Forsvarer «svakt» budsjett: - De må prioritere selv

Mandag presenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel statsbudsjettet for forskning og høyere utdanning ved NTNUs campus i Ålesund. 

- Vi mangler kompetanse i hele landet - spesielt i distriktene

Flere har uttrykt skuffelse over dagens budsjettforslag, deriblant NTNU-rektor Tor Grande som uttaler at budsjettet dessverre er som forventet.

- Flere har uttalt at dagens budsjettforslag er et svakt budsjett, men på dagens budsjettframlegging kaller du det stort og godt. Hvordan kan du si det? 

- Jeg kan si det fordi Norge fortsatt ligger i verdenstoppen når det kommer til offentlig pengebruk på høyere utdanning og forskning. Vi er et av de landene i hele OECD som bruker mest offentlige penger på høyere utdanning, svarer Hoel til UA. 

Grande: - Dette var dessverre slik vi hadde forventa

- Det er 2019-nivået vi regner som normalt

Han forteller at kapasiteten i norsk høyere utdanning er veldig stor, og har vokst mye gjennom de siste 20-30 årene. 

- Så vi bruker mye offentlige penger på det, og det er det helt rett at vi skal gjøre. Det gjør vi fortsatt, sier Hoel. 

I forslaget til statsbudsjett ønsker regjeringen å bruke 46,4 milliardar kroner i rammebevilgning til universitet og høyskoler i 2025. For sektoren er dette en samlet realnedgang på 1,3 prosent sammenliknet med 2024. 

- Det er en realnedgang. Det er hovedsakelig fordi Stortinget under koronapandemien og arbeidsløsheten gikk inn med ganske mange ekstra studieplasser og rekrutteringsstillinger i 2020. Det har hele tiden vært meningen at disse ekstraordinære tiltakene skal fases ut når arbeidsmarkedet normaliserer seg, og det er det vi gjør nå. 

Sammenligner man med budsjettet for 2019 vil det med dagens budsjettforslag bli en realvekst for sektoren på 0,2 prosent. Også i august uttalte Hoel at sektoren skulle ned på 2019-nivå.

- Det er 2019-nivået vi regner som normalnivået. 

Krevde at universitetene skulle ned til 2019-nivå: Ny oversikt viser at NTNU allerede er under

Har forståelse for at kutt ikke er lett

En aldrende befolkning og økt behov for helsetjenester ble av Hoel under budsjettframleggingen presentert som én av tre store utfordringer i samfunnet som dette budsjettet skal møte. 

På NTNU er det nettopp Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) som er det fakultetet som sliter mest i nye og trangere økonomiske tider. 

- På MH-fakultet ved NTNU har det vært tunge kutt, hvor spesielt kommunehelsetjenesten har blitt hardt rammet. Er det en ønsket politikk? 

- Da det kom ekstraordninære koronamidler i 2020, 2021 og 2022 ansatte universitetene og høyskolene folk for disse pengene, men forutsetningene har hele tiden vært at midlene skal fases ut igjen. Det vil arte seg som at man må stramme inn på aktiviteten i forhold til fjoråret eller de to forrige årene, og vi har veldig forståelse for at det ikke er lett, svarer Hoel. 

- NTNU må prioritere selv

Han forteller at regjeringen er veldig tydelig på at det er tre felt som har særlig prioritet: Tjenester som skal sikre velferdsstaten framover – og særlig helseutdanningene, IKT og teknologiutdanninger som det er stor mangel på og utdanninger vi trenger for det grønne skiftet. 

- Dette er våre prioriteringer, også må universitetene og høyskolene gjøre sine prioriteringer innenfor det. Så det må NTNU håndtere innenfor de fullmaktene og overordnede føringene de får fra oss, sier Hoel. 

- Rektor Tor Grande sier til UA at dagens forslag til statsbudsjett forsterker den dramatiske situasjonen på NTNU, og svekker universitetets mulighet til å bidra til omstilling og det grønne skiftet. 

- Altså, NTNU er landets største universitet, og i 2025 foreslår vi over 8 milliarder i rammeoverføring. De hadde i 2023 en omsetning på nesten 11 milliarder når man legger til andre inntekter. Det er en institusjon med veldig store ressurser og dermed et rom for å kunne gjøre prioriteringer, svarer Hoel. 

- Sektoren er ikke nedprioritert

Han uttrykker forståelse for at det er kjedeligere å skulle ta ned kapasiteten noe, heller enn å oppleve stadig vekst. 

- Så vi forstår det, men selv på det nivået vi legger oss på nå, som er nivået før korona, så har vi en veldig stor universitets- og høyskolesektor i internasjonal sammenheng. 

- Har sektoren vært nedprioritert i forslaget til statsbudsjett?

- Nei, det har den ikke. Sektoren er prioritert akkurat sånn som vi sa vi kom til å gjøre, nemlig at det er 2019-nivået som er det fornuftige nivået for universitets- og høgskolesektoren. Og det mener vi er veldig god og sterk prioritering for forskning og utdanning. Det er bare å sammenligne oss med andre land. Vi kommer veldig høyt opp på de statistikkene.

- Studentene er skuffet

Leder for Studentparlamentet i Ålesund, Henrik Braathen, forteller at studentene opplever en generell skuffelse rundt statsbudsjettet. 

- Det kommer hovedsakelig av at det er en reell nedgang i studiestøtten. Vi hadde håpet på et mer positivt resultat i den retningen, sier Braathen. 

Det har lenge vært et ønske blant studentene om å få knyttet studiestøtten opp mot grunnbeløpet i folketrygda. 

- Når man nå ser at det går ned effektivt sett mot inflasjon, så er det negativt, sier Braathen. 

I dagens forslag til statsbudsjett ligger det 50 nye studieplasser i medisin, hvor 15 av disse skal fordeles mellom NTNUs tilbud i Ålesund og Levanger. 

- Jeg synes det blir spennende med disse nye studieplassene i Ålesund, sier Braathen. 

Norsk studentorganisasjon om statsbudsjettet: - Løftebrudd