Portrett av et nedlagt fagmiljø

Ved NTNUs campus i Gjøvik er det fem ansatte i fagmiljøet for ergoterapi. Siden de første studentene ble tatt opp i 2013 har det nå gått 11 år. Mange flere år skal det ikke bli. 

Fagmiljøet er nemlig vedtatt nedlagt.  De siste to kullene utdannes, så er det over. Slik er planen til Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Timeplanene teller ned mot dagen det siste kullet uteksamineres fra ergoterapi i Gjøvik.

Men det til tross har ikke Anne, Linda, Guri, Marte og Merethe gitt opp.

Fakultetet sier de trenger mer penger for å kunne drive utdanningen. Da bestemte de seg for å gjøre alt de kan for å skaffe nettopp det.

- Vi kjemper for utdanningen, vi kjemper for fagfeltet, vi kjemper for både Innlandet og for resten av landet. 35 studieplasser, cirka ti prosent av alle studieplassene i landet, vil bli borte. Det samtidig som alle sier at Norge trenger flere ergoterapeuter, forteller Guri Einbu.

Det har etter hvert blitt mange oppslag om utdanningen. Det har vært en spesiell opplevelse. De ønsker å gjøre det veldig klart hvorfor de mener det er viktig.

- Vi ønsker ikke at man skal tenke at vi er bitre og at vi er sure fordi jobbene våre forsvinner. Det er ikke det vi er opptatt av. Det handler om faget og tjenestene til befolkningen, først og fremst slår Linda Stigen fast.

Det istemmer Einbu.

- Det handler ikke om at vi sitter her og føler. Ja, det er klart vi føler nok en god del. Fordi vi har erfart prosessen som både underlig og krevende, sier hun.

Tillitsvalgt Guri Einbu er den som har ledet motbakkekampen.

De siste månedene har hun fått et krasjkurs i politisk og organisatorisk påvirkningsarbeid.

Arbeidet hun har lagt ned, vises fysisk i mapper på mapper med dokumentasjon.

Presseklipp, utvekslinger med politikere både lokalt og nasjonalt, rapporter og framlegg, forteller alt om engasjementet.

Håper på en julegave

For å kunne redde utdanningen og fagmiljøet er det 3,6 millioner kroner i året det står på. Det skal være summen som må til for å få utdanningen i balanse. 

- Dekanen sa rett ut til oss at det er penger det står på. Da tolker vi det i den retningen at hvis noen kan skaffe de pengene, så kan vi bestå, forteller Stigen. 

Akkurat nå er det en varig finsansiering over statsbudsjettet det står og faller på. De har også jobbet for å få prosjektmidler for å bygge opp en fleksibel utdanning. 

De anerkjenner selv at det er et smalt håp. Men det er nå en gang et hengende snøre. 

- Du vet aldri, det kan bli en veldig god julegave, skyter Anne Myhre Sølvsberg inn. 

Men skulle det ikke bli bevilget noen penger, så svinner håpet.

- I det siste har har Ergoterapiforbundet satt i gang en underskriftskampanje. Men vi ser at vi har stadig færre virkemidler å gripe til, konstaterer Einbu.

Om ingenting skulle fungere, så står de i en usikker posisjon. NTNU er forpliktet til å utdanne de studentene som allerede er tatt opp. Det er to kull. Så er de også forpliktet til å tilby studentene muligheter for å avlegge eksamener i emner i ett år etter nedleggelsen. Altså er det først 2027 at det ikke vil være behov for noen ansatte i ergoterapi-miljøet.

Nedleggelsene ved MH fikk ja i fakultetsstyret

Men det er klart, før den tid vil det skje en nedtrapping av ansatte. Hvordan nedbemanningen skal skje er foreløpig ikke klart og det er noe som diskuteres nå. Samtidig så ser også de ansatte seg rundt etter andre jobber.

- Vi har støttet hverandre gjennom usikkerheten.

Hva er det som gjør denne utdanningen verdt å kjempe for?

- Vi er en gjeng som støtter hverandre, og vi snakker åpent og ærlig og direkte til hverandre om det meste. Det synes jeg er veldig godt, sier Stigen.

Merethe Wangberg Seberg sier seg enig i det.

