Ikke velg en kortsiktig plan for bibliotek på Kalvskinnet

Slik jeg ser det er det største problemet med diskusjonen og frustrasjonen som har oppstått i kjølvannet av de mange medieomtalene av Gunnerusbiblioteket de siste årene, at ledelsen ved både Universitetsbiblioteket og NTNU mangler konkrete langtidsplaner og visjoner for hvordan bibliotekene på Kalvskinnet skal utvikles og integreres som en sentral del av en sentrumsnær campus. 

Veien videre for Universitetsbiblioteket

Det er kjent at enkelte av de leide byggene på Kalvskinnet vurderes fraflyttet i løpet av de kommende årene. Det gjelder for eksempel E. C. Dahls gate 10, som huser deler av Institutt for lærerutdanning. Et sted må disse fagmiljøene plasseres, og da kan bibliotekets lokaler i Lysholmbygget også havne på flyttefot. 

Parallelt med dette anbefaler rapporten «Veikart fremtidens bibliotek» å flytte de åpne samlingene med fagbøker fra Gunnerusbiblioteket til Lysholmbiblioteket, slik at de ledige lokalene i stedet kan brukes til formidling av spesialsamlinger sammen med Vitenskapsmuseet (VM). 

En ting er at vi risikerer at fagbøker må flyttes fra lokaler tilpasset biblioteksamlinger, for så å flyttes på nytt hvis Lysholmbiblioteket ikke lengre skal bestå i dagens lokaler. 

Et annet spørsmål er om Gunnerusbibliotekets lokaler i første etasje i det hele tatt er egnet for å stille ut dyrebare kulturskatter som inngår i Norges Dokumentarv uten omfattende sikringstiltak. Det er positivt at disse ønskes utstilt, men skal dette gjøres på en seriøs og forsvarlig måte snakker vi trolig om nybygg eller en helt grunnleggende ombygging av de aktuelle lokalene. 

Fakulteter vil ikke miste bibliotekene sine

Det er ikke mange år siden Lysholmbiblioteket ble opprettet, og samlinger av bøker ble flyttet fra Rotvoll og Moholt til leide lokaler i Lysholmbygget. Tidligere var det også et bibliotek på Kalvskinnet som ble drevet av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST), men dette biblioteket ble lagt ned og flyttet som en del av sammenslåingen med NTNU i 2016. 

Opp av asken kom det nye biblioteket i Lysholmbygget, men er dette biblioteket egentlig en del av framtiden ved NTNU? Gunnerusbiblioteket har stått på stødig eid grunn siden 1800-tallet, og representerer en unik kontinuitet for brukere tilknyttet NTNU så vel som byens øvrige befolkning. Det burde være en selvfølge at det er Gunnerusbiblioteket som prioriteres som framtidens bibliotek på Kalvskinnet. 

I stedet for å ha to bibliotek med ulike funksjoner på Kalvskinnet, bør man heller se på hvordan disse kan slås sammen og utvikle Gunnerusbiblioteket fra å være en avkrok uten inngangsparti inn mot campus, til å bli en magnet for ulike brukergrupper i samarbeid med VM. 

Jeg vet ikke hvor mange parallelle interne flyttinger av samlinger og midlertidige lokasjoner som vil settes i gang de kommende årene, men målet må være å (1) redusere dette til et minimum og (2) sikre langsiktighet og forutsigbarhet for brukere og ansatte når slike flyttinger blir en realitet. Det er ikke en lek å planlegge, transportere, omkatalogisere og integrere store fysiske samlinger. Vi ansatte ønsker ikke å bruke tid og energi på å endre arbeidssted og flytte samme samling med bøker flere ganger, men heller være en tilgjengelig ressurs for våre brukere. 

I alle foreslåtte modeller omdefineres Gunnerusbiblioteket fra et bibliotek med lesesal, boksamlinger og skranke til fellesmagasin og spesialsamlinger uten skranke og boksamlinger. Man kan spørre seg hvor relevant en lesesal er for studenter når det knapt er annen studentrelatert aktivitet igjen i bygget? Utifra argumentasjonen i Veikart-rapporten er det altså ikke mulig å kombinere lesesal og boksamlinger med spesialsamlinger i ett felles bygg på Kalvskinnet. 

De er bekymret for framtidens bibliotek: - Vi blir ikke prioritert

Hva ligger egentlig til grunn for en slik konklusjon? Kan det utdypes nærmere? Det burde være rimelig å forvente at en rapport om biblioteksstrukturen ved landets største universitet ga klare argumenter for sine funn. Det finnes ingen henvisninger til de parallelle overordnede prosessene som foregår på Kalvskinnet, eksempelvis arbeidet med den pågående Arealbruksplanen som ser bruken og utviklingen av byggene på hele campus under ett. 

Det er åpenbare synergieffekter med å ha biblioteksamlinger, spesialsamlinger og museum i ett og samme bygg, i stedet for å spre dette i mindre enheter utover campus. Byens flotteste lesesal sammen med nytt formidlingsareal, men uten tilgang på fagbøker, gjør at NTNU gir slipp på muligheten som ligger i å ha en komplett samling av relaterbare tjenester og funksjoner på samme sted. 

Ved å legge til rette for at de 160 000 årlige besøkende i Lysholmbiblioteket også inkluderes i regnestykket, vil potensialet til å nå ut med formidling av spesialsamlinger og museumsgjenstander øke betydelig, samtidig som byens befolkning og tilreisende får en helhetlig opplevelse. 

Mitt innspill er å se bort fra anbefalt flytting av samlinger til midlertidige leide lokasjoner for å oppnå kortsiktige mål, og heller arbeide strategisk og langsiktig med å samle Gunnerusbiblioteket, Lysholmbiblioteket og VM i felles eide lokaler. 

I stedet for å sammenligne framtidens Gunnerusbibliotek med det gamle universitetsbiblioteket i Fiolstrædet i København, slik Toril A. Nagelhus Hernes, Prorektor for forskning og innovasjon, gjør i sin ytring 08.04.2025, bør vi ha som mål å se på hvordan Det Kongelige Bibliotek har klart å få til et vellykket bygg i form av Den Sorte Diamant der disse funksjoner og tjenester, og mer til, er samlokalisert midt i sentrum. 

Jeg og flere kolleger var på besøk og fikk omvisning i Den Sorte Diamant i 2023 for å lære hva danskene har fått til innenfor biblioteksutvikling og formidling av spesialsamlinger. For min egen del ble jeg imponert over hvordan de har klart å integrere alt uten at det går på bekostning av hverandre. Felles inngang og mottak av besøkende, med en tydelig inndeling og profilering, der lesesal, boksamlinger, skranke, spesialsamlinger og formidlingslokale henger i hop. Prikken over i’en er at det legges til rette for kafe, konferanselokaler og auditorier, som tiltrekker arrangementer og undervisningsopplegg knyttet til samlingene samtidig som besøkende ikke trenger å forlate bygget for å spise eller dekke sosiale behov. 

Det er slike ambisjoner som må løftes fram når det anbefales å gå for «campusmodell» med få biblioteklokasjoner i Veikart-rapporten (modell B). Men da må bibliotekets framtid på Kalvskinnet være en del av de overordnede planene for campus, og ikke isoleres og plasseres i et vakuum for seg selv.