Kritiske til «unorsk» forslag

Regjeringen vil ha økt gjennomstrømming i høyere utdanning, og foreslår at utdanningsinstitusjonene kan ta gebyrer fra studenter som vil gjenoppta eksamener. Det vekker reaksjoner blant studentene.

- For å øke gjennomstrømning mener jeg det er bedre å fokusere på å bygge et godt læringsmiljø. Disse to henger sammen og jeg mener det er bedre å fokusere på hvordan vi kan få studentene til generelt prestere bedre i høyere utdanning. Det sier studentpolitisk ansvarlig fakultetstillitsvalgt ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Erik Johansen.

Regjeringen vil at studenter skal betale for å ta opp igjen eksamen

Johansen er glad for at han ikke har vært nødt til å betale for å ta opp igjen eksamener og mener dette rokker ved gratisprinsippet.

- Det hjelper ikke på en skranten studentøkonomi at det skal koste å forbedre karakteren sin. Det kommer selvsagt an på prisen, men det går imot det prinsipielle og åpner opp for at man skal kunne ta seg betalt for å tilby utdanning. Og det er unorsk, avslutter Johansen. 

Avgift er feil virkemiddel

Johansen er ikke alene om å trekke frem at utdanning skal være gratis.

- Utdanning skal være gratis, så dette forslaget går jo imot det prinsippet. Også vet jeg ikke om dette tiltaket vil bidra til at studenter kommer seg raskere gjennom studietiden, sier profesjonsstudent i psykologi, Sigrud Leine Pederen. 

Medstudent fra musikkvitenskap, Maria Stjern, trekker frem at det viktigste for utvikling og gjennomføring er faglig kvalitet og begunnelser på eksamener. 

- Nå føler man at man er en byrde for faglæreren dersom man ber om begrunnelse på eksamen, men jeg tenker at det er kjempeviktig for å utvikle seg, sier Stjern.

De trekker også frem at en slik avgift kan skape en høyere terskel for å ta opp igjen eksamener, men sier at det ville komme an på prisen.

- Hvis det er veldig viktig å få en god karakter så ville man kanskje ha tatt opp eksamen uansett, sier Pedersen. Jeg ville nok ha betalt dersom jeg visste at karakteren var avgjørende.

Forsvarer «svakt» budsjett: - De må prioritere selv

Kan skape større forskjeller mellom studenter

Andre er ikke like skeptiske til forslaget. Mads Støland studerer statsvitenskap på tredje året og peker på at andre land har tilsvarende ordninger. 

- Forslaget i seg selv er kanskje ikke så dårlig, for man har et ansvar selv for å gjøre en så god jobb som man kan på eksamen. Men det er ganske belastene bare det å skulle ta en eksamen, så jeg er litt ambivalent, sier Støland.

Ville du ha betalt en avgift dersom karakteren var veldig viktig?

- Det kommer vel an på summen. Studenter har jo dårlig råd, og kan kanskje bidra til å skape enda større forskjeller mellom studentene, sier Støland.

Ytring

Jeg ser med bekymring på NTNUs endringer i min master

Det er Karl Skar enig i. Han studerer bachelor i psykologi og planlegger å gå videre med en mastergrad. Da er karakterer viktig.

- Ja, jeg har vurdert å ta opp et fag, sier Skar.

Må tillate forbedring 

- Jeg synes ikke det høres veldig urimelig ut, men utdanning skal jo være gratis og det er jo en god ting at folk jobber for å forbedre karakterene sine. Dersom det ikke krever alt for mye av utdanningsinstitusjonene så bør man ønske en slik forbedring velkommen, tenker jeg.

Det sier Indøk-student Morten Undstad. 

- Man kan ha hatt en dårlig da på eksamen, og da må man kunne få prøve på nytt uten å måtte betale for det.

Det er Arthur Torvund enig i. Han studerer elektronisk systemdesign og legger til at eksamener kan være urettferdige. 

- Jeg opplevde for eksempel at eksamen var en nær sagt kopi fra året før, og noen fra studentgruppen hadde tilgang på den. Jeg var heldig og hadde sett den, og fikk en god karakter. Mange andre hadde ikke det. Det er jo veldig urettferdig og da skjønner jeg at mange kan ønske å ta opp igjen den eksamen.

Foreslår løsning på NTNU-styrets nye hodepine

Unstad og Torvlund tror ikke at det ville stå så mye på avgiften dersom man var opptatt av å forbedre karakterer, i alle fall dersom prislappen var rimelig. 

- Det ville handlet om tid, krefter og motivasjon. Det er ikke slik at man kjøper seg en bedre karakter ved å ta opp igjen en eksamen, for man må fortsatt gjøre arbeidet og da må man være ganske godt motivert, sier Torvlund. 

Prorektoren tviler på treffsikkerheten

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU og er, som studentene, kritisk til om en avgift er riktig medisin for å øke gjennomstrømmingen av studenter.  

- Ved NTNU stiller vi spørsmålstegn ved i hvor stor grad et slikt virkemiddel vil være treffsikkert. En annen problemstilling er at det i forslaget legges kostnader over på studentene, og rent prinsipielt er ikke forslaget om eksamensavgift i tråd med gratisprinsippet, sier Reitan.

Hun mener at det må gjennomføres en grundig analyse av om dette er et ønskelig og formålstjenlig tiltak, sett både NTNUs og studentenes perspektiv. 

- Vi registrerer at Velferdstinget har uttalt seg kritisk til forslaget, også med bakgrunn i prinsippet om at utdanning skal være gratis. Vi mener i tillegg at en slik ordning vil medføre betydelige administrative kostnader.

Reitan mener det er for tidlig å konkludere med om dette er noe som er ønskelig å innføre ved NTNU og sier at det må tas en diskusjon om hvordan forslaget skal håndteres dersom det bir vedtatt. 

- I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en reduksjon i bevilgninga som følge av forslaget om egenbetaling. Det står at institusjonene selv skal fastsette nivået på egenbetalinga, avgrenset til merkostnaden ved gjentak. NTNU må i fall forslaget blir vedtatt vurdere reduksjonen i bevilgning opp mot kostnadene knyttet til å administrere en slik ordning, avslutter hun.