Under sparekniven: kvalitet i utdanning og den frie forskningen er utsatt

Slik kan framleggingen til rektor Tor Grande og OI-direktør Bjørn Haugstad oppsummeres.

I junimøtet i fjor fattet NTNU-styret et vedtak hvor man uttrykte bekymring hvorvidt ledelsens virksomhetsstyring var god nok. I januar, knappe åtte måneder senere, slår Haugstad fast at man er på en bedre plass. Men det er ingen grunn til å slippe opp. 

Haugstad om alvoret: - Jeg kan nå si at det vil bli oppsigelser ved NTNU

Rektor Tor Grande innledet sin redegjørelse ved å vise til at det har vært et paradigmeskifte i sektoren. Også:

- Det kreves en annen virksomhetsstyring i nedgangstider.

Det tar mer tid, og er mer krevende, å redusere aktivitet enn å bygge den opp, sa Grande, en analyse som ble gjentatt og utviklet siden av OI-direktør Bjørn Haugstad.

NTNU med solid overskudd i fjor

Hvor mye kan man ta?

Hvor mye kan vi ta før kvaliteten i utdanningen påvirkes eller de ansatte blir utslitte, spurte Grande, og svarte med å konstatere at ledelsen kjenner på en vedvarende bekymring for problemstillingen.

Siden inviterte han prorektor for utdanning Marit Reitan fram for å orientere omkring temaet. Reitan viste til at det ikke er noe i rapporteringen inn fra organisasjonen som tilsier forringelse i utdanningskvaliteten.

Både rektor og direktør framholdt og gjentok hvor viktig det er med en felles virkelighetsforståelse på de ulike nivåer i organisasjonen.

Haugstad: - Juni 2024 var en mer krevende situasjon enn januar 2025. Nå er vi der at vi håper å kunne unngå rene oppsigelser.

- Vi har vært gjennom beinhardt arbeid mye frustrasjoner og faktisk også en del fortvilelse i organisasjonen. Men det betyr jo ikke at omstillingen på noen som helst måte er over, fortsatte han.

Han presenterte et bilde som summerte styring i oppgangstider slik: Alle blomster får blomstre, mantraet er å sette penger i aktivitet, særlig etter at forbudet mot avsetninger på over fem prosent ble innført, samt vanen med å opprioritere aktivitet uten derved å nedprioritere annen aktivitet.

Penger på bok

Direktøren viste i den forbindelse til konklusjoner etter Safetecs evaluering av NTNUs pandemihåndtering  var at den etterlot en nokså sliten organisasjon.

Femprosentsregelen har vært særlig utfordrende for instituttlederne, for de har et særlig behov for å ha penger på bok, ha noe slakk for å kunne håndtere uforutsette endringer i inntektssituasjonen.

- Her virker det som staten har forutsatt at universitetene er ordinære offentlige virksomheter, mens realiteten er at vi er utsatt for risiko.

De har spinket og spart, slik ligger dekanene an nå

Økt risiko for svakere utdanningskvalitet eller reduserte muligheter for fri forskning.

Direktør Hege Brende ved avdeling for utvikling virksomhetsstyring orienterte om detaljene tiltakene som ble iverksatt etter junimøtet i fjor. De hadde umiddelbar effekt, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene, poengterte hun.

- Et essensielt virkemiddel til å etablere vedvarende god virksomhetsstyring er kvalitet i prognosene, sa Brende, et budskap som ble gjentatt av Haugstad under hans oppsummering.

Felles forståelse

Bjørn Skallerud stilte spørsmål ved ledelsens henvisning til reduserte bevilgninger som hovedforklaring på de økonomiske utfordringene – man har fått signaler om hva som var i vente, mente han. 

Mens Jan-Frode Janson stilte seg uenig i at virksomhetsstyring i oppgangstider skiller seg vesentlig fra tilsvarende i nedgangstider, men at det er i nedgangstider man får synliggjort risikoutfordringer. 

- Vi har en utfordring i å tydeliggjøre rammevilkårene, sa han. Samtidig la Jansson til at mange fakulteter har gjort en imponerende jobb i å hente seg opp.

Mens Nina Refseth redegjorde for likheten mellom virksomhetsstyring og slankekurer: De har til felles at kroppen/organisasjonen gjerne vil tilbake til tilstanden den var i. 

- Det er jo ganske krevende, kommenterte hun, og spurte om hvordan man kan sikre en felles virkelighetsforståelse slik at man unngår panikktiltak og nye slankekurer i framtida. 

Anne Elster protesterte på tanken om at det er lettere å skalere opp enn ned: - Det er det kanskje på undervisningssiden, men ikke hva angår forskningsaktivitetene, kommenterte hun.

Aksel Tjora på sin side uttrykte skepsis til hvor vidt det er mulig for hele organisasjonen å dele samme virkelighetsforståelse. – Men felles forståelse i lederlinja er veldig viktig, la han til.