Klart hvor mange som tok sluttpakke, de fleste er ved samme institutt
Åtte fikk tilbud og sju signerte sluttavtale ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap. Fire av sju er ansatte ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik.
Det er flest ansatte ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik som har takket ja til sluttpakker. Instituttet holder hovedsakelig til i Helvinbygget til høyre i bildet.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap fikk vitenskapelig ansatte i fjor mulighet til å søke om sluttpakker.
Dette sees i sammenheng med de økonomiske utfordringene ved fakultetet og nedbemanningene som har vært gjennomført via en rekke ulike virkemidler.
Det var først elleve som søkte, før fristen så ble utvidet og i alt fjorten søknader kom inn. Åtte av disse fikk så tilbud om sluttpakke. Nå er det klart at sju av disse valgte å takke ja til sluttpakke.
Fakta
Sluttpakker ved NTNU
Sluttavtale, eller sluttpakke, er en frivillig ordning og innebærer at man sier opp stillingen sin, mot at NTNU utbetaler et månedlig vederlag i en periode på ni til 18 måneder, regnet ut fra hvor lang tjenestetid man har hatt i staten.
Vederlaget tilsvarer én måned per tjenesteår, men minst ni måneder og maksimalt 18 måneder.
Det må også vurderes om søkerne har kritisk kompetanse. Kompetansen anses som kritisk dersom fakultetet må ansette noen andre med samme kompetanse for å oppfylle forpliktelser.
I utgangspunktet skulle avtalene være signert i slutten av november. Dette ble noe utsatt. Prodekan ved MH fakultetet og leder for omstillingsutvalget, Jon Magnussen, opplyser at alle avtalene var signert før 20. desember i fjor.
- Grunnen til at det tok lengre tid var at den opprinnelige søknadsfristen ble forlenget noe som gjorde at hele prosessen ble noe forskjøvet. Det tok også tid å finne tidspunkt for å gå gjennom avtalene, innhente opplysninger om tidligere arbeidsforhold i staten, og så videre. Vi har hatt dialog med de ansatte hele veien, så de har vært klar over dette, forklarer han.
Prodekan Jon Magnussen har fått særskilt ansvar når det kommer til arbeidet med omstilling ved fakultetet.Foto: Mari Rian Hanger
Over halvparten ved ett institutt
Blant de som har tatt sluttavtaler er tre 100 prosentstillinger, en 80 prosentsstilling, en 25 prosent og to 20 prosentstillinger. Det utgjør da 4,45 årsverk.
Fakultetet har estimert at det er nødvendig å gå ned med rundt 60 årsverk gjennom en rekke ulike virkemidler. I tillegg til sluttavtaler inkluderer det blant annet naturlig avgang og ansettelsesstopp.
Fire av avtalene var ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik, de resterende tre var fra Institutt for psykisk helse, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.
- Vi planlegger for tiden ikke å gå ut med nytt generelt tilbud om sluttavtale, slår Magnussen fast.
Geir-Tore Stensvik, koordinerende hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund og medlem i styringsgruppa for omstillingsprosessen på MH,-fakultetet har tidligere sagt til UA at han ikke var overrasket over at det var få søkere på sluttpakkene ved fakultetet.
Stensvik advarte også da om at det nok ikke var alle som var reelle søkere. Han peker på at det nok var folk som søkte som egentlig ville fortsette i stillingene sine.
- Ved å søke får du en vurdering på om man innehar kritisk viktig kompetanse. Om du har det, så vil du ikke få tilbud om sluttavtale. Resultatet vi ser her er at de som fikk tilbud tenkte seg godt om og fant at det var riktig, sier Stensvik.
Geir Tore Stensvik er hovedtillitsvalgt i Sykepleierforbundet ved NTNU.Foto: Privat
Han sier at etter det mot slutten av fjoråret ble annonsert at økonomien ved fakultetet er på bedringens vei, så har det blitt noe mer ro blant de ansatte.
- Det er håp om å unngå oppsigelser, men realiteten er færre ansatte og like mange oppgaver. Vi kan ikke fortsette som før og dermed må vi ta ned aktiviteten, så det er det man må gjøre framover, sier Stensvik.
