Baksiden av åpen publisering
- Universitetene bruker hvert år store summer på å støtte åpen publisering. I serien «Baksiden av åpen publisering» viser Universitetsavisa hvor sårbare disse støtteordningene er.
I april 2024 ble Universitet i Sørøst-Norge (USN) varslet av forlaget Frontiers om publiseringen til en av deres forskere.
I varselet skriver forlaget at det er uklart om forskerens intellektuelle bidrag i flere artikler er tilstrekkelig. I tillegg er mange av artiklene som er sendt til dem av dårlig kvalitet, og mange er blitt avvist, skriver Frontiers. Forlaget påpeker at det er USN som har betalt for publiseringen av mange av forskningsartiklene.
Til Universitetsavisa hevder forskeren at han har fulgt retningslinjene til USN for bruk av publiseringsordningen.
- I mange land er det snakk om flere månedslønner for å betale en slik avgift. Jeg antar man kanskje kan se dette fra en slags bistandsvinkel også, sier forskeren til UA.
Brukte over én million
Frontiers peker i varselet på kostnaden USN har hatt som følge av publiseringene til forskeren. Ifølge forlaget står han ofte som korresponderende forfatter, også i tilfeller der det er institusjoner i andre land som har finansiert selve forskningen.
Fakta
Publiseringsfondet ved USN
USN har et publiseringsfond som dekker alle utgifter til åpen publisering for deres forskere så lenge det er midler tilgjengelig.
Kriteriene er at den som ønsker støtte er ansatt eller student ved USN, og står som korresponderende forfatter.
I tillegg settes det noen krav til hvilke tidsskrift som støttes, og de støtter vanligvis ikke artikler som er basert på ekstern finansiering.
Kilde: Universitetsbiblioteket ved USN
Ifølge tall Universitetsavisa har fått fra USN har de brukt totalt 5,4 millioner kroner på å betale artikkelavgifter for åpen publisering siden 2022. Av disse gikk 1,1 millioner kroner til å betale for denne forskerens publisering i samme periode.
USN har behandlet varselet fra Frontiers.
- Vi har vurdert denne saken til at det ikke er vitenskapelig uredelighet, men et mindre brudd på vitenskapelig god praksis, sier Heidi Ormstad, viserektor ved USN.
Ormstad vil ikke bekrefte hvilken forsker det er snakk om, og forskeren er ikke identifisert i varselet UA har fått innsyn i. UA kjenner imidlertid forskerens identitet. Vi har valgt å ikke identifisere ham av hensyn til belastningen dette kan medføre for ham.
- Vi må se om systemet vårt er godt nok
Ormstad sier bruddet ligger i at forskeren ikke kan dokumentere sitt bidrag i alle publikasjonene.
- I noen av dem kan forskeren dokumentere det, men ikke i alle, sier Ormstad.
- Siden 2022 har dere betalt ut 1,1 millioner kroner til publisering av forskning fra denne forskeren og hans medforfattere. Burde det gått en alarmklokke her?
- Dette er noe av det vi må se nærmere på. Dette er et av våre læringspunkter i saken; vi må se nærmere på systemet vårt rundt publiseringsfondet, og se om det er godt nok, sier Ormstad.
Fakta
Vancouver-anbefalingenes kriterier for medforfatterskap
1. Man må i stor grad ha bidratt til forskningen som
publiseres, enten med planlegging, datainnsamling, analyse eller tolkning.
2. Man må enten ha vært med på å skrive førsteutkastet til
artikkelen, eller ha vært involvert i å revidere innholdet.
3. Man må ha vært med på å godkjenne manuskriptet før
publisering.
4. Man må godta å stå ansvarlig for alle aspekter ved
forskningen som publiseres, og å sørge for at spørsmål rundt nøyaktigheten
eller integriteten til forskningen blir undersøkt og besvart. En medforfatter
skal også ha god nok oversikt over arbeidet som ligger bak en publikasjon til å
vite hva de andre medforfatterne har bidratt med.
Kilde: NTNU, Medforfatterskap
I varselet skriver Frontiers at artiklene ikke alltid synes å falle inn under forskerens fagfelt, og frykter at forskeren ikke følger forfatterreglene deres som er basert på Vancouver-anbefalingene (se faktaboks).
Forskeren: - Har fulgt retningslinjene
Universitetsavisa har vært i kontakt med forskeren for å høre hans side av saken.
Forskeren bekrefter til UA at han har brukt finansieringsordningen ved USN for å publisere artikler med åpen tilgang, og at han selv har initiert flere av disse forskningsprosjektene.
- Har du hatt et stort nok bidrag i disse artiklene til å være korresponderende forfatter?
- Jeg har fulgt retningslinjene til USN som sier at man må være korresponderende forfatter for at institusjonen skal dekke artikkelavgiften. Om jeg har et stort nok bidrag, kommer an på hvilke kriterier og terskler man legger til grunn. Jeg er ukjent med at det er klart definert hva som er stort nok bidrag til å være korresponderende forfatter, sammenlignet med andre medforfatterroller, sier forskeren.
Han sier at bidraget hans varierer på tvers av artikler.
- Hvorfor har du så ofte hatt rollen som korresponderende forfatter?
- En grunn er at jeg har blitt dreven på prosessene med å sende inn artikler og kommunisere med journaler i flere omganger. I tillegg spiller det at man har en publiseringsavtale inn når man bestemmer hvem som skal være korresponderende forfatter, sier forskeren.
- Romslige finansieringsordninger i Norge
Forskeren mener det helt klart er romsligere finansieringsordninger for åpen publisering i Norge enn i andre land.
- Var en av årsakene til at du fikk rollen som korresponderende forfatter at det ville bli USN som betalte for publiseringskostnadene, og var det noe dine samarbeidspartnere ønsket?
- Det er sammensatt. Det er klart at hvis man ikke hadde denne finansieringen så måtte man valgt abonnementstidsskrift. Vi hadde ikke kunnet betale dette av egen lomme, slik nivået på artikkelavgiftene nå har blitt, sier han.
Forskeren viser til at prisnivået for å publisere en artikkel har økt de siste fem-seks årene, fra rundt 1000 dollar til 2000-3000 dollar per artikkel. I dag tilsvarer 3000 dollar rundt 34 000 norske kroner.
- En del av mine samarbeidspartnere har ikke slike ressurser. I mange land er det snakk om flere månedslønner for å betale en slik avgift. Jeg antar man kanskje kan se dette fra en slags bistandsvinkel også, sier han.
Han sier at tidsskriftene er «på» når det gjelder å kommunisere slike avtaler med institusjoner og land.
- Dette er jo ikke godt skjult på deres nettsider eller i systemene hvor man sender inn artikler. Det er dermed ikke helt unaturlig at man velger at en av medforfatterne tilknyttet en institusjon med avtale skal stå som korresponderende forfatter, sier han.
Når det gjelder det konkrete varselet som har kommet fra Frontiers, sier forskeren at han ble bedt om å dokumentere uformelle diskusjoner og e-poster og ulike versjoner detaljert, for å vise at han hadde bidratt til forskningsartiklene.
Han sier han har lært å være mer nøye med å dokumentere det som skjer nå, særlig nye prosjekter, og å holde kommunikasjonen helst skriftlig.
- Tidsskriftenes oppgave
Frontiers spurte også i varselet om forskerens bidrag til publiseringen har vært godkjent av USN. Viserektor Ormstad påpeker at man i Norge ikke har et system som forhåndsvurderer ansattes artikler før innsending, verken når det gjelder kvalitet eller intellektuelt bidrag.
- Det er tidsskriftenes oppgave, sier Ormstad.
- I varselet står det at USN har betalt for mange artikler der det er uklart om forskeren har bidratt i særlig grad. Synes du det er greit at dere da får regninga?
- Det synes jeg det er vanskelig å uttale meg om. Vi vil nok se at denne forskeren har fått penger fra publiseringsfondet vårt mange ganger, og kanskje bør det være en kvote her. Dette blir en av tingene vi må se nærmere på etter denne saken, sier Ormstad.
Vurderer kvoter
Ormstad har tro på at forskeren vil endre praksis, og sier at USN vil se på om de kan lære av saken.
- Vi må spørre oss om hvordan det står til med kjennskapen til, og etterlevelsen av Vancouver-anbefalingene hos våre forskere, sier hun.
I tillegg vil USN se på eventuelle kvoter for betaling for åpen tilgang.
- Vi må vurdere systemet vårt for å gi støtte, og se om det er godt nok, sier hun.
Ormstad forteller at USN har signert Coara-avtalen, som er et fellesskap som jobber for bedre kvalitet i forskningen og for å endre fokus fra kvantitative mål til kvalitet i forskningen.
- Så vidt meg bekjent har ingen forlag signert Coara, og det er vel kanskje naivt å håpe på det. Men jeg merker meg i denne saken at enkelte forlag kan være på vakt mot uheldig publiseringspraksis, der kvantitet synes viktigere enn kvalitet. Det er bra, sier hun.
Vil jobbe tett med institusjonene
UA har spurt Frontiers hva det var som vekket deres bekymring rundt USN-forskeren, og om Frontiers har blitt mer opptatt av å holde høy kvalitet på det de publiserer.
En talsperson for forlaget kommenterer varselet på e-post til UA:
«Frontiers er forpliktet til å opprettholde de høyeste standardene for publiseringsetikk, og våre retningslinjer for forfatterskap følger veiledningene fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). Dersom det oppstår bekymringer knyttet til forfatterskap eller bidragsytere i en artikkel som bryter med ICMJE-retningslinjene, blir institusjoner varslet i tråd med beste praksis fra Committee on Publication Ethics. I dette tilfellet, i henhold til våre retningslinjer, varslet vi institusjonen om at vi hadde oppdaget et potensielt unormalt mønster i innsendelsene fra den aktuelle forfatteren,» skriver talspersonen for Frontiers.
Videre skriver Frontiers at de jobber tett med institusjonene det gjelder i slike tilfeller.
