Konsekvensene av at utdanningen legges ned

Er det så nøye at vi i Norge ikke klarer å fylle samfunnsansvaret vårt og tilby nødvendige og lovpålagte helsetjenester? 

Er det så nøye at innbyggere får begrenset sin egen selvstendighet og livskvalitet?

Er det så nøye at Norge vil mangle 1100 ergoterapeuter fram mot 2040? Var kampen for lovpålagt ergoterapi egentlig så viktig når stillinger står uten søkere? 

- Nedleggelsene virker bestemt på forhånd

Er det så nøye at ventetiden øker, og at innbyggere må vente på ergoterapitjenester i eget hjem, noe som øker belastningen på andre hjemmetjenester? 

Er det så nøye at ergoterapeuter må fordele stillingen sin i småprosenter på flere kommuner, for at kommunene skal kunne krysse av for at de har dekket opp den lovpålagte ergoterapitjenesten? Eller er det et fullverdig tilbud at kommuner kjøper digitale tjenester fra private ergoterapeuter som bor langt unna på timebasis? 

Er det så nøye at ergoterapeuter sakter akterut når det gjelder tilgang på ergoterapikunnskap og studietilbud for faglig utvikling?

Er det så nøye at ergoterapeututdanninger er geografisk spredt rundt om i landet og med ulike størrelser? For dette har vel ikke betydning for rekruttering av studenter til studiene og tilgang til arbeidskraft lokalt rundt studiestedene ved studieslutt? Geografisk spredning påvirker vel heller ikke det å organisere praksisperioder i et praksisbasert studium? Eller at dette kommer arbeidssteder som tar imot studenter til gode? Praksisstudenter blir vel heller ikke gode kandidater til sommerjobber eller kan få lyst på fast stilling på praksisstedet? 

Er det så nøye at høgskoler og universiteter må drive på sparebluss og kutte i både grunn- og masterutdanning når vi allerede i dag har rekrutteringsvansker av ergoterapeuter? Vi vet at behovet for ergoterapitjenester vil fortsette å øke.

Er det så nøye å ha robuste og stabile fagmiljøer i Norge? Eller kan vi bli like gode på sparebluss, samt rekruttere og beholde lærerkrefter på studietilbud som lever på lånt tid? Forutsigbarhet er vel ikke av betydning for fagmiljø? Vi trenger vel heller ikke politiske verktøy eller økonomiske ordninger for å sikre at Norge har utdanningsmuligheter til de yrkesgruppene der vi mangler personell?

Tydeligvis ikke, siden Ergoterapeututdanningen på NTNU Gjøvik er vedtatt nedlagt.

Nedleggelsene ved MH fikk ja i fakultetsstyret

JA, det er nøye! 

Det er nøye fordi brukerne av ergoterapitjenester får veiledning, trening og råd om tilrettelegging for å kunne være i aktivitet, mestre og delta. Målet er at innbygger i størst mulig grad skal være selvstendig, kunne ivareta seg selv og egen helse på en god måte og leve aktive liv med opplevd mestring.

Det er nøye fordi rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040» anslår at det vil mangle 1100 ergoterapeuter. Antallet vil bare øke. 

Det er nøye fordi vi trenger rekruttering av ergoterapeuter i hele landet og ikke bare i de større byene.

Det er nøye fordi vi trenger kompetente helsetjenester som kan supplere behandling, operasjoner og resepter, fordi det er mye god helse i aktivitet, mestring og deltakelse. Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig for flere. 

Det er nøye fordi barnehager og skoler står foran større utfordringer enn tidligere og for å ha gode verktøy i verktøykassen trengs flere utdanningsbakgrunner og bedre samarbeid mellom helse- og oppvekstsektoren.

Det er nøye fordi vi ser en økning av psykisk uhelse, særlig blant unge jenter, til tross for en stadig uttrykt satsing på barn- og unges psykiske helse, og vi vet at ergoterapeuters kjernekompetanse fremmer de sju psykiske helserettighetene; Identitet og selvrespekt, meningen i livet, mestring, tilhørighet, trygghet, deltakelse og involvering og fellesskap. 

Det er nøye fordi kompetanse og veiledning på aktivitet og mestring er av betydning for at en innbygger med utfordringer kan delta i ordinært arbeidsliv. Dette er også av betydning for pårørendes arbeidsdeltakelse.

Det er nøye fordi stort gap mellom tjenestebehov og mulighet til tjenesteytelser og tilgang på kompetanse skaper etiske utfordringer, der ergoterapeuter utsettes for emosjonelt- og moralsk stress.

Tillitsvalgte mener Gjøvik er satt på sidelinja - vil delta i Losam-møtene

Det er nøye fordi yrkesetikken og krav om forsvarlige helsetjenester utfordres.

Det er nøye fordi gode helse- og velferdstjenester krever kompetente medarbeidere med ulike utdanningsbakgrunner som kan skape verdens beste velferdstilbud. Derfor fastslo også Helsepersonellkommisjonen tydelig at for å opprettholde bærekraftige helsetjenester i Norge må hele laget på banen. Ikke fordi det er mest rettferdig at alle får spille, men fordi komplekse utfordringer må løses av et helt lag, sammensatt av ulik kompetanse. Ergoterapeuter må være en del av dette laget.

Derfor er det nøye!

Yrkesetisk utvalg, Norsk erogterapeutforbund:

Synnøve Melseth

Cecilie Nervik

Tone Torgersen

Annette Eidissen

Randi Kalleland 

Vegard Horne