Feil etter feil av Haugstad om EU-medfinansiering

Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, svarer på mitt innlegg om EU-medfinansieringsordningen. Han går såpass hardt ut at jeg synes han fortjener et kontant svar.

Ytring

Hvor mange skal MH og SU si opp framover for å finansiere flere EU-prosjekter ved IV?

Først gjør Haugstad et poeng ut av at jeg sitter i Forskningsutvalget ved NTNU og derfor burde kommet med innvendingene mine mens saken fortsatt var under utredning. Til det må jeg neste svare at jeg ikke vet hva mer jeg skulle gjort. Jeg ledet høringssvaret ved Fakultet for økonomi, hvor vi blant annet nettopp påpekte at EU-medfinansieringsordningen måtte holdes utenfor rammefordelingsmodellen (RFM).

Haugstad fremstiller det som om fakultetene og Vitenskapsmuseet var vel forlikte om den skisserte løsningen han gikk til styret med. Det er, om jeg får bruke hans egne ord, misvisende. Leser man oppsummeringen av høringssvarene var det seks av ni fakulteter inkludert Vitenskapsmuseet som protesterte – enten på hele EU-medfinansieringsordningen, eller på å legge ordningen inn i RFM.

Ytring

Misvisende om medfinansiering av EU-prosjekter

Hans hovedinnvending synes å være at han ikke liker regneeksemplet fordi han synes det er urealistisk. La meg derfor omformulere eksemplet så det kanskje faller Haugstad i smak. Hvis Haugstad bytter ut Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) med «alle de andre fakultetene», så er eksemplet plutselig veldig realistisk, enten Haugstad liker det eller ikke. Poenget var å få fram hvordan det slo ut for et enkeltfakultet, i dette tilfellet Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap (SU). Jeg finner det overraskende hvis direktør for organisering og infrastruktur ved NTNU ikke har et såpass abstraksjonsnivå, det må jeg innrømme. At han blander tall fra mitt tenkte eksempel med reelle tall for 2023, og så beregner prosenter, er også mildt sagt oppsiktsvekkende, men her lar jeg tvilen komme Haugstad til gode og skylder på hastverksarbeid.

Haugstad mener jeg har misforstått, men jeg spør tilbake. Har Haugstad forstått hva han har foreslått? Han skriver jo at det jeg skriver var vel kjent. Han må nesten bestemme seg. Var det misvisende eller var det vel kjent?

Videre skriver Haugstad: «Insentivene i den gamle finansieringsmodellen fra KD (Kunnskapsdepartementet, red. anm.) var flere ganger sterkere enn dette; da fikk NTNU nesten en krone i finansiering per krone fra EU». (Det korrekte er at NTNU fikk 65 øre per krone i EU insentiv fra KD i gammel ordning, men pytt sann.) Det Haugstad ikke forteller, er at ved overgang til ny finansieringsmodellen fra KD, så havner disse 65 ørene rett i lomma på NTNU, fordi de nå er en del av det vi i gamle dager kalte basis. Så da kan leserne selv avgjøre om det er min eller Haugstads ytring som bygger på feil premiss?

Ytring

Stimulering av underskuddsprosjekt og oppsigelser

Haugstad skriver videre at: Det hører også med at «medfinansieringsordningen som skulle gjelde for 2025 gir vesentlig mindre omfordeling mellom fakulteter enn den insentivordningen som har vært gjeldende mellom fakultetene de siste 20 årene.» Dette er et interessant utsagn, mest fordi det er fullstendig feil. Den eneste virkelige insentivordningen som har eksistert på dette området er den fra KD, og den var altså på 65 øre per krone. At denne ordningen ga omfordeling mellom fakultetene kan ikke Haugstad mene?

Det han sikter til er derfor trolig ordningen med forskutteringen av disse 65 ørene. For ettersom KDs resultatbevilgning for EU-prosjekt kom med to års forsinkelse i den gamle modellen, så forskutterte NTNU denne resultatbevilgningen. NTNU hadde altså en ordning med forskuttering, som så i sin helhet ble trukket tilbake når den faktiske resultatbevilgningen kom. Hvordan dette kan beskrives som en omfordeling mellom fakulteter må nesten Haugstad svare på selv. At forskuddet gikk til det enkelte prosjekt, mens resultatbevilgningen ble trukket fra fakultetet, kan vel heller ikke gi særlig omfordeling mellom fakulteter, men kanskje i Haugstads verden?

La oss si at vi kjøper logikken med at en må medfinansiere EU-prosjekter fordi de ellers går med underskudd på 20 prosent. Kan Haugstad forklare hvorfor det samtidig er nødvendig å straffe de som får negativ EU-utvikling med 20 prosent ekstra i tillegg til bidraget de har i spleiselaget? Skal jeg bedømme etter responsen på innlegget mitt er det flere enn meg som ikke skjønner logikken.

Og er det mulig å svare på mitt opprinnelige hovedbudskap: Hvorfor i all verden kan ikke dette holdes utenfor rammefordelingsmodellen? Er det eneste svaret at det er fordi «styret har vedtatt det», så er det ikke særlig tillitvekkende.