Har kuttet 260 stillinger: - Vi kan ikke fortsette slik om vi skal holde våre ambisjoner

Torsdag ble de økonomiske rammene for 2025 og langtidsperioden 2025-2028 presentert for NTNU-styret av rektor Tor Grande. 

Samlet sett gjør reduserte bevilgninger og økte forventninger at NTNU må gjøre tøffe prioriteringer framover.

Universitetet forventer nå årlige kutt på én prosent i bevilgningene de får fra Kunnskapsdepartementet. Fra 2024 til 2025 vil bevilgningene ha en realnedgang på 0,5 prosent.

- Men jeg ønsker å presisere at den lønns- og prisindeksreguleringen som staten har lagt til grunn er 3,8 prosent, mens SSB bruker 4,2 prosent. Så den reelle nedgangen kan bli nærmere én prosent, slik vi har lagt til grunn for i langtidsbudsjettet, sa Grande. 

Styret fikk oppdatering på NTNUs økonomi: - En umenneskelig språkbruk som gjør meg litt kvalm

Han forklarte at nedgangen i stor grad skyldes regjeringens kutt og reversering av Utdanningsløftet fra 2020.

NTNU estimerer at universitetet siden 2019 har fått rene budsjettkutt på 427 millioner kroner, samtidig som de har mottatt flere nye føringer uten økt bevilgning. Eksempler på dette er opprettelse av studieplasser, økt krav om norskkurs, økt krav til GDPR- og personvernforvaltning og krav om redusert midlertidighet. 

To fakultet får mer midler

Den totale bevilgningen til NTNU fra KD er altså på 8,245 milliarder kroner for 2025, hvorav 6,583 milliarder vil gå til driftsrammen for fakultetene, Vitenskapsmuseet og Fellesadministrasjonen. 

Det er den mye debatterte rammefordelingsmodellen som ligger til grunn for fordelingen her. 

To av enhetene vil ha en realoppgang i bevilgningene de mottar. Det er Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE). 

Oppretter ny ramme for å prioritere bedre

De resterende midlene fra KD går til ramme for strategi og omstilling, ramme for rekrutteringsstillinger, fellestiltak og den nyetablerte «ramme felles». 

- Ramme felles etableres for første gang i 2025. Den skal finansiere store felleskostnader som i stor grad påvirkes av eksterne forhold. Det kan være for eksempel IT-lisenser, programvare, sektorkostnader, tidsskriftsabonnementer og så videre, som også er påvirket av valutaendringer, sa Grande.

Representant for de teknisk-administrativt ansatte, Peder Brenne, spurte hvor midlene til Ramme felles skal tas fra. 

- Det kan nesten se ut som om Fellesadministrasjonen tar mer av bevilgningene som fordeles til fakultetene. 

Populært spareforslag: reduser antall ledere

Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, kunne avkrefte dette. 

- I all hovedsak vil det være en flytting av midler fra de avdelingene i Fellesadministrasjonen som har disse kostnadene i dag til en Ramme felles, slik at organisasjonen i større grad kan foreta en ordentlig og ansvarlig prioritering. 

Han fortalte at beløpet vi ser i dag kommer til å tidobles, når også lisens- og abonnementsutgifter fra biblioteket skal inn. 

Redd for å bruke all seniorkompetanse på søknader

NTNU har definert 13 risikoer for å vurdere hvilke utfordringer som kan påvirke NTNUs mål og resultatoppnåelse. Disse risikoene graderes til lav, moderat eller kritisk, avhengig av hvor sannsynlig det er at de inntreffer og de mulige konsekvensene. 

Risikoen for at omstillingen NTNU står i skal bidra til at universitetet ikke evner å oppfylle samfunnsoppdraget fram i tid har fra våren 2024 økt fra lav til moderat. 

Nå defineres tre risikoer som kritiske: risiko for at NTNU ikke evner å tilpasse aktiviteten til strammere økonomiske rammer raskt nok (Risiko 13), risiko for manglende forsvarlig arbeidsmiljø ved NTNU (Risiko 1) og risiko for at forskningsaktivitet blir nedprioritert når handlingsrommet reduseres (Risiko 10). 

Representant for de faste vitenskapelig ansatte, Aksel Tjora, kommenterte på risiko 10. 

- For å øke handlingsrommet må NTNU hente inn midler fra eksterne kilder, og for å oppnå dette kreves det tid og ressurser. Det er en stor risiko for at all type seniorkompetanse på vitenskapelig side skal brukes til å hente inn penger. Da mister vi toppforskningen. De feirede Nobelprisvinnerne hadde ikke vært der de er uten å ha sammenhengende tid til forskning på seniornivå. 

Kalte risikomatrisen meningsløs

Representant for de faste, vitenskapelig ansatte, Ingrid Bouwer Utne, kalte risikomatrisen for meningsløs. 

- Det gis ikke opplysninger om hva vi egentlig ser på. Hvilken tidshorisont er det snakk om i forhold til sannsynlighet, og hva menes med alvorlige konsekvenser? Er det snakk om at vi står i fare for å gå konkurs? Vi har egentlig ikke noe bevisst forhold til hva som er akseptabel og ikke akseptabel risiko, slo hun fast. 

Hun krevde at styret får dette presentert. 

- Ellers kan man bare kutte den risikomatrisen. 

På dette fikk hun støtte fra flere styrerepresentanter, blant annet fra studentrepresentant Malin Høgsand Leirvåg. 

- Jeg vil også dra fram risiko for redusert tilfang av studenter, som har flyttet seg ganske mye. Det er en risiko for å ikke rekruttere nok, og dette bør være skyhøyt prioritert. 

Dette var rektor Tor Grande enig i. 

- Ikke minst internasjonal studentrekruttering er kjempeviktig i tida framover. Det er slik at pengene følger studentene i det norske universitets- og høyskolesystemet, sa Grande 

NTNU har gått ned med 260 vitenskapelige stillinger

Representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte, Kim Rainer Mattson, spurte hva som lå til grunn i styrepapirene når det sto at tiltakene har hatt effekt. OI-direktør Haugstad svarte. 

Portrett av et nedlagt fagmiljø

- Det tydeligste tegnet på at tiltakene har begynt å virke er at antall vitenskapelige årsverk nå er 260 lavere i 2024 enn det var i 2023. Et årsverk koster minimum én million kroner, sa Haugstad. 

Han fortalte at 150 av disse stillingene er utdannings- og rekrutteringsstillinger. Dette er midlertidige stillinger som primært er rettet mot utdanning og forskning 

- Det oppfatter jeg at er litt i overkant, men det er slik at det er disse stillingene som er enklest å kutte i når det må skje raskt. Naturlig avgang går tregere. Vi kan ikke fortsette slik om vi skal holde våre ambisjoner, men det er en måte å fase inn omstilling på.