De har spinket og spart, slik ligger dekanene an nå
Det kom som en overraskelse da NTNU meldte om solid overskudd i 2024. Dette sier NTNUs dekaner om hvordan dette gikk til og hvordan 2025 blir seende ut.
Hans K. Stenøien , Tine Arntzen Hestbek, Marielle Christiansen, Anne Kristine Børresen, Siri Forsmo, Olav Bolland, Øyvind Weiby Gregersen og Ingrid Schjølberg er ledere ved NTNU.Foto: NTNU/Kollasj
Det kom som en overraskelse forrige uke da det ble klart at NTNU avsluttet fjoråret med et overskudd på 147 millioner kroner. Budsjettet var på 30 millioner i underskudd.
Avviket på nærmere 200 millioner kroner forklares av NTNU-ledelsen med en vellykket sparemobilisering ved NTNU.
- Vi gjennomførte tiltak, så vi hadde håp om å ikke ende i motsatt ende av skalaen. Samtidig må jeg si at i en så stor og kompleks organisasjon som NTNU så hadde det vært veldig optimistisk å håpe på et så positivt resultat tidligere i 2024, sier rektor Tor Grande til UA.
Fjoråret har vært preget av strenge tiltak og store investeringer har blitt utsatt. Selv om ledelsen nå er mer positiv, er det store variasjoner fra fakultet til fakultet.
Alle fakultetene bortsett fra ett gjorde det bedre enn de hadde budsjettert for. Dette gjaldt i størst grad Fakultet for ingeniørvitenskap (IV-fakultetet) som planla underskudd, men som gikk rundt 50 millioner i pluss.
Kun Fakultet for naturvitenskap (NV-fakultetet) brukte mer enn planlagt.
NTNUs dekaner forteller om en gjennomgående følelse av å ha mer kontroll inn i det nye året. Men det er få som tør å snakke om å fire på sparetiltakene.
NV: Endte året med stort negativt avvik
NV-fakultetet hadde forventet et nesten nøytralt budsjett med 62 000 kroner i overskudd, men endte i stedet opp med et underskudd på 11,6 millioner kroner.
- 2024 har vært et år der vi har jobbet med å tilpasse utgiftene til reduserte bevilgninger. Vi har cirka 10 prosent lavere inntekter fra KD enn vi hadde da innteksfallet startet i 2021. Eksternfinansiert inntekt har imidlertid økt noe i samme periode, forteller dekan Øyvind Gregersen.
NV har nå avsetninger på bare 6 millioner kroner, etter å ha brukt av de oppsparte midlene i fjor.
På vei inn i 2025 budsjetterer fakultetet nok en gang med et lite overskudd.
Øyvind Gregersen og NV-fakultetet brukte mer penger enn planlagt i fjor.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Vi budsjetterer med et overskudd på 300 000 kroner totalt, fordelt med et overskudd på ramme drift og noe nedbygging av strategimidler. En forutsetning for å klare dette er fortsatt reduksjon av lønnsmidler ved hjelp av ansettelsesstopp og stram driftsøkonomi og lave investeringer, sier dekanen.
Dermed vil de ikke fire på tiltak som ansettelsesstopp med det første.
- Alle sparetiltak videreføres ut denne lederperioden, deretter vil ny ledelse ved fakultetet vurdere videre tiltak, slår Gregersen fast.
Gregersen mener de har mer kontroll på vei inn i 2025 enn de hadde på vei inn i fjoråret.
- Vi har noe bedre kontroll, men vi må fortsette med ytterligere sparetiltak på lønn. Dette er også viktig for å komme opp på et mer hensiktsmessig nivå på investering i vitenskapelig utstyr og strategiske tiltak, som forskningsopphold og lignende.
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet) budsjetterte med et underskudd på 40,1 millioner kroner i fjor, men fikk et noe bedre resultat med et underskudd på 32 millioner kroner. Dette er en forbedring på 8,1 millioner kroner.
- Økonomistyringen i 2024 har vært preget av et krevende budsjett, med overordnede innsparinger på 22 millioner kroner som instituttene måtte finne tiltak for i løpet av året, forteller dekan Tine Arntzen Hestbek.
Som leder for fakultetet innførte hun ansettelseskontroll, der alle utlysninger og ansettelser ble vurdert etter faglig og økonomisk bærekraft. Kun 40 prosent av planlagt bemanningsplan ved inngangen til 2024 ble iverksatt.
- Disse harde prioriteringene, sammen med stram styring på reise- og driftskostnader, er hovedårsaken til at SU-fakultetet forbedret årsresultatet i forhold til budsjett, sier Hestbek.
Fakultetet har avsetninger på 68,8 millioner etter å ha tatt ut årets underskudd.
- Budsjettet for 2025 ligger inne med et resultat med 27 millioner kroner i underskudd. Da ligger det inne at effekt av sluttpakker, oppbemanning av sentrene og andre påbegynte omstillinger på Institutt for lærerutdanning får regnskapsmessig effekt i løpet av 2025.
Tine Arntzen Hestbek og SU-fakultetet avlyste planlagte oppsigelser. 2025 blir likevel et år med strenge innsparingsregler.Foto: Synne Mæle
Fakultetet vil ha stort fokus på kostnadskontroll både på lønn og drift i 2025. Derfor videreføres tiltak, spesielt ved lærerutdanningen.
- ILU vil fremdeles være i omstilling og ha ansettelseskontroll også i 2025. Etter hvert som nedbemanninga ved ILU blir realisert og får effekt i regnskapet, vil de andre instituttene få sette i gang nye stillinger.
Det er noe bedrede utsikter ved fakultetet som for bare måneder siden planla oppsigelser.
- Vi opplevde å ha god kontroll i 2024 også, men situasjonen var noe mer uavklart og krevende ved inngangen til 2024 enn nå i 2025. Vi går inn i 2025 med mer informasjon om tiltakene enn vi hadde før 2024.
Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH-fakultetet) budsjetterte med et underskudd på 16,2 millioner kroner, men fikk et noe bedre resultat med et underskudd på 12,9 millioner kroner. Det gir en forbedring på 3,3 millioner kroner.
- 2024 var et krevende år for hele fakultetet med store innsparingstiltak og fare for å måtte ty til oppsigelser av ansatte . Heldigvis viser regnskapet effekt av de stramme tiltakene. Underskuddet ble mindre enn budsjettert, men det er langt fra et overskudd, kommenterer dekan Siri Forsmo.
Siri Forsmo og hennes Fakultet for medisin og helsevitenskap brukte ikke fullt så mye penger som de hadde fryktet, men går fortsatt med store underskudd.Foto: Mari Rian Hanger
Der NTNU totalt så en oppbygging av oppsparte midler, er disse helt borte ved MH-fakultetet.
- Vi har ingen avsetninger. De siste kronene forsvant i begynnelsen av 2024, slår Forsmo fast.
Dekanen sier budsjettet for neste år fortsatt er stramt for å komme i balanse.
- Sparetiltakene videreføres inntil videre, de blir fortløpende vurdert.
- Opplever dere å ha mer kontroll nå på starten av 2025 enn ved starten av 2024?
- Ja, men det forutsetter at vi ikke får uventede utgifter ved at for eksempel nødvendig og kostbart forskningsutstyr eller annen infrastruktur ryker.
IE: Legger opp til stramme budsjett for å spare opp penger
Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) budsjetterte med et overskudd på 10 millioner kroner, men resultatet ble langt bedre, med 27,3 millioner kroner i overskudd. Det gir et positivt avvik på 17,3 millioner kroner.
- 2024 har vært et år med konsolidering og overgang til en ny normal. Vi er godt fornøyd med å ha nådd budsjettet og går inn i 2025 med positive avsetninger. Vi er optimistiske med hensyn på de neste årene, forteller dekan Ingrid Schjølberg.
Fakultetet har altså klart å spare opp en del penger i løpet av fjoråret.
- Vårt mål har vært budsjettbalanse i 2024, men vi har hatt høyere inntekter og lavere driftskostnader enn budsjettert og dermed bygget avsetninger. Det har vært gjort en fantastisk innsats av alle ansatte. Jeg er veldig stolt over det vi har fått til. Nå har vi et godt utgangspunkt inn i 2025 og ser fremover.
Dekan Ingrid Schjølberg ved IE-fakultetet har klart å bygge godt på sparekontoen, det ønsker fakultetet å gjøre inn i det nye året også.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Også inn i det nye året regner fakultetet med å bygge på sparekontoen.
- Budsjettet for 2025 er stramt men vi legger opp til å ytterligere bygge avsetninger. Vårt mål er å gå ut av 2025 med cirka 3 prosent i avsetninger. Vi opprettholder ansettelsesstopp og sparetiltak på drift men planlegger foreløpig ikke for nye tiltak, sier Schjølberg.
Hun er klar på at de har betydelig bedre kontroll over økonomien på vei inn i det nye året enn de hadde på vei inn i 2024.
- Absolutt. Vi har fått en bedre oversikt, har bedre kvalitet på budsjettet og budsjettprosessen, og vi har innført gode kostnadsrutiner, slår Schjølberg fast.
Fakultet for arkitektur og design (AD) budsjetterte med et overskudd på 2 millioner kroner. Regnskapet viser et langt større overskudd på 16,5 millioner kroner, en forbedring på hele 14,6 millioner kroner.