- Vi har vært veldig gode til å ivareta hverandre og støtte hverandre. Og vi er en gjeng som har et veldig godt arbeidsmiljø. Og så er det jo ingen tvil om at det har gått litt opp og ned gjennom denne prosessen. Det har vært halvannet år nå med usikkerhet. Gjennom det har Guri vært helt magisk, sier Seberg.

Guri Einbu legger til, med både glimt i øyet og et lite vemod:

- Jeg skulle gjerne hatt noen magiske evner.

De har blitt et nært fagmiljø. Også ettersom de har opplevd seg litt alene i kampen for å holde studiet i live.

Så om noen andre skulle ha lyst til å overta fagmiljøet fra NTNU, så er de klare til å flytte på seg. Einbu peker på Finnmarks-bygda Bugøynes som la seg selv ut til salgs i protest mot det de mente var feilslått fiskeripolitikk på 1980-tallet.

- Der har du en tittel til artikkelen din. Veldrevet ergoterapiutdanning til salgs. Pris 3,6 millioner kroner, sier Stigen med et glimt i øyet.

Et desperat samfunnsbehov

Det er også viktig å forstå hva ergoterapi er. For der det er lett å forstå hva man snakker om med for eksempel lærerutdanninger og sykepleierutdanninger, er ikke det like åpenbart her.

- Ergoterapeuter er opptatt av å bidra til å få personers hverdagsliv til å fungere. Det dreier seg om å finne løsninger når det blir et gap mellom helsa og hverdagens krav. Det er mye god helse i å delta og mestre aktiviteter, forklarer Marte Ørud Lindstad. 

Aktiviteter betyr ikke i denne sammenhengen fysiske aktiviteter. Men kan bety alt du gjør i løpet av en dag. Å komme deg ut av sengen. Å stelle deg. Å spise.  Å kunne bo i boligen din. Å gå på jobb. Og så videre.

- Ergoterapi bidrar til at eldre skal bo lengst mulig hjemme, til rehabilitering og habilitering, til folkehelse og for å hindre frafall fra utdanning og yrkesliv, sier Stigen.

- Det handler om at man ikke bare skal få folk gjennom en akuttsituasjon og berge livet på sykehuset. Det er når de kommer hjem og tilbake ut i kommunen at mange av de store utfordringene starter, legger Einbu til.

Forskningen som fagmiljøet i Gjøvik har gjort selv viser at den ergoterapeutiske intervensjonen gjør at det blir mindre behov for en rekke ulike tjenester. På et samfunnsøkonomisk nivå virker det klart for dem at det er penger å spare, heller enn den andre veien. 

Ergoterapiforbundet har data på at 49 av landets kommuner ikke har tilsatt sin lovpålagte ergoterapeut. I 2040 vil Norge mangle hele 1100 ergoterapeuter, ifølge SSB-rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040».

Et paradoksalt brev til ministeren

Men selv om «alle» sier det trengs flere ergoterapeuter, vil ingen ta regningen for utdanningen.

Selv dekanen som har besluttet å legge ned utdanningen, har skrevet brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel, for å redde utdanningen.

- Hun skriver selv at det kan framstå paradoksalt. Det er vi enig i. Det er paradoksalt, slår Stigen fast.

NTNU ber Stortinget om hjelp til å redde ergoterapiutdanningen

Fordi, som de sier, så er det mye som ikke har blitt opplevd som helt rett fram. Selv om alle vet at det må spares penger, så er det vanskelig å ikke spørre seg: «Hvorfor er det vårt fagmiljø som legges ned?».

Einbu har tidligere i UA pekt på at prosessen har virket forutbestemt. Inntrykket deles av fagmiljøet. 

- Nedleggelsene virker bestemt på forhånd

Det er rundt et og et halvt år siden det først ble pekt på at man ville se på utdanninger som fantes i flere ulike byer. De har opplevd ulike argumenter for nedlegging siden den gang. 

Det etterlatte inntrykket er ikke at det har vært jobbet spesielt hardt for å bevare deres arbeidsplasser. 

Det har vært snakk om at man må øke inntjeningen. Men ingen har spurt dem hvordan det kan gjøres.

