Ytring

Innsparinger, inneklima og tiltak

Flere har stilt spørsmål ved de tallene som Arntsen presenterer i sitt svar om driften av NTNUs ventilasjonsanlegg.

- Flere ansatte kompenserer dårlig inneklima på campus med mer bruk av hjemmekontor. Er dette en ønsket utvikling, spør Kåre Johansen.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I en ytring i UA 03.09 gjør eiendomsdirektør Frank Arntsen greie for ulike utfordringer knyttet til innsparing og drift av ventilasjonsanlegg. Jeg vil først takke for respons på tidligere innlegg om ventilasjon og inneklima. Det er også fint at eiendomsdirektøren inviterer til dialog, men det hadde kanskje vært hakket bedre om denne invitasjonen kom i forkant av nedstenging eller redusert drift av ventilasjonsanlegget. Men la nå det ligge. Uansett når det nå åpnes for dialog, håper jeg flere aktører kommer seg lengre opp og fram på banen. Faglig ledelse ved NTNU må vel ha gjort seg noen tanker? 

De aller fleste tiltak har gunstige og ugunstige virkninger. Gode tiltak er karakterisert ved at de har en sterk gunstig virkning på forhold en ønsker å påvirke, men få eller svake ugunstige bieffekter. En snakker gjerne om treffsikre tiltak eller virkemidler. Jeg forventer ikke en eksakt kalkyle der positive og negative virkninger vektes opp mot hverandre, men ved valg av virkemiddel bør dette tas i betrakting. Så bør det foretas en vurdering av hvilke tiltak som er best egnet for å nå målet. 

Når det gjelder ugunstige virkninger av dårlig inneklima har vi som brukere godt informasjonsgrunnlag. Dårlig luftkvalitet gir umiddelbart hodepine, konsentrasjonsproblem, nedsatt arbeidsevne og produktivitet. Dårlig inneklima er også en viktig årsak til utvikling av astma og andre luftveisplager, og for de som allerede sliter med slike plager forverres tilstanden. Vi skal derfor ikke se bort fra at dårlig inneklima resulterer i økt sykefravær. Flere ansatte kompenserer dårlig inneklima på campus med mer bruk av hjemmekontor. Er dette en ønsket utvikling? Hvis folk i stor grad jobber hjemmefra, forstår jeg ikke helt poenget med campussamling. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Angående tiltenkte virkninger av redusert drift av ventilasjonsanlegget i form av innsparinger har flere stilt spørsmål ved de tallene Arntsen presenterer i sin ytring. Akkurat på dette punktet etterlyses flere detaljer. Hvilke forutsetninger legges til grunn for beregningene? Er det for eksempel snakk om å sammenligne full drift som inkluderer kjøling/oppvarming 24 timer i døgnet, eller er det snakk om at en lar viftene gå så vi får friskluft? Hvilke strømpriser legges til grunn? 

Flere har også påpekt at nedstenging av ventilasjonsanlegget gir fuktskader og muggsopp. I et oppslag på NRK Sørlandet, publisert 15. oktober 2022 sier kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring, Torbjørn Brandeggen «I fjor hadde vi mange saker som dreide seg om råte, muggsopp og fukt som var direkte forbundet med at folk skrudde av ventilasjonsanlegget». I samme oppslag sier serviceingeniør for Caverion Agder, Kjell Magne Nesland «Ventilasjonsanlegg bruker lite strøm i løpet av et år. Konsekvensen ved å nappe ut kontakten vil være langt større enn hva det koster å ha den på», og advarer «sterkt mot å skru av anlegget». En kommentar til disse synspunktene hadde også vært fint.