Oppsigelsen fikk stor oppmerksomhet, nå får hun etterlengtet forsker-comeback

I 2022 fikk Ingrid Eftedal stor oppmerksomhet rundt seg fordi NTNU gikk til oppsigelse av henne. Hun var ansatt som såkalt «fast midlertidig» forsker, altså var stillingen hennes avhengig av eksterne midler. 

Da disse uteble gikk universitetet til oppsigelse av Eftedal som i 15 år hadde vært sentral i det viktige og unike fagmiljøet dykkeforskning som hadde vært ved NTNU siden 1980-tallet. Mange reagerte på behandlingen hun fikk fra NTNU. 

NTNU går til oppsigelse av «faste midlertidige» Eftedal

Den gang fikk det en slags løsning gjennom at Fakultet for medisin og helsevitenskap fikk Eftedal inn i en stilling som forskningsrådgiver, men det var slutten for forskergruppa. 

- Arbeidet vi drev med var veldig viktig, men jeg tenkte at jeg ikke hadde krefter til å løfte dette på nytt selv. Jeg har trivdes veldig godt å jobbe her som rådgiver, men det er forskning jeg har hatt mest lyst til å drive med, og da måtte jeg gripe anledningen da den kom, sier Eftedal.

For muligheten til et comeback som forsker kom overraskende på. Fem selskaper fra offshoreindustrien gikk sammen for å finansiere ny dykkemedisinsk forskning ved NTNU og Haukeland universitetssjukehus i tre år framover. Av totalt 23 millioner går 14 millioner til forskere ved gruppe for klinisk sirkulasjonsfysiologi ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

- Jeg hadde ikke tenkt at jeg kom til å ta et nytt kortsiktig prosjekt, for jeg vet godt hvor usikkert det kan være. Det er en trygghet i å ha en rådgiverstilling å falle tilbake på nå, det har jeg ikke hatt før, sier hun.

Astronaut og andre forskere mener man ikke kan legge ned dykkeforskning ved NTNU

Må begynne på bar bakke

Hun er glad for å kunne starte opp forskningen igjen, men to år med opphold har store konsekvenser.

- Det er litt trist, fordi mange av dem som var del av forskningsmiljøet da, har gått videre til andre ting. De er ikke lenger i landet, fordi det ikke fantes noe annet i Norge de kunne gå til. Selv om jeg har fått med flinke folk, så er det litt mer som å starte på bar bakke, sier hun.

I tillegg til folkene må de rekruttere nye studenter, alle godkjenninger må ordnes på nytt, biobanker må bygges opp og databehandlingsplaner må legges. Det er mye ekstraarbeid som kommer når man ikke har langsiktighet.

Tidligere var det Forskningsrådet som var finansieringsgrunnlaget for dykkerforskningen ved NTNU.

Regjeringa gjør grep for å løse Forskningsrådets problemer

- Før omleggingen av Forskningsrådet fantes det ordninger rettet mot oss som drev med forskning på offshore. Etter kuttene fantes det ikke lenger, så det er ikke et bein å stå på. Men håpet er at vi kan finne noe for å holde oss gående utover de tre årene vi har finansiering nå, sier Eftedal.

Hun ble overrasket over at forskningsmiljøet kunne bli nedlagt for to år siden. Ved NTNU, der forskningen har pågått siden åttitallet, virket det som en fast aktivitet. Men selv med tilknytningen til viktig norsk offshore-industri og stortingsvedtak om viktigheten ved at Norge er på front av dette feltet, så var det ikke nok.

Ytring

Faste midlertidige - en gordisk knute

Har vært skeptisk til å finansieres av industrien

Nå er det næringen selv som stiller med midlene. Eftedal har tidligere vært skeptisk til om det var lurt å la seg fullfinansiere av private aktører, av hensyn til den frie forskningen. Hun sier de har fått på plass tydelige garantier, og mener bevisstheten rundt den har blitt bedre.

- Da Anne Borg måtte gå av som rektor, var det nok mange som ble klar over hvor galt det kan gå i koblingen mellom industriens behov og akademisk frihet. Rolle- og interessekonflikter vil oppstå, derfor er det viktig å være enig om premissene på forhånd. Vi skal utdanne folk og vi skal publisere åpent, vi er enige om at vi ikke er et oppdragslaboratorium for industrien, slår hun fast.

- Kun NTNU kan passe på NTNUs akademiske frihet

Nå har de trygge stillingene blitt utrygge

Av andre store linjer ved universitetet som spiller inn kommer også den økonomiske situasjonen på NTNU og MH-fakultetet. Å kunne flytte ansatte over på et eksternfinansiert prosjekt hjelper på økonomien. 

Samtidig viser Eftedals situasjon hvor mye som har skjedd på bare et par år.

- Midlertidigheten og usikkerheten for forskere har vi snakket om lenge. Så kom den økonomiske krisen ved universitetene oppå den. Nå har det vært snakk om at faste ansatte kan bli sagt opp og stillingene som skulle være trygge og forutsigbare er plutselig ikke det de heller, påpeker Eftedal.

Hun sier at problemet med midlertidighet for forskere nok ikke har blitt noe mindre i den sammenhengen.

- Nå er de store diskusjonene fokusert rundt andre ting, og da kommer det nok ikke så tydelig fram, slår Ingrid Eftedal fast.