- Det har vi jobbet med helt på egenhånd. Vi skulle veldig gjerne blitt spurt. Fordi vi er fulle av både ideer og vilje til å stå på, slår Guri Einbu fast.

Dekan Siri Forsmo svarer

Universitetsavisa har bedt MH-dekan Forsmo svare på kritikk som rettes mot prosessen rundt nedleggelsen.

- Kjenner du deg igjen i ansattes oppfatning av at dette har vært en uryddig prosess?

- På grunn av fakultetets økonomiske situasjon må vi redusere aktiviteten, og vi har hatt en grundig gjennomgang av fakultetets omfattende studieportefølje. Den består av studieprogram vi er pålagt å tilby og studieprogram vi tilbyr uten at det er et myndighetskrav. Jeg mener vi har vært åpen om utfordringer og tiltak, men har stor forståelse for at ansatte som er engasjert i fag og profesjon er uenige når vi må avvikle etterspurte utdanningstilbud.

- Kunne dere gjort mer for å berge utdanningen og de tilknyttede arbeidsplassene?

- Ikke innenfor de økonomiske rammene vi har

- Kunne det ha blitt gjort mer for å øke inntjening på ergoterapi?

- Det er vanskelig å se hvordan det skulle gått til uten å redusere lønnsutgiftene

- Om det skulle komme noen øremerkede midler til ergoterapi, ville det vært mulig å reversere beslutningene som har blitt tatt om nedleggelse?

- Ja, men det må være snarlig og forpliktende tilsagn om langsiktig finansiering

- Hvordan vil dere forsikre at det blir nok ansatte igjen for å opprettholde utdanningen gjennom årene NTNU er pliktig å opprettholde gjennom nedleggelse?

- Dialogen om dette tar vi med de ansatte, ikke gjennom media.

Må avvikle det hun var med å starte

Heidi Vifladt er instituttleder for Institutt for helsevitenskap Gjøvik. Som direkte leder for ergoterapimiljøet ved campusen er det også hun som må lede avviklingen. Det er ingen lystig oppgave.

- Det var jeg som fikk i oppdrag å starte ergoterapiutdanningen i 2011. Det er trist at jeg nå har fått oppdrag i å legge den ned, forteller Vifladt.

Da var hun fagenhetsleder ved det som da var Høgskolen i Gjøvik. 

- Vi har i mange år hatt utdanninger her som har vært nedleggingstruet. Etter fusjonen måtte vi legge ned noen etter- og videreutdanninger. Dette er første gang vi har lagt ned en bachelorutdanning, forklarer hun.

Da bestillingen kom i 2011 på ergoterapiutdanningen var det fordi det kom til å bli krav om ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten. Vifladt er klar på at denne nedleggelsen utvilsomt er negativt fra et samfunnsperspektiv.

- Ergoterapeutene har en veldig viktig oppgave framover. Vi har en kommunehelsetjeneste som vil være i risiko for å knele etter hvert som flere oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten. Det er et sårt kompetansebehov. Dessverre er det også sånn at fakultetet vårt sliter, sier Vifladt.

Ikke sett maken til engasjement

Vifladt sier hun føler med ergoterapeutene.

- Det er klart, det er de som har koblingen til fagfeltet. Men jeg har vært utrolig stolt av det de har fått til. Blant annet med de to som har tatt doktorgradene mens jeg har vært her. Måten de har knyttet seg nært opp mot både et internasjonalt og nasjonalt fagmiljø, sier hun.

Hun sier det er et engasjement hun ikke har sett maken til.

- Måten de har jobbet også etter at de fikk beskjed om nedleggelsen. Det er klart, det har vært mye negativ energi i en sånn situasjon, men de har gjort den energien til noe veldig positivt, slår hun fast.

Samtidig forstår hun også hvorfor mye av selve nedleggingsprossen har vært vanskelig. 

- Vi har holdt på med dette i halvannet år. I starten så var det ofte sånn at jeg satt i møter og fikk informasjon som jeg ikke kunne bringe videre til de ansatte. Spesielt i et lite fagmiljø blir det et problem. Jeg oppfatter likevel at vi har blitt mye bedre på åpne prosesser og at fakultetet har blit mer transparent, sier Vifladt.