Hemmelig forskning inn på campus

Bør universitetene få hemmeligholde forskning på grunn av hensynet til militær sikkerhet og faren for spionasje? Nei: Prorektor ved Oslomet Tanja Storsul advarer mot at manglende åpenhet kan svekke tilliten til forskningen. Ja: «Når avveiningen skal gjøres, ville jeg velge – og det gjør meg vondt å skrive det – eksportkontroll fremfor akademisk frihet, skriver professor Helge Holden.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var invitert til å innlede for ledere og styre ved NTNU over temaet forskningssamarbeid. Bakgrunnen er den voldsomme satsingen på militær oppbygging fram mot 2036, hvor til sammen 1 635 2024-milliarder som skal brukes på Forsvaret.

I den forbindelse er en av forsvarssjefens hovedbekymringer at man ikke tar med FoU i sin planlegging. Han brukte byggingen av kystfort som eksempel på hvor galt det kan gå – de ble planlagt og bygd uten at forsvaret hadde fått med seg at den teknologiske utviklingen i mellomtida hadde gjort dem ubrukbare, og fortene ble lagt ned i det de sto ferdige.

For å unngå gjentakelser av dette er det maktpåliggende å integrere teknologisk spissforskning i utviklingen. Hvordan dette tenkes gjort, redegjorde Gunnar Bovim for. Den tidligere NTNU-rektoren er nå styreleder i Forskningsrådet. I den egenskap ledet han et utredningsarbeid sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Rapporten, som ble ferdigstilt straks før sommerferien, foreslår blant annet å legge en avdeling av FFI til Trondheim. Om ikke direkte på campus – «vi vil ikke ha vaktsoldater marsjerende rundt på universitetets område» - så tett på.

Se rapportens konklusjoner i faktaboks.

Hvor skal gjerdestolpene ned

Dette blir et fysisk uttrykk for den økende integrasjonen mellom sivil og militær forskning. Sentralt står begrepet «flerbruk» (dual use) hvor forskningsresultater har både militær og sivil anvendelse. Dette gjelder en rad forskningsfelt.

Et sentralt dilemma her er hvordan man «rammer inn» sivilt-militært samarbeid uten å hindre åpen forskning.

- Gjerdestolpene må settes ned et sted. Ikke for langt ute, slit at all mulig forskning blir gradert, men heller ikke for tett, sier Bovim til UA.

- FFI-direktør Kenneth Ruud pleier å si at hvis det er sånn at se for deg at du er på slagmark. Den kunnskapen du sitter med og lurer på om du skal publisere: Hvis det gir fienden din et fortrinn, da bør du ikke publisere det.

«Better safe than sorry»

Forsvarssjef Kristoffersen slo et slag for Forsvaret som forskningsarena som han mente bør være meget interessant for mange forskningsmiljøer i og omkring NTNU.

- Kina er en gigant - Europas hegemoni er i ferd med å falle

- Teknologisatsingen vi foretar nå er stor og unik. Vi skal bytte ut hele den digitale strukturen i Forsvaret. Vi skal gjennomgå hele kommunikasjonsstrukturen, å skyte opp satellitter for bredbånd i Nord er en del av dette. Og, vi skal sikre datalagring på norsk jord, vi kan ikke lagre sensitivt materiale i skyer utenlands, sa han, og inkluderte miljø- og klimaforskning i forsvarets behov, ettersom klimaendringene også truer nasjonens sikkerhet. I den forbindelse er det relevant at man planlegger Ørlandet som en nullutslippsgarnison. En slik selvberging høyner også kampevnen.

Men det hersker ingen tvil om at generaler og admiraler og forsvarsbyråkrater i allmennhet gjerne hemmeligholder i stort, for å være på den sikre siden, slo Kristoffersen fast, da han ble utfordret av professor og styremedlem Ingrid Bouwer Utne.

Han er NTNUs nye sikkerhetssjef

- Nå er jeg veldig ærlig. Forsvaret og forsvarssektoren har en kultur for å overgradere, både det ene og det andre. Så det jobbes med den kulturendringa rundt gradering: Hva er det som egentlig ikke er så hemmelig. Når du går inn og ser på det, så er det jo ganske lite som skal skjermes, egentlig, sa forsvarssjefen til NTNU-forsamlingen.

Av- og nedgradering er også i militærets egen interesse.

- Erfaringene av at Forsvaret havner bak i teknologiutviklinga. Så åpenhet bidrar jo til raskere teknologiutvikling og raskere forskning, sa Kristoffersen.

Spionene er her alt

Rapporten Bovim har ledet arbeidet med framhever at det er en betydelig overføringsverdi mellom sivil og militær sektor. Det handler om å styrke muligheten enkeltforskere og enheter ved forsknings­institusjoner har for å delta i skjermet og gradert forskning. Her det viktig å ha et våkent blikk for de store mulighetene som ligger i dette feltet. Man må ikke fortape seg i farene, formaner den tidligere NTNU-rektoren.

- Sikkerhet er den største utfordringen

- Du satt også i Kierulf-utvalget som utredet tilstanden for akademisk frihet i Norge. Hva med den, nå som forskere kommer tettere på den militære sfæren?

- Den tida hvor alt er åpent er forbi, i dag er idealet så åpen som mulig, så lukket som nødvendig, som gjelder. Jeg minner om at Sikkerhetsloven trumfer UHR-loven. I rapporten er vi opptatt av å legge forholdene til rette for at forskere ikke roter seg inn i graderte forskningsfelt uforvarende, sier Bovim.

Men utfordringene ligger der. Da NTNU planla en konferanse i Ålesund, som man valgte å avlyse fordi et påfallende høyt antall kinesiske forskere meldte seg på.

- Med økt integrasjon med forsvarsforskning blir NTNU mer interessant som spionasjemål?

- Men det er vi jo allerede – NTNU er i dag et særs interessant objekt for spionasjevirksomhet, slår Gunnar Bovim fast.