiske synliggjøres på NTNU, må det tiltak til som treffer bredt og inkluderer mange, både rektorkandidatene, administrasjon, fagmiljø, tekniske ansatte og studenter, og over tid, skriver Thomas Kintel.
Foto: Elin Iversen
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Ritmans innlegg 12. mars er en god påminnelse om hva som står på spill for det samiske på NTNU. Ytringen var et friskt pust i det ellers stillestående landskapet rundt samiske spørsmål på NTNU. Og det står mye på spill, som Helen Margaret Murray påpeker i sitt innlegg 11. april. Samer føler seg usynliggjort, isolert, mobbet, trakassert, mange har fått språket sitt frarøvet, eiendommer stjålet med fremrykkingsteorien. Når rektorkandidatene svarte på kritikken fra Ritman, ble det klart at organisasjonen lett kan gå inn i en ny periode hvor de er i utakt med det som skjer i samfunnet rundt dem nå og framover rundt det samiske.
Ærligheten fra rektorkandidatene at de mangler kunnskaper om samene, er bra. Hva vet egentlig folk flest om samene? Om samisk kultur, samisk ungdom i Trondheim, samiske studenter eller ansatte på NTNU, og i alle grener av samfunnet vårt? Det er heller unntaket enn regelen at noen vet noe særlig. Konsekvensen blir at det samiske forsvinner ned i små enkelte områder, nesten utelukkende holdt fram av dyktige enkeltpersoner som har kompetanse, engasjement og brenner for det. Men som politkk er det en oppskrift på usynliggjøring.
I den nye språkpolitikken fra 2023 tok NTNU vekk all ordlyd rundt det samiske, som før var eksplisitt. Her sto det at NTNU som en statlig institusjon «har en forpliktelse til å bidra til å utvikle samisk språk og kultur». Er det fordi enkeltsamer eller interesserte ikke har engasjert seg, presset på, hengt opp plakater og holdt foredrag, kjempet på barrikadene eller laget samisk innhold i undervisning? Nei, det handler om fraværet av en sentralt villet politikk for å fremme kunnskap og holdning om det samiske på NTNU. Dyktige engasjerte, som Helen Margaret Murray og Emma Ritman er unntak, ikke regelen på NTNU. Samene er spredt, isolert, har ingen møteplasser, ingen overordnede planer eller strategier for det samiske på NTNU i dag.
Skal det samiske synliggjøres på NTNU, må det tiltak til som treffer bredt og inkluderer mange, både rektorkandidatene, administrasjon, fagmiljø, tekniske ansatte og studenter, og over tid. Tiltak virker ikke av seg selv, det må følges opp, tilkjennes ressurser, være forankret i rektoratet. De må kunne måles, og veies, og ha folk engasjert over tid. Politisk er det en selvfølge at NTNU samarbeider med de store samiske organisasjonene i regionen, som Samien Sijte og Nord Universitetet for å nevne noen. Men skal NTNU være i takt med den samiske samtiden, må det mer til enn en markering av 6. februar og skilting av ett og annet rom. For eksempel burde NTNU hatt konsekvent skilting også på sørsamisk, og hva med noe sånt som en tverrfaglig faggruppe som jobber med samkjøring av samiskfaglig innhold i ulike studieprogrammer? Og hva med å bruke juristene her til å finne ut hva som kan gjøres, heller enn til hva som ikke trengs å gjøres?
Som en statlig utdanningsinstitusjon i et samisk forvaltningsområde (Trøndelag Fylkeskommune) med mange samiske studenter og ansatte, har NTNU en forpliktelse. Forpliktelsen er forankret i alt fra menneskerettigheter, via “sameloven” til det åpenbare moralske som foreligger en instistusjon som har gjennomlevd 100 år med fornorskingspolitikk. NTNU i er i utakt samtiden av alle overnevte grunner. Det overrasker meg at rektorkandidatene ser ut til å mene at deres eneste ansvar er å anerkjenne at det finnes samer på NTNU. Det bekymrer meg at min arbeidsplass kan risikere å bli en institusjon som fortsatt og til tross ikke anerkjenner sin forpliktelse til å bidra til utviklingen av samisk språk og kultur.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Hva om Trondheim blir et område for samisk språkforvaltning? Trondheim har uttrykt ønske om å bli en samisk språkkommune (Loga sámegillii). Vil NTNU fortsatt fronte at skilting på samisk bare lager konflikt? (jf. Språkpolitkk før 2023). Samisk kommuneforslag ble lagt frem 6. februar 2023, og intensjonen er allerede vedtatt av formannskapet.
Selv om NTNUs unnskyldning kom 50 år for sent, er Anne Borgs unnskyldning til samene i desember i fjor både viktig og riktig og godt mottat. Unnskylningen vil ikke kunne skyves under et teppet, og bør skape ringvirkninger også på NTNU.
Elefanten i rommet er selvsagt «sannehets- og forsoningsrapporten» der staten har kartlagt alle deler av prosessen som førte oss til hvor vi er her, at samer føler seg oversett og gjort usynlig som på NTNU og gir også en god forståelse på hvorfor NTNU ikke har vist vilje eller intensjon i å fremme det samiske gjennom politikk eller konkrete tiltak. Sannhets- og forsoningsarbeidet er det viktigste arbeidet som er gjort på synliggjøring, anerkjennelse og tiltak noensinne i dette landet. Her kan rektorkandidatene lære seg alt om hva som står står på spill.
Ingen av oss lærte om samene, det var en sentral politisk styrt prosess. Forsoning i det norske samfunnet handler om å anerkjenne at også resten av samfunnet i Norge ble fratatt kunnskap om samene og det samiske. Lærere og andre utdannet fra NTNU ble sendt ut med instrukser. Vi ble alle lært at det samiske ikke var viktig, at det skulle være litt skjult, glemt. Noen ganger lærte vi at samene ikke var like intelligente som andre, og litt mindre verdt som mennesker, at språket og kulturen skulle fjernes med makt og ideologi. Det er ikke bare samene som er ofre for fornorskingsprosessen, vi er alle ofre for statens fornorskingsprosesser. Det kan høres ut som enda et problem, men det er faktisk en øvelse i forsoning.
