Kritiserer «uryddig» behandling av Israel-boikott ved UiO

Tre uker etter at rektor Svein Stølen fikk overlevert en UiO-lokal underskriftskampanje for akademisk boikott av Israel, dukket det 6. februar opp en beslektet sak på universitetsstyrets bord.

UiO-styret skulle ikke ta stilling til akademisk boikott av Israel, slik underskriftskampanjen oppfordret til. I stedet skulle styret ha en prinsipiell diskusjon om akademisk boikott som virkemiddel.

Den ble det vanskelig å gjennomføre helt etter planen.

Det skriver Uniforum.

Situasjonen i Israel og Gaza på NTNU-styrets bord

– Det var veldig uryddig

Ulikt de fleste protokoller etter UiO-styremøtene, var det etter møtet 6. februar inkludert en protokolltilførsel.

Her refser eksterne Kristin Clemet andre styremedlemmer både for å ha diskutert saken seg imellom i forkant av styremøtet, og for måten det ble gått fram på i selve møtet:

«Kristin Clemet kommenterte at hun er kritisk til at deler av styret var koordinert i forkant av møtet og forårsaket en uryddig behandling av sakene om akademisk boikott og Gaza-konflikten.»

– Det var veldig uryddig, gjentar Clemet overfor Uniforum.

På sakskartet sto en generell og prinsipiell diskusjonssak om akademisk boikott, viser hun til. I tillegg ble det i lukket møte på starten av dagen spilt inn en eventuelt-sak kalt «vurdering av økonomiske virkemidler knyttet til konflikten i Gaza».

– Alle vet jo at man ikke kan fatte vedtak under en eventuelt-sak, så det var det ingen som reagerte på, sier hun og fortsetter:

– Men det som skjer underveis i møtet, er at når vi kommer til den generelle saken, så greier man ikke å diskutere den generelt. Man blander inn Gaza spesielt, det er det ene. Og det andre er at det fremkommer at deler av styret er koordinert på forhånd. Det finnes jo ord for det som man bruker i andre sammenhenger, det skal ikke jeg bruke. Og det tredje er at under behandling av den generelle saken, som da også har artet seg som en diskusjon om Gaza, så blir det reist spørsmål i åpent møte om vi ikke like gjerne kan ta den saken vi har besluttet skal være under eventuelt i lukket møte, i åpent møte. Og så blir den tatt i åpent møte, og så blir det trukket konklusjoner av medlemmene. Og det er uryddig.

Hadde det fra start av vært lagt opp til at eventuelt-saken skulle foregå i åpent møte, ville saken vært en annen, presiserer Clemet:

– Poenget er at man må holde seg til den dagsorden man har vedtatt, og som styrets medlemmer er kjent med.

• Les også fra Uniforum: UiO-styret ville ikkje ha akademisk boikott, men vil vurdera boikott av leverandørar

Advarer mot «bakrommet»

I protokolltilførselen kritiseres «deler av styret» for å ha vært «koordinert» i forkant av møtet.

Ytring

Akademisk samarbeid som en vei til fred

– Mener du at medlemmer av et styre ikke skal kunne snakke sammen i forkant av et møte?

– Jeg har sittet i utallige styrer. Og i gode styrer skjer det som styret skal drive med, i styret, påpeker Clemet.

Hun minner om hvorfor hun mener at styremøter bør være lukket for tilhørere: En av flere grunner er at diskusjoner ellers kan ha en tendens til å flyttes inn på «bakrommet», noe som skaper en dårlig styrekultur.

Koordineringen i forkant av UiO-styremøtet denne gang er et eksempel på en slik kultur, mener hun:

– Et godt styre er et kollegialt forum hvor vi er sammen om å ville institusjonens beste. Og da driver man ikke med møter på si.

Uavhengig av om et styre tilhører et universitet, en bedrift eller en organisasjon, er det noe som heter god styreskikk, framhever Clemet:

– Alle i styret har rett til å være med på den samme saksbehandlingen, høre de samme argumentene og å være like godt forberedt, poengterer hun.

– Et ganske sensitivt spørsmål

I diskusjonssaken om akademisk boikott erklærte Clemet seg som motstander av akademisk boikott av både praktiske og prinsipielle årsaker.

Hun sluttet seg heller ikke til ideen om å skulle ta i bruk økonomiske virkemidler for å protestere mot Israels krigføring.

Men Clemet gikk tilsynelatende lenger enn å bare signalisere at hun ville stemme ned slike forslag.

– I eventuelt-saken sa du at du «vil ikke være med på at institusjonen skal ta stilling i en slik konflikt». Hva mente du?

– Akkurat slik jeg mener at universitetet må være uhyre varsomt med akademisk boikott, så mener jeg at vi bør være varsomme med å ta stilling i politiske eller verdimessige spørsmål. Snarere skal institusjonen legge til rette for fri meningsutveksling. Alle som har sitt virke på universitetet kan jo mene nøyaktig hva de vil, fremhever Clemet og legger til:– Dette er også et ganske sensitivt spørsmål for endel mennesker som har sitt virke på universitetet.

