Ytring

Ja, vi trenger sivilingeniører!

- Vi vet godt hva vi vil med våre teknologiutdanninger og vi jobber systematisk hver eneste dag for å utvikle våre studieprogrammer og enkeltemner, slik at våre kandidater lærer det vi mener de bør lære.

- Men en ting ligger ikke inne i planene våre, og det er å gjøre om studiene slik at flere sivilingeniører blir politikere, skriver Tim Torvatn i denne ytringen.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

«Hva skal vi med sivilingeniører?» spør Elias Eide i en ytring i UA. Svaret på det er at «det har vi faktisk gode planer for, Elias!». Vi synes å lese i innlegget en glede i å være sivilingeniør, og det er i tilfelle en glede vi som er forfattere av dette innlegget deler. For det skjer virkelig mye spennende som det er verdt å fortelle om.

Sentralt i utviklingsarbeidet står rapportene fra Fremtidens teknologistudier (FTS). I dette banebrytende utviklingsarbeidet ble det trukket opp linjer for hva en sivilingeniør skal være og skal kunne noe om, med et håp om at dette arbeidet skal være en ledestjerne for de neste 20-30 årene. Visjonen er ambisiøs, for NTNU skal utdanne teknologer i verdensklasse som kan og vil bidra til en bedre verden og en bærekraftig fremtid!

Kort sagt skal teknologiutdanningene våre skape kandidater med en dybde innenfor sitt valgte teknologiområde og en bredde av anvendte ferdigheter som gjør at hen kan utnytte denne dybden inn i den kontekst samfunnet representerer. Dette betyr for eksempel at sivilingeniørene våre skal ha kompetanse innenfor teamarbeid, forretningsforståelse og innovasjon, det å vurdere bærekraftigheten i, og de samfunnsmessige konsekvensene av, en teknologi og det å lage og anvende digitale hjelpemidler for å løse sine oppgaver.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Etter at prosjektet var avsluttet i 2021, vedtok rektor at NTNU skulle jobbe videre med de 10 FTS-prinsippene som ledestjerner. Ansvaret for implementeringen av prinsippene ble gitt til de to forvaltningsutvalgene som samkjører henholdsvis sivilingeniørutdanningene (FUS) og ingeniørutdanningene (FUI) og til teknofakultetene, altså de fem fakultetene AD, IE, IV, NV og ØK som alle har teknologiutdanninger.

Forvaltningsutvalgene bruker det meste av sin tid på nettopp det spørsmålet Elias reiser. I disse utvalgene foregår det kontinuerlig utviklingsarbeid for å gjøre ingeniørene, sivilingeniørene og de øvrige teknologene NTNU utdanner til ferdige kandidater med spisskunnskap innenfor sine teknologiske områder, men samtidig også med en god forståelse av hvor og når teknologiske løsninger kan brukes for å forbedre samfunnet. Blant prosjekter vi har jobbet med i det siste året er å jobbe med hvilken felles digital kompetanse sivilingeniørene trenger i årene fremover og retningslinjer for hvordan studieprogram for ingeniører bør se ut.

Men det er ikke bare FUS, FUI og teknofakultetene som jobber med utvikling av teknologiutdanningene. Vi sier at utviklingsarbeidet foregår på tre nivåer. Porteføljearbeidet koordineres og systematiseres av FUS, FUI og teknofakultetene, og der foregår tenkingen om hvilke studieprogram vi skal ha og hvor store opptaksrammer de skal ha. Dette arbeidet foregår i tett samspill med kunnskap om hva studentene ønsker å studere og hva samfunnet trenger av kompetanse.

På neste nivå er det studieprogrammene våre som overtar stafettpinnen. Der jobber hundrevis av faglige ansatte med å bestemme hvilke emner studieprogrammene skal bestå av og hvilke studieretninger og hovedprofiler vi skal tilby studentene.

På tredje nivå er stort sett hele fagstaben engasjert i aktivt arbeid med å utvikle de enkelte emnene de er ansvarlige for. Og på alle nivåer får de faglige hjelp og støtte av administrasjonen.

Hundrevis av studenter jobber også med utviklingsarbeid, fra det laveste nivået der de deltar i referansegrupper for å gi tilbakemelding på gjennomføringen av enkeltemner, til deltakelse i studieprogramråd og lokale og sentrale undervisningsutvalg og forvaltningsutvalg der de er med og utvikler sine egne studier mens de studerer. Studentene er også direkte med i utviklingsarbeid når de tar jobber som lærings- og studentassistenter i emnene våre.

NTNU er heller ikke alene i dette arbeidet. Vi drar inn næringsliv og offentlig forvaltning i studieprogramrådene våre, og de er særlig aktive når studieprogrammene hvert femte år gjennomgår en periodisk evaluering. Da er det de som hjelper oss med å vurdere hva næringsliv og offentlig forvaltning trenger at våre kandidater skal kunne.

På det laveste nivået deltar hundrevis av folk fra arbeidslivet inn i studieprogrammene som gjesteforelesere på enkeltemner eller med case og tellende øvinger som studentene skal jobbe med. De bidrar også med oppgaver til bachelor-, prosjekt- og masteroppgaver, og er noen ganger til og med biveiledere. Gjennom disse oppgavene sikrer vi at studentene ikke bare får lære teori, men må sette den ut i praksis når ekte problemer skal løses i en reell bedrift eller etat.

Så ja, vi vet godt hva vi vil med våre teknologiutdanninger og vi jobber systematisk hver eneste dag for å utvikle våre studieprogrammer og enkeltemner, slik at våre kandidater lærer det vi mener de bør lære. Vi gjør denne jobben sammen med hele fagstaben, et betydelig antall studenter og våre samarbeidspartnere i næringsliv og offentlig forvaltning. Så er NTNU en stor organisasjon og mange mennesker skal med på laget, så derfor tar arbeidet tid. Er det flere studenter som vil være med på dette spennende arbeidet, er det godt med plass til alle som vil hjelpe!

Men en ting ligger ikke inne i planene våre, og det er å gjøre om studiene slik at flere sivilingeniører blir politikere. Vi utdanner teknologer med den helhetskompetansen som trengs for å forske frem, designe, implementere og operere alle de tusener av tekniske systemer vi omgir oss med nå og i fremtiden – til det beste for samfunnsutviklingen og en bærekraftig framtid. Det er et uhyre viktig samfunnsoppdrag og vi er fornøyde med å bidra til å løse dette. Så blir vi selvsagt ikke lei oss hvis noen av våre utdannede kandidater faktisk blir politikere også.

PS: Vil du lære mer om hva FTS betyr, kan du gå til nettsidene våre.

Innlegget er ført i pennen av Tim Torvatn som leder for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), men er gjort i samarbeid med og støttes av:

Karl Henning Halse, Leder av Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI)

Leif Rune Hellevik, Prodekan utdanning IV-fakultetet

Tommy Kleiven, Prodekan utdanning AD-fakultetet

Karina Mathisen, Prodekan utdanning NV-fakultetet

Roger Midtstraum, Prodekan utdanning IE-fakultetet

Ann-Charlott Pedersen, Prodekan utdanning ØK-fakultetet