Vitenskapelig ansatte mest utsatt for uakseptabel oppførsel

På torsdagens styremøte ved NTNU ble nye resultat fra arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) lagt fram. For første gang var spørsmål om uakseptabel oppførsel tatt med i spørreskjemaet. 

NTNU-styret til rektor: - Har vi egentlig kontroll?

- For det første er det viktig at vi nå spurte om dette i ARK-undersøkelsen. For det andre er ikke dette hyggelige tall. Vi skal ha nulltoleranse for slike hendelser, og NTNU skal være en trygg og god arbeidsplass, sa rektor Tor Grande etter at HR-sjef Arne Hestnes hadde lagt fram tallene. 

Vitenskapelig ansatte kommer dårligst ut

Nesten åtte prosent av de som svarte har blitt utsatt for uakseptabel oppførsel. Dette ble definert som enten diskriminering, trakassering, mobbing, seksuell trakassering eller vold og/eller trusler.

Størst andel utsatte var ansatt i forsknings-, undervisnings- og formidlingsstillinger (se tabell). 

Undersøkelsen viste også at 28 % av de utsatte har blitt utsatt for mer enn én form for uakseptabel oppførsel. 

Den uakseptable oppførselen kom i 45 % av tilfellene fra en kollega, og i 35 % av tilfellene fra en leder. De resterende prosentene kom fra veileder (6 %), student (4 %) eller andre (11 %). 24 % av de utsatte opplevde å bli utsatt for uakseptabel oppførsel fra flere. 

Flest blir diskriminert for faglige uenigheter

ARK-undersøkelsen så også på årsaker for diskriminering. For de fleste var diskrimineringen gjort på grunnlag av faglig uenighet. Dette gjaldt 24 % av de som opplevde diskriminering. 

Følg styremøtet: Dette er de viktigste sakene fra NTNUs øverste organ

Nest oftest gjaldt diskrimineringen rasisme (18 %). 

Nesten én av ti av de utsatte for uakseptabel oppførsel opplever dette daglig eller ukentlig. 

Styreleder Remi Eriksen avrundet styresaken med å si at tallene ikke ser bra ut. 

- Det er bra at man har stilt spørsmål, og at man jobber videre med dette. Dette er noe som må følges opp over tid, sa Eriksen. 

-Oppsiktsvekkende

Styremedlem og ekstern representant Nina Refseth sa at tallene var oppsiktsvekkende høye. 

- Det er også oppsiktsvekkende at det er faglig uenighet som var den største årsaken til diskriminering. Vi snakker om konflikthåndtering, men skulle man også snakket om uenighetshåndtering, sa Refseth. 

Konflikter: Færre faktaundersøkelser, mer forebyggende arbeid

De nye tallene har til nå kun blitt rapportert på nivå 1, og er ikke brutt ned på fakultet- og instituttnivå slik resten av ARK-undersøkelsen blir. 

- Det har vært en lang debatt for å få stille disse spørsmålene i undersøkelsen. Det vi fokuserer på nå er å samle inn samme tallgrunnlag over to år, sa Grande. 

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad la til at arbeidsmiljøutvalget har diskutert om undersøkelsen skal brytes ned på lavere nivå. 

- Jo lenger ned du går i organisasjonen, jo mer identifiserbart blir det. Det er viktig å ikke undervurdere at dette eksisterer som et problem, men det er heller ikke bra å bli hengt ut som instituttet med mest problemer som mobbing og trakassering, sa Haugstad. 

- Er et krevende arbeid

Ytring

Arbeidsmiljøundersøkelsen må dekke mer enn egen enhet

Han la til at det er klart at arbeidsmiljøutvalget vil få nye, interessante diskusjoner som resultat av dette. 

- Vi har kombinasjonen av at det er vitenskapelig ansatte som i størst grad har opplevd uakseptabel oppførsel, og at det er faglig uenighet som er den største årsaken til diskriminering. Dette handler om kultur og ytringsfrihet, og er et krevende arbeid å jobbe med, sa Haugstad. 

HR- og HMS-sjef Arne Hestnes avsluttet med å si at NTNU er det første store universitetet som har inkludert slike spørsmål i arbeidsmiljøundersøkelsen, og det at det er nytt gjør det vanskelig å sammenligne tallene. 

- Men UiO, UiB og UiT starter nå, og vil komme med sine funn utover våren, sa han. 

Han pekte på at folk ved NTNU kjenner relativt godt til varslingskanalene. 

- Så her er det grunn til å stile spørsmål om hvorfor vi ikke har fått flere varsler.