– Har du verv eller posisjoner utenfor UiO, i Nobelkomiteen eller andre steder, som gjør at du personlig ikke kan eller vil ta stilling?

– Jeg er medlem av Nobelkomiteen, og det å være medlem av Nobelkomiteen legger jo visse begrensninger på hva man kan gjøre og mene i det offentlige rom. Men dette vil jeg ha ment også om jeg ikke satt i Nobelkomiteen.

– Når du sier at du «vil ikke være med på» at UiO skal ta stilling, betyr det at du ikke kommer i det møtet hvor dette eventuelt skjer?

– Selvsagt ikke. Vi har ikke fått sakspapirer til neste møte enda. Når vi får sakspapirene, så forholder jeg meg til dem.

ytring

- De mistenkeliggjør boikott som jødehat

Vil ikke kritisere styreleder

Siste del av universitetsstyrets møte er alltid lukket for tilhørere. Men denne gangen skulle alle få høre hva Clemet sa.

Ifølge Clemet var det et annet styremedlem som oppfordret henne til å komme med en protokolltilførsel, ettersom det hun sa ble ansett som viktig. I ettertid ser hun det som en rett vurdering:

– Dette var en så uryddig saksbehandling. At noen styremedlemmer kan sette andre styremedlemmer i forlegenhet, og attpåtil i et digitalt møte, det er ikke sånn man skal arbeide. Vi hadde blitt enige om én måte å gjennomføre møtet på, og da skal møtet gjennomføres sånn. Om man på død og liv vil avbryte møtet for å foreslå en annen måte å gjøre det på, burde det vært gjort på en ryddigere måte enn å ta det over åpen mikrofon. Det ble vanskelig å reagere på der og da, beskriver Clemet.

– Det å bli «satt i forlegenhet», hva var det?

– Det er når noen styremedlemmer rett og slett ikke vet hva styrets dagsorden er. Det gjaldt jo flere av oss, selvfølgelig. Jeg vil anta at også de andre eksterne ble overrumplet over hvordan behandlingen skjedde.

– Vil du kritisere styreleder Svein Stølen for hans møteledelse og for ikke å ha slått hardere ned?

– Nei. Jeg tror det er veldig vanskelig å håndtere slike overraskelser og måten ting skjedde på her. Og ekstra vanskelig når man sitter i åpent møte. Så å kritisere ham, det ønsker jeg ikke å gjøre.

Ytring

Gaza, folkemord og boikott: Et tilsvar til Grande.

Falkum: – En sak av stor interesse for universitetsdemokratiet

Det var førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum som i åpent møte spurte om den automatisk lukkede eventuelt-saken hun selv hadde fremmet, likevel kunne føres i åpent møte.

Det har hun ikke tenkt å beklage.

– Dette er en sak som er av stor interesse for universitetsdemokratiet, poengterer hun og fortsetter:

– Clemet hadde kanskje glemt hvilken kontekst hun var i? Vi er ikke et bedriftsstyre, men en del av et universitetsdemokrati der sakene i utgangspunktet går for åpne dører. Slik kan de som har valgt oss inn, også kunne følge diskusjonene og høre argumentene våre.

– Ifølge Clemet var det avtalt at saken skulle skje i lukket møte. Og så gikk man brått vekk fra det?

– Eventuelt-sakene er vanligvis lukket, men det er jo bare en formalitet.

– Det skulle bare mangle

At de fire ansattrepresentantene og to studentrepresentantene hadde snakket sammen i forkant av møtet, ser Falkum som nærmest en selvfølge. Samtalene inkluderte et felles Zoom-møte, der alle seks var invitert.

– Innimellom dukker det opp saker som det er nyttig å høre andre de representantenes perspektiver på, og i denne saken hadde det vært stort trykk, beskriver hun.

Selv anslår Falkum å ha fått rundt 15 e-poster med ønsker om at styret skulle diskutere akademisk boikott av Israel. Vanligvis får hun ingen henvendelser, eller eventuelt én fra noen som er direkte berørt av en sak.

– Dere forberedte dere ikke noe annerledes til denne saken, enn til andre styresaker?

– Vi snakket kanskje mer sammen enn det vi ellers gjør. Dette var en veldig spesiell sak, der flere av oss hadde fått mange henvendelser. Men det skulle bare mangle at vi snakker med hverandre i forkant av møtene om hva som rører seg i organisasjonen.

– Clemet sier at «et godt styre er et kollegialt forum hvor vi er sammen om å ville institusjons beste. Og da driver man ikke med møter på si»?

– Selvsagt skal vi jobbe sammen for institusjonens beste, og diskutere i møtene. Det var også det jeg oppfattet at vi gjorde i dette møtet.

– Å bli aktivist krasjar med rolla som undervisar og Midtausten-ekspert

– Naturlig å gå utover det prinsipielle

– Tror du diskusjonen i styret ble påvirket av at flertallet i styret hadde diskutert saken sammen på forhånd?

– Ja, det tror jeg. Og det er jo også poenget med å ta flere perspektiver med seg inn i møtet. Det ville vært noe helt annet om vi hadde koordinert oss om hvordan det skulle stemmes i en spesifikk sak. Men det var jo overhodet ikke tilfellet her, poengterer Falkum.

Førsteamanuensen er ikke enig med Clemet i at møtet gikk «uryddig» for seg. Hun mener tvert imot at det var naturlig at styret samlet sett ikke greide å holde seg utelukkende prinsipielle i diskusjonssaken om akademisk boikott.

– Det ble veldig vanskelig. Årsaken til at saken kom opp som en prinsipiell sak, var jo en helt konkret pågående sak, peker hun på.

– I diskusjonssaken om akademisk boikott, ga flere av dere uttrykk for at det kunne vært relevant å diskutere Israel spesifikt. Likevel fremmet dere ikke en konkret sak om akademisk boikott av Israel. Hvorfor ikke?

– Det er antakelig ikke flertall i styret for å vedta en slik boikott, forklarer Falkum, som selv har signert det nasjonale oppropet for akademisk boikott av Israel.

Framfor å fremme et «markeringsforslag» som antakelig ville blitt nedstemt, vurderte hun derfor at det ville være bedre å fremme en sak med større sjans for gjennomslag.

– En økonomisk boikott mangler de problematiske sidene som en akademisk boikott har, og kan slik jeg ser det være et vel så kraftfullt virkemiddel. Symboleffekten vil også være like stor.

– Om det er slik at man kan få gjennom det ene, og ikke det andre, tenker jeg det er viktig å gå for det man tror man kan få til.

Bernt: – Ingen rett til protokolltilførsel

Protokolltilførsler av det slaget Clemet leverte, er sjeldent å se på UiO. Og det er ikke så rart, slik jussprofessor emeritus på UiB og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt beskriver det:

– Det er ingen skrevne regler om protokolltilførsler, men vanlig praksis er at medlemmer kan kreve å gi en kort «stemmeforklaring» hvor de signaliserer hvorfor det stemmer for eller mot et vedtak, forklarer han og fortsetter:

– Hvis en sak bare blir diskutert, uten at det blir truffet noe formelt vedtak, verken om realitet eller utsettelse, er det derimot ingen slik rett til protokolltilførsel. Da måtte alle medlemmer som ønsker det, få anledning til å gi uttrykk for sin mening på denne måten. Så vidt jeg kan se, faller derfor Clemets meningsytring her utenfor rammen av det som kan kreves tatt inn i møteprotokollen.

– Er det noe å si på at det inviteres til et formøte for seks av elleve styremedlemmer knyttet til en konkret sak? Har det eventuelt noe å si hva slags type sak det er?

– Dette er det selvsagt greit å ha meninger om, men det er klart nok verken juridisk eller demokratisk problematisk at medlemmer av et kollegialt organ møtes og diskuterer og samordner sine meninger og et eventuelt felles initiativ i en sak, slår Bernt fast.

– En annen sak er om styret mener at nye forslag og initiativ som først kommer i møtet, skal behandles der, eller om behandlingen av disse bør utsettes slik at forslaget kan utredes og andre medlemmer kan få tid til å vurdere det. Dette avgjør styret med alminnelig flertall, legger han til.

Graver: Betenkelig å skulle legge bånd på styret

Jussprofessor Hans Petter Graver ser ikke noe i veien med at deler av et styre, om det så er flertallet, møtes for å diskutere i forkant av det ordinære styremøtet.

– Jeg synes det er helt i orden at medlemmer av styret snakker sammen i forkant av et styremøte. Styret behandler ofte saker som har allmenn interesse, og det er prinsipielt betenkelig å legge bånd på styremedlemmers rett og mulighet til å diskutere slike saker utenfor styremøtene, med andre medlemmer av styret eller med andre, svarer han i en e-post til Uniforum.

Universitetsstyret er og bør være et organ for universitetsdemokratiet, og kan ikke sammenlignes med for eksempel styret i en bedrift, påpeker Graver videre.

Hvert av medlemmene har ansvar for helheten i styrets arbeid, men dette tilsier ikke at de ikke diskuterer saker utenfor styremøtene, slår han fast.

939 ansatte i nordisk akademia vil boikotte Israel

– Forarbeidene til Universitets- og høyskoleloven understreker betydningen av akademiske grunnverdier. Det i seg selv innebærer at de som i styret representerer ansatte og studenter må kunne ha en diskusjon seg imellom om hvordan disse grunnverdiene kan påvirkes og varetas av styret. Det fremgår videre av forarbeidene at åpenhet om styrets arbeid er viktig for å sikre at ansatte, studenter og samfunnet kan holde seg orientert om styrets arbeid og forstå grunnlaget for styrets beslutninger. Dette gjør kontakt mellom styremedlemmer og det videre universitetssamfunn viktig, framhever Graver og fortsetter:

– Begge deler tilsier at kontakten mellom styremedlemmer og mellom dem og omverdenen ikke dirigeres eller styres av universitetsledelsen eller vedtak i styret. De eneste føringer som bør ligge på styremedlemmene er at de ikke røper informasjon som er taushetsbelagt eller at de rapporterer fra papirer til eller fra diskusjoner som har foregått i lukkede møter, samt kravet om at de tar hensyn til at de har et ansvar for helheten i styrets arbeid.