UA spurte campus: Hva skal vi egentlig med sivilingeniører?
Da NTH var ungt var Studentersamfundet svaret på hvordan man blir både samfunnsengasjert og ingeniør. I dag kan svaret være mer variert.
Studentene Sunniva Risvoll og Frøydis Rygh opplever ingeniørstudiene som krevende, men sier det har blitt mer interessant over tiden, spesielt etter hvert som man skjønner mer.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Sivilingeniørstudenten Elias Eide spurte i en ytring om hva vi egentlig skal med sivilingeniører. Han stilte spørsmål ved om NTNUs flaggskipstudier har blitt samlebåndspregede, til mye respons fra UAs lesere.
Han etterspurte også mer eksplisitt samfunnsmessig relevans i utdanningen. Eide, som selv er politisk aktiv i Høyre, peker på at sivilingeniører er fraværende i både samfunnsdebatt og toppolitikken.
Monica Rolfsen er dekan ved Fakultet for økonomi, og er gjennom det ansvarlig for å utdanne sivilingeniører på Industriell økonomi og teknologiledelse. Hun er også både siv.ing. og dr. ing. selv.
Hun sier at det hos dem er fullstendig mulig å jobbe i en mer samfunnssfaglig retning.
- Det er mange muligheter for å velge mer samfunnsmessige perspektivemner. Men de er i liten grad obligatoriske. Så kan man sikkert diskutere om man burde tvinges mer, men det tror jeg ikke nødvendigvis er det beste, sier Rolfsen.
Samfundet var svaret på spørsmålet
Hun sier dette er et spørsmål som er like gammelt som NTH selv.
- Det er jo ikke et nytt spørsmål, hvordan man skaper samfunnsengasjement blant sivilingeniører. For nesten hundre år siden var det Studentersamfundet som var svaret på det. Det var der studenter ved NTH gikk for å diskutere de store samfunnsspørsmålene. Det ble kalt NTHs humanistiske avdeling, forteller Rolfsen.
Dekanen er også leder for Studentersamfundets finansstyre. Hun viser til Samfundets første leder Edgar B. Schieldrop som sa at den som bare gikk i forelesningene på universitetet ble «intet helt menneske - han kan i høiden drive det til professor».
- Mye av logikken bak campussamling er at man skal kunne ta flere emner på tvers av fagfelt, sier Monica Rolfsen. Hun sier det vil gi sivilingeniører økt mulighet til å velge for eksempel emner om politikk og samfunn.Foto: foto.samfundet.no
Foruten at Studentersamfundet har gått fra å bestå av noen hundretalls mannlige sivilingeniørstudenter til rundt 16 000 medlemmer har også Samfundets fokus endret seg noe.
- Samfundet har fortsatt til en viss grad en slik funksjon. Det er et sted der det legges til rette for at man kan engasjere seg i mye forskjellig. Men så har det også selvsagt i større grad blitt et festlokale, påpeker Rolfsen.
Har selv vært i politikken
Hun sier det er bra spørsmålet om ingeniører i politikken tas opp. Hun sier at hun selv har gjort en lignende opptelling som Eide.
- Jeg har funnet et par eksempler. Den forrige var Jon Gunnes som satt på Stortinget for Venstre fra 2017 til 2021. Men det er få. Det kunne man jo også sagt om andre høyt utdannede grupper. Det er ikke mange doktorgrader heller inne på Stortinget, sier hun og peker mot Tyskland der utdanningsnivået i Riksdagen er veldig høyt.
Rolfsen hadde en periode der hun var innom politikken. Da som bystyrerepresentant i Trondheim.
- Det engasjementet begynte ikke mens jeg var student, men etter at jeg var ferdig utdannet. Da var det EU-spørsmålet som engasjerte meg, og jeg var skuffet over at det ble nei. Så det gjorde også at jeg etter hvert fikk flere interesser politisk, sier Rolfsen.
Hun hadde også en periode som politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet.
Ba ikke om så mange sivilingeniører
Student Sunniva Risvoll studerer sivilingeniør-graden Energi og miljø. Hun har selv tenkt at det hadde vært spennende å jobbe i et direktorat.
- Jeg tenkte at det hadde vært spennende å kunne gi faglige råd til politikere, i for eksempel Miljødirektoratet. Men når jeg har vært inne for å se på stillinger har jeg ikke sett at det har vært så mye ingeniører. Det har vært mer statsvitere og økonomer fra det jeg har sett, forteller hun.
Frøydis Rygh studerer også Energi og miljø for øyeblikket, men er i ferd med å bytte over til maskiningeniør.
- Jeg fant ut at det var litt for mye strøm for min del. Det syntes jeg ikke var så spennende, forteller hun.
- Jeg trodde vi skulle redde verden
Begge to er på sitt andre år med studier og sier det er litt vanskelig å få øye på sin egen relevans.
- Vi har jo fått høre en del om hva vi kan gjøre av jobber, men det er ikke helt lett å vite hva det er vi faktisk skal gjøre i framtiden. Men det har vi vel også tid til å finne ut av, sier Rygh.
De to beskriver seg som samfunnsengasjerte, men opplever at det politiske i liten grad knyttes sammen med det faglige på studiet. På den andre siden så opplever de at det er mange som velger ingeniørstudier som først og fremst er veldig opptatt av det tekniske.
- Jeg trodde kanskje det skulle være enda flere som var litt mer opptatt av politikk. Men jeg skjønte jo ikke helt hva Energi og miljø var. Jeg trodde vi skulle redde verden, sier Risvoll lattermildt.
- Knytter nok for lite opp mot aktuelle tema
Dekan Olav Bolland, også både siv.ing og dr.ing., sier at tilbakemeldingen fra de fleste er at de tilbyr en kvalitetsmessig god utdanning.
- Den er nok så generell og gir et godt grunnlag faglig, sier han.
Hans fakultet, Fakultet for ingeniørvitenskap, er hjem for en god andel av NTNUs sivilingeniørutdanninger.
Bolland forteller at spørsmålet om samfunnsrelevansen er noe som har vært oppe før.
- Dette var oppe i virksomhetskomiteen for sivilingeniørprogrammene i 1993. Etter det kom det inn ting som exphil, teknologiledelse og litt økonomi og samfunnsvitenskap. Men det er teknologi- og ingeniørstudium, og det er det som skal stå i sentrum.
- Ser du på norsk politikk kunne det har vært flere med høyere utdanning blant stortingspolitikere generelt, og gjerne flere med ingeniørutdanning, hvis du sammenligner med for eksempel Tyskland og Frankrike, sier Bolland.Foto: Mari Rian Hanger
Han tenker likevel at det fortsatt finnes grep for å få samfunnserelevansen inn i forelesningssalen uten at det går på bekostning av andre ting.
- Jeg tror nok vi i for liten grad knytter forelesninger opp mot dagsaktuelle tema. Å knytte det som skjer i en forelesning til store utbyggingsprosjekter, for eksempel i vindkraft, kan være veldig motiverende for studenter. Da kan de se større sammenhenger, sier han.
- Høy pris for å delta i debatten
Men energidebatten sier han kan være illustrerende også for hva som gjør at noen vegrer seg for å ta faglige perspektiv ut i samfunnsdebatten.
- Da jeg tok min doktorgrad skrev jeg om gasskraft. På det tidspunktet var det enormt diskutert i norsk offentlighet og mitt fagmiljø ble veldig involvert i den debatten. Det var generelt mange teknologer som engasjerte seg der. Det kan sammelignes med dagens debatt om vindkraft, men her tror jeg mange vegrer seg for å delta, sier Bolland.
Han peker på at det nå oppleves som større negative konsekvenser med å delta i debatten.
- Blant annet gjennom sosiale medier så er det lett å gi uttrykk for det negative. Mange vegrer seg og vil ikke ta den belastningen det innebærer, sier Bolland.
- Å ta en grad handler om å spesialisere seg
Åse Helgeland Pedersen studerer sivilingeniør i produktutvikling og produksjon. Hun sier det er bra å kunne både maktfordelingsprinsipp og den norske modellen, men mener at det er ting man kan lære andre steder.
- Vi velger jo en utdanning ved et visst formål. Fordi vi er interessert i akkurat den fagretningen. Mye av det å ta en grad handler om å gradvis spisse seg og spesialisere seg på et spesifikt felt. Jeg tenker at man ikke har tid til å få med alt som kan være viktig i en utdanning, sier Pedersen.
Hun tror det at sivilingeniører blir fraværende fra deler av offentlighet kan ha mye å gjøre med interesser.
Åse Helgeland Pedersen skulle spesielt ønske seg mulighet til å ta praksis i en bedrift.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Jeg tror ikke det å ha politikk og samfunn som del av studiet hadde økt sannsynligheten for at jeg endte opp i politikken, for eksempel. Jeg har jo mine meninger og er opptatt av å stemme, men jeg tenker ikke det hadde vært helt for meg.
Det hun er veldig positiv til er bruk av flere praktiske eksempler i studiene.
- Det synes jeg hadde vært en veldig god idé. Det kan bli litt vel teoretisk noen ganger, slår Pedersen fast.
- Må hele tiden løfte kvaliteten
Ingrid Schjølberg er dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. I likhet med de andre dekanene UA har snakket med, er også hun også både siv.ing. og dr.ing. Hun mener man ikke kan lære alt gjennom studiet og at intensjonen med en sivilingeniørgrad er at man skal tilegne seg tung faglig kompetanse.
- Vi ser at det er et studie som har vært veldig viktig for Norge. Jeg tror man sitter igjen med en sterk kompetanse og at man blir veldig konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Det viktige er at man skal få en bred grunnleggende kompetanse. Så er det klart at det er ikke alt mulig som kan være med inn i forelesningssalen.
Samtidig sier hun at det er et viktig poeng at de hele tiden må jobbe med å løfte kvaliteten på studiene.
- Sivilingeniører må engasjere seg i samfunnsedebatten. