Ansatte ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) i nye Helgasetr blir heller hjemme enn å være i det nye bygget, sier verneombud. NTNU sier det er mange ulike behov å ivareta med et nytt bygg.
Alexander Gamst Page sier det er enkelte ting som var bedre ved de gamle lokalene instituttet hadde på Tunga.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Ansatte ved ISA har tatt kontakt med Universitetsavisa etter en artikkel om Helgasetr. Bygget er som kjent nominert til årets styggeste bygg av Arkitekturopprøret, mens NTNUs prosjektleder beskriver det som funksjonelt.
Verneombud og førsteamanuensis ved ISA, Alexander Gamst Page, uttaler seg på vegne av flere kollegaer. Han sier at mange kollegaer er misfornøyd med det nye bygget, men understreker også at med 76 ansatte så er det mange ulike meninger.
- Vi er mange som opplever det motsatte. Det er et veldig fint og nytt bygg, men det er slettes ikke funksjonelt, sier Page.
Les svar fra NTNUs enhet for campussamling lenger ned i saken.
Ansatte blir hjemme
Blant problemene er for få enekontor og for mange på store felleskontor. Derfor er det vanskelig, nærmest umulig å finne rom for å ha konfidensielle samtaler med kollegaer eller studenter.
Dette skyldes at mange av rommene er i bruk av studenter, og fordi rom ikke er egnet. De har også opplevd problemer med blant annet luftkvalitet og at det rett og slett er for lite areal for de ansatte.
- Resultatet er at veldig mange av våre ansatte ikke opplever at de ikke får gjort arbeidsoppgavene sine her, og heller tar hjemmekontor. Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier Page.
Rundt ti prosent cellekontor
Når UA er på besøk er det få ansatte som sitter i det store kontorlandskapet. Det var kjent lenge før bygget ble åpnet at det ville bli lav dekning av cellekontor.
Per nå ligger den på rundt ti prosent av de ansatte. I det planlagte campusprosjektet har det blitt lovt at normen skal være på 40 prosent, men dette har ikke hatt tilbakevirkende kraft i Helgasetr.
- Det betyr at det er svært mange som skulle hatt et cellekontor som ikke får det. Det er smale rammer for at folk skal få behovene fylt, sier Page.
Han sier dette er noe man visste om lenge og at det er noe de prøvde å advare om helt i starten av prosjektet.
- Men så er det også alt det andre. For eksempel har luften vært så dårlig at mange har hodepine og føler seg trøtte på slutten av dagen.
Page sier at dette har blitt bedre, men at det tok lang tid å bli tatt på alvor.
- Til slutt fant de ut at klimaanlegget ble drevet på for lavt nivå. Det var for lite frisk luft som kom inn i lokalet. Men selv etter de endret det, er det flere ansatte som blir slitne. Vi har blitt bedt om å melde hvilke rom det gjelder, men vi opplever nå at det er så generelt ikke handler om enkeltrom, sier han.
Et annet problem er mangelen på passende rom. Uten egne kontor så trenger man andre rom for å ha konfidensielle samtaler, eller rett og slett bare mindre møter. Det mangler det nå.
- Det er veldig vanskelig å få tak i. Det er ikke mange rom her og svært mange er i bruk av studenter. De rommene som er tilgjengelig er ikke alltid passende, for eksempel er de for små til å ha plass til mer enn to. Og ettersom det er veldig mange glassoverflater så kan det føles ubehagelig å ha mer såre samtaler når alle har fullt innsyn, sier han.
Det lille rommet som er koblet til et av kontrområdene kan ikke benyttes forklarer Page. Der er det nemlig ikke helt lydtett, så noen som sitter rett utenfor kan høre det som blir sagt. Bare et eksempel på at ikke alt er helt gjennomtenkt mener han.
Han foreslår at det kanskje burde vært flere rom som ikke er tilgjengelig for studenter å booke.
- Mange er opptatt i lang, lang tid framover, sier han.
Han sier det er forståelig at studenter søker seg til bygget.
- Det er jo på mange måter et fint og åpent bygg. For oss ansatte er det jo også fint at studentene er her og bringer liv. Likevel så er det ganske overfylt og når det stopper våre ansatte fra å gjøre sine oppgaver så fungerer det ikke, slår han fast.
Når NTNU sier at brukerne er godt fornøyde, tror han det først og fremst er studentene.
- Det virker som de har tatt positive tilbakemeldinger fra dem og brukt de som allmenne. Jeg tror også studentene bredt sett er fornøyde. Selv om jeg tror det nok er enkelte av dem også som kan oppleve åpenheten som distraherende.
Var lettere å jobbe på Tunga
Han sammenligner det humoristisk med Jeremy Benthams panoptikon. Bygget der du til en hver tid kan bli observert.
- Så er det også ganske distraherende i en undervisningssituasjon at folk går forbi utenfor glassveggene hele tiden.
Selv om det på mange måter har vært bra å komme seg bort fra Tunga, der ISA tidligere satt, var det også ting som var bedre der.
- Det er klart, det var litt slitent bygg og tomt og avsidesliggende. Nå er vi midt i byen og det er ekstremt levende. Men vi hadde også nesten alle egne kontorer på Tunga. Jeg tror generelt folk syntes det var lettere å få gjort arbeidsoppgavene sine der.
Prosjektleder Helgasetr i Enhet for campussamling, Terese Brekke, svarer at de har innhentet erfaringer fra både studenter og ansatte.
- Vi vet at ulike brukergrupper har forskjellige behov og opplevelser. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Vi er også fullt klar over at noen ansatte og studenter opplever utfordringer. Når vi sier at bygget fungerer godt, baserer vi det på flere tilbakemeldinger, inkludert de fra studentene, som har uttrykt seg positivt om de åpne arbeidsområdene og fasilitetene.
Hun påpeker at den høye belastningen på rommene, med booking på 98-100 prosent, er et tydelig signal om at det er stor etterspørsel etter arealene. Basert på tilbakemeldinger må de vurdere hvordan man kan optimalisere bruken.
- Vi er klar over at tilgangen på egnede rom kan være en utfordring, spesielt når det gjelder møterom, veiledningsrom og rom for konfidensielle samtaler. I et travelt bygg med mange brukere er det ikke alltid mulig å få tilgang til ledige rom når man trenger dem, da de ofte er i bruk.
Ifølge Brekke vil behovene variere, og det er viktig at fagmiljøene finner gode løsninger for sambruk
- Samtidig er det viktig å påpeke at dette ikke må gå på bekostning av studentenes behov og bruk av bygget, forklarer hun.
- Hatt stor mulighet til påvirkning
Hun forklarer at Enhet for campussamling har forståelse for at det kan oppleves ulikt å flytte inn i et bygg.
- Bygget og arealene er planlagt ut fra overordnede retningslinjer for utformingen av areal ved NTNU, beskrevet i Arealkonsept for campus NTNU. I Helgasetr er det i hovedsak valgt åpne kontorlandskap med faste plasser og færre cellekontor. Fagmiljøene har gjennom detaljprosjekteringen hatt stor påvirkningsmulighet med tanke på utforming av egne arealer for ønskede kombinasjoner og utforming av arbeidsplasser, slår Brekke fast.
Klar over luftproblematikk
Hun bekrefter også at de har fått inn tilbakemeldinger på luftkvalitet og at dette nå utbedres.
- Vi ser at enkelte rom ikke har fått tilstrekkelige luftmengder, dette skyldes ikke at klimaanlegget er underdimensjonert, men at styringssystemene for luft og varme ikke har fungert godt nok. Samtidig er det viktig å merke seg at et nytt bygg må «bo seg inn», og det kan ta litt tid før alt fungerer optimalt. Dette er blant annet noe av det som skal avdekkes i en prøvedriftsperiode.
Når det gjelder byggets generelle utforming så vil det variere hvordan det oppfattes.
- Glass og inn- og utsyn kan oppleves som ubehagelig for noen. Andre opplever at det gir en åpen og lys atmosfære. Det er vanskelig å gjøre alle til lags, og det gjennomføres fortløpende evalueringer i dialog med fagmiljøene som bruker arealene. Det gjelder også for tekniske utbedringer som akustikk og lydgjennomtrengning, svarer Brekke.