- 2024 var et utfordrende år hvor vi besluttet å gjøre inngripende sparetiltak i økonomien. Dette er tiltak som har gitt god effekt på økonomien, forklarer dekan Sara Brinch.
Hun forklarer at kombinasjonen av sparetiltak, en viss økning i inntektene og bedret økonomistyring gjør at fakultetet avslutter 2024 med et betydelig større nivå på avsetningene sine enn forutsatt ved begynnelsen av året.
- Vi har derfor ikke bygd ned avsetninger i 2024, men derimot bygd opp avsetningene med cirka 16,5 millioner kroner, slik det ser ut nå. Det gjør at vi går inn i 2025 med avsetninger på cirka 24 millioner kroner, eller cirka 10 prosent av bevilgningen.
Sara Brinch kan si seg fornøyd med at fakultetet klarte å spare godt over forventning.Foto: NTNU
Når hun informerer UA er budsjettet for 2025 mer eller mindre satt, selv om det fremdeles kan komme justeringer.
- Foreløpig budsjettert resultat i 2025 er på cirka 2,3 millioner kroner i underskudd, noe som gjør at vi fortsatt har behov for streng styring. Det er positivt og helt avgjørende at vi tar med oss en større buffer enn forventet, men vi har noen strukturelle utfordringer vi må finne løsninger på i 2025
Hun sier fakultetet viderefører en del av sparetiltakene de innførte i 2024, men myker opp og omformulerer de noe for at ikke kjernevirksomheten skal lide for mye.
- Den større risikobufferen gjør at vi opplever at vi har mer tid på oss til å gjennomføre justeringer og tiltak som vi mener er riktige.
Tallene for AD er oppdatert kl. 09.30 med siste tall. Tidligere var avsetningene satt noe høyere og det budsjetterte underskuddet for 2025 noe høyere.
Fakultet for ingeniørvitenskap (IV-fakultetet) hadde et forventet underskudd på 2,8 millioner kroner i fjor. I stedet endte fakultetet med et betydelig overskudd på 48,5 millioner kroner, et positivt avvik på hele 51,3 millioner kroner.
Dermed er det tydelig at dekan Olav Bollands fakultet overpresterer mer enn noen av de andre. Han sier det har vært et godt år.
- Vi rekrutterer generelt studenter veldig bra. Vi har en fortsatt høy forskningsproduksjon med ny rekord for antall uteksaminerte PhD-kandidater med 124 uteksaminerte. Vi har samlet sett en god økonomi, sier Bolland.
Dekan Olav Bolland og NV planlagte underskudd i fjoråret, men isteden kan man si at de står for nært en tredjedel av NTNUs samlede overskudd.Foto: Oda Eriksen Haugland
Han forklarer at avviket hovedsakelig skyldes mindre driftsutgifter, forsinkede investeringer og mer timeføring i eksternfinansierte prosjekter.
- Det er betydelig forskjell i hvor god økonomi våre åtte institutter har. Ordrereserven for eksternfinansiert virksomhet er god ved inngangen til 2025. Avsetningene ved utgangen av 2024 ser ut til å bli på cirka 190 millioner kroner. Vi har bygget avsetningene opp i stedet for en budsjettert liten reduksjon, sier han.
Fakultetet skiller seg også fra de andre fakultetetene ved å ikke ha noen ekstraordinære sparetiltak på plass. Med såpass positive tall er det lite som tyder på at det vil bli nødvendig.
- Det viktigste nå med tanke på økonomi er å være attraktive nok til å rekruttere studenter og få disse uteksaminert. Videre er det viktig å skaffe eksternfinansierte prosjekter, sier Bolland.
Dekanen sier at de vil jobbe for å kontrollere lønnskostnadene og se på ressursbruken av personal og på ulike studieprogram. Han sier de betydelige avsetningene betyr at de har god kontroll, til tross for at bevilgningene over statsbudsjett vil falle de neste årene.
ØK: - Vi har den samme gode kontrollen som alltid
Fakultet for økonomi (ØK-fakultetet) hadde et budsjettert underskudd på 6,5 millioner kroner i fjor, men endte med et faktisk underskudd på 316 000 kroner. Det betyr et positivt avvik på 6,2 millioner kroner.
- Jeg vil starte med å takke alle ved fakultetet for den fantastiske innsatsen i året som gikk. 2024 har vært et krevende år. Samtidig har det vært ett år hvor vi virkelig har sett at mange har strukket seg ekstra og hvor vi har dratt sammen i flokk, forteller dekan Marielle Christiansen.
Marielle Christiansen har nettopp tatt over som dekan ved Fakultet for økonomi. Med seg får hun fakultetets solide sparekonto, som har holdt seg mer stabil enn de hadde ventet.Foto: Elin Iversen
Dekanen sier at hun er godt fornøyd med et resultat som var flere millioner bedre enn ventet.
- Hovedårsaken er at fakultetet har hatt høyere inntekter enn budsjettert. Lønnskostnadene er på budsjett, mens driftskostnadene er redusert.
Avsetningene ved fakultetet er på tilnærmet samme nivå som ved starten av året, kun redusert med de 316.000 kronene i faktisk underskudd. Avsetningene er ved utgangen av året 44,7 millioner kroner.
- Vi tilpasser oss en ny situasjon. Vi er allikevel glade for å kunne lette på noen tiltak. Samtidig er vi alltid på utkikk etter nye muligheter som stabiliserer den økonomiske situasjonen og heller styrker denne.
- Vi har den samme, gode kontrollen som vi alltid har hatt, men vi har bedre forutsetninger framover på grunn av et godt 2024. Det vil sannsynligvis bli nedbygging av avsetningene i 2025. Vi må derfor fortsette jobben med god styring og kontroll.
HF: - Stramt budsjett, men godt utgangspunkt
Det humanistiske fakultet (HF-fakultetet) forventet et underskudd på 2,6 millioner kroner i 2024, men endte med et overskudd på 6 millioner kroner. Dette gir en forbedring på 8,6 millioner kroner.
Dekan Anne Kristine Børresen og HF ventet seg millioner i underskudd, men bygde heller opp fakultetets sparekonto.Elin Iversen
Dekan Anne Kristine Børresen beskriver et fjorår preget av stram økonomi og omstilling. Ledelse på instituttene og fakultet har måtte prioritere mer enn før, og de har gått ned på ressursbruk, antall midlertidige og også noen faste stillinger.
- Det økonomiske resultatet ble bedre enn vi budsjetterte for. Dette skyldes blant annet at noen fagmiljø på tampen av 2024 fikk tildelt midler som skal brukes i år. Lønnsoppgjøret ved NTNU ble også lavere enn satsene fra Statistisk sentralbyrå tilsa, med konsekvens av at det økonomiske resultatet ble bedre enn vi budsjetterte for, sier dekanen ved HF.
Børresen sier at fakultetet hadde budsjettert med å redusere avsetningene sine med 2,6 millioner kroner, tilsvarende det forventede underskuddet. Ettersom det heller ble positivt resultat gikk fikk de også økte avtsetninger.
Dermed har HF litt penger på bok nå som de går inn i det nye året
- Fristen for å sende inn budsjettet er 29. januar. Bevilgningen vår reduseres med 8 millioner i 2025. De grepene vi tok med å kutte i utgifter i fjor, gjør likevel at vi ikke reduserer avsetningene med mer enn 3 millioner kroner i årets budsjett.
Hun sier at HF holder seg med dette resultatet innenfor akseptabelt avsetningsnivå og har kontroll på egen risiko.
- Langtidsbudsjettet vårt er fremdeles stramt, men vi har nå et bedre utgangspunkt for å fortsette omstillingsarbeidet på HF. Det er jeg glad for. Tida vil vise om vi kan lette på noen av sparetiltakene.
- Opplever dere å ha mer kontroll nå på starten av 2025 enn ved starten av 2024?
- Ja.
VM : Har skaffet seg en del ekstrainntekter
NTNU Vitenskapsmuseet (VM) hadde et forventet overskudd på 2,8 millioner kroner, men endte opp med et enda bedre overskudd på 5,1 millioner kroner, en forbedring på 7,9 millioner kroner.
- 2024 har vært et rimelig krevende år når det kommer til økonomistyring. Vitenskapsmuseet er mer avhengige av eksterne forhold enn mange andre enheter ved NTNU. Vi er særlig utsatt for svingninger i bidrags- og oppdragsporteføljen (BOA). Det er også mange lovlig pålagte forvaltningsoppgaver, forklarer museumsdirektør Hans K. Stenøien.
Direktør Hans Stenøien og Vitenskapsmuseet ventet seg overskudd og klarte å forbedre det. 2025 ser han for seg blir stabilt.Mari Rian Hanger
I 2024 har museet hatt et redusert omfang av arkeologiske utgravninger, og noe færre oppdrag. Dette er imidlertid i noen grad kompensert med økt aktivitet ved Nasjonallaboratoriene for datering (NLD).
- Vi har iverksatt en tiltakspakke for å redusere kostnader og å øke inntekter, samt effektivisere og optimalisere drift og utvikling av virksomheten. Det er først om et par år at vi kan forvente å se resultat av dette arbeidet, redegjør Stenøien.
Stenøien sier avsetningsnivåeet er i tråd med forventingene og at de ansatte har jobbet med å styrke inntektene.
- Budsjettet er lagt med kun noe periodisering og tekniske justeringer gjenstående. Vi ser for oss en stabil utvikling i 2025, med forventning om resultatforbedring fra 2026.
