Hardere tiltak: Vil kompensere ansatte nær pensjon for å slutte

Onsdag formiddag hadde Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) sitt sjette allmøte for å informere om den vanskelige økonomiske situasjonen ved fakultetet. 

- Vi har ikke fått mer penger, tvert imot. Nå skal vi informere om hvor vi står og hvilke tiltak vi må iverksette. Det blir enda strengere og hardere tiltak enn vi har signalisert så langt, åpnet dekan Siri Forsmo med. 

Fakultetet går nå nærmere seks millioner i minus hver måned. 

Haugstad om alvoret: - Jeg kan nå si at det vil bli oppsigelser ved NTNU

Rektor informerte på allmøtet

Til stede på det digitale allmøtet var også rektor Tor Grande. 

- Vi står i en utfordrende situasjon ikke bare for MH og NTNU, men også for hele universitets- og høyskolesektoren. Jeg tror ikke vi har opplevd noe slik i moderne tid, sa Grande. 

I den langsiktige planleggingen for NTNU har de lagt til grunn en nedgang i rammetildeling på én prosent årlig. Dette ble også diskutert på tirsdagens styremøte. 

- Det er ingen vei utenom å ta grep nå. 70 prosent av NTNUs kostnader er knyttet til lønn. Når inntektene reduseres er det bare én ansvarlig måte å håndtere det på, og det er å redusere lønnsutgifter. Konklusjonen er at vi må bli færre på NTNU, og det rammer hele NTNU, sa Grande på MHs allmøte. 

- Hvorfor har vi stadig disse unøyaktighetene i styringen av virksomheten?

Han presiserte at selv om hele NTNU står ovenfor samme utfordring, så har det truffet MH-fakultetet hardest. 

- Vi har ingen ressurser sentralt for å bøte på dette. Det positive er at noen av våre fakulteter har positive avsetninger. Dette kan gi MH bedre tid til å gjøre den omstillingen som er nødvendig, sa han. 

Sender ut tilbud om individuelle avtaler

Dekan Forsmo fortsatte allmøtet med å slå fast at det er dystre tider. 

- Men det er viktig å huske at vi har særdeles viktige oppgaver. Vi er fortsatt et populært universitet og fakultet, og vi utdanner særdeles ettertraktede kandidater og helsepersonell, sa hun. 

Situasjonen på fakultetet er at de skal gjøre nesten det samme, men på nye og andre måter. De har ikke penger til å lønne alle sine ansatte, og gikk nylig ut med en kuttliste 95,5 stillinger fakultetet må ned. 

- Det vi skal gjøre ganske fort nå er å sende ut tilbud om individuelle avtaler til de som av aldersmessige grunner har opparbeidet seg nok arbeidstid til enten å gå av med pensjon eller AFP, sa Forsmo.

Dette gjelder ansatte mellom 61 og 67 år. Forsmo la til at de vil informere mer om dette, og viste til at ansatte kan diskutere dette med sin nærmeste leder og instituttleder. 

Det er ikke mulig å tilby sluttpakker til ansatte over 62 år, men det er likevel et handlingsrom for å inngå individuelt tilpassede avtaler. Disse kan i likhet med sluttpakker innebære at den ansatte sier opp sin stilling mot kompensasjon.

Fakultetet er også i en prosess for å utarbeide sluttavtaler, også kalt sluttpakker. 

- På grunn av streiken kunne vi ikke forhandle med arbeidstakerorganisasjonene, og dette har tatt litt tid. Her er vi fortsatt i en prosess, sa Forsmo. 

Bruker opp alle sine avsetninger

Prodekan Jon Magnussen informerte om hvordan omstillingsutvalget ved fakultetet har designet tiltakspakken for å bøte på den krevende økonomiske situasjonen (se faktaboks). 

- Ved inngangen til 2024 hadde MH avsetninger på cirka 11 millioner. Prognosene nå sier at vi ved utgangen av 2024 vil ha brukt opp de og 40 millioner til. Vi vil altså ha en negativ balanse på 40 millioner, som vi er avhengige av å få henstand for hos NTNU sentralt, sa han. 

Prognosene viser videre at fakultetet ved utgangen av 2025 vil ligge 100 millioner i minus. 

- Vi har lagt inn en nedbemanning tilsvarende 90 årsverk i utkastet til langtidsbudsjettet. Da vil vi gå med overskudd fra 2026, men ikke ha penger på bok igjen før 2031. Det betyr at alle som har ønsker for nye investeringer og tiltak som man har lyst til å satse på, enten det gjelder utdanning eller forskning, må vente til 2031-2032. Det er klart det er en voldsomt alvorlig situasjon, sa Magnussen. 

Forutsetningen for prognosene er at de klarer å gjennomføre tiltakene. 

Institutt for lærarutdanning får tilbod om sluttpakke: - Fleire planlegg å søkje

Kan måtte kutte studier med kandidatmåltall

Magnussen forklarte at alle tiltakene gjøres med en målsetning om å opprettholde så mye av forsknings- og utdanningsaktiviteten som mulig. 

- Går vi ned med 90 årsverk og opprettholder aktivitet, vil det gå ut over den enkeltes arbeidssituasjonen og kanskje også utdanningskvaliteten. Når vi har laget tiltakspakken med 90 årsverk har vi nådd taket. Vi klarer ikke å effektivisere mer, sa han. 

Om tiltakspakken ikke er tilstrekkelig vil det gå ut over studiene som har kandidatmåltall, hvor Kunnskapsdepartementet har satt minstekrav til antall uteksaminerte kandidater. 

- Om 90 årsverk ikke er tilstrekkelig, må vi kaste inn håndkleet på noen av aktivitetene myndighetene sier vi skal gjøre. Jeg håper inderlig ikke vi må det, sa han.