May-Britt Moser tok i bruk et kammerorkester da hun foreleste på internasjonal scene på Studentersamfundet i Trondhjem. Akkurat nå tror hun den internasjonale forskningen er viktigere enn noen sinne.
May-Britt Moser har samlet seg en god mengde utmerkelser i tillegg til Nobelprisen hun er mest kjent for. - Gjennom å ha litt halloi rundt priser, så får du også litt halloi rundt forskning. Det er viktig, sier hun.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Tirsdag kveld holdt May-Britt Moser Kafatos lecture på Studentersamfundet i sammenheng med den internasjonale studentfestivalen Isfit.
Hvert år velger European Molecular Biology Laboratory (EMBL) ut en forsker til å forelese om sin banebrytende forskning.
I tillegg til en godt fylt Storsalen på Samfundet, var det også folk fra hele verden som fulgte Mosers framlegging direkte på strømmen.
Se Mosers forelesning i sin helhet her.
Hovedpersonen selv avsluttet hele seansen med et felles «halleluja» for vitenskapen.
Fakta
Kafatos lecutre
Årlig internasjonal forelesning avholdt siden 2021. Holdes av internasjonale toppforskere.
Heder Fotis Kafatos som blant annet var første president i Det europeiske forskningsrådet (ERC).
Arrangeres av European Molecular Biology Laboratory (EMBL), en internajsonal organisasjon med 29 meldemsland.
EMBL jobber blant annet med deling av forskningsdata og fostring av internajsonale relasjoner innen forskning.
Arrangeres i år i sammenheng med International Student Festival in Trondheim (Isfit).
- Jeg kommer fra bibelbeltet. Akkurat nå trenger vi virkelig å rope hurra for vitenskapen og å si klart og tydelig at vi tror kunnskap er viktig, slår hun fast.
Å kunne forelese med kammerorkester er noe ikke alle får. May-Britt Moser priser den sporty gjengen med musikere i Trondheimssolistene.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Lettere å skremme når man ikke har kunnskap
Med en internasjonal forelesning og en internasjonal studentfestival som bakteppe, henviste hun også til dette flere gang mens hun snakket om sin forskning på nevrovitenskap og hjernens navigasjonssystemer.
- Det er ekstremt viktig å få kunnskap ut i verden. Nå ser vi en politisk situasjon som begynner å bli ganske skremmende. For dem som har lyst til å skremme folk, så er det lettere å skremme hvis en ikke har kunnskap, sier Moser.
Det var hun selv som ønsket å holde forelesningen under studentfestivalen, på Studentersamfundet hvor hun selv er æresmedlem. Akkurat det at det skjer foran et publikum som består av studenter fra hele verden som i disse dager har strømmet til landet, eksemplifiserer mye av det hun er opptatt av.
Rich Gardner, som er en av forskerne ved Kavli-instituttet har korbakgrunn og kunne hjelpe komponist Bertil Palmar Johansen med å få celledata på en måte som hjalp han med å gjøre forskningen om til musikk.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Jeg har trua på den nye regjeringen
Sånn sett kan det hele også knyttes til kampen Moser og Kavli-instituttet har kjempet mot kravet om obligatorisk norskopplæring for stipendiater.
Det internasjonale toppforskermiljøets rekruttering skades av det, mener de. Hun øyner håp med tanke på den nye stortingsmeldingen om forskning som legges fram ved NTNU fredag.
- Det vi har kjempet mot, er den antiglobaliseringen som er livsfarlig for vitenskapen. Kloner vi oss selv, så kommer vi ikke videre. Vi trenger internasjonale krefter også i Norge. Men nå er jeg veldig trua på den nye regjeringen og den politikken som de fører, så jeg er så optimistisk.
- Det blir groteskt å bare snakke om celler som dør
Over til et annet universelt språk så var forelesningen Moser holdt spesielt karakterisert av musikk. Faktisk hadde hun med seg Trondheimssolistene som backing-orkester.
- Jeg blir så lei av å bare høre meg selv snakke. Spesielt når jeg snakker om demens, så blir det så grotesk av en forsker å bare stå der å snakke om celler som dør på en klinisk måte. Musikken kan formidle sorgen rundt demens, forklarer Moser.
Stykket «Into Whiteness» har de brukt i sammenheng med formidling tidligere. Samtidig var det også helt nye musikalse elementer, som at musikerne imiterer lydene av celler.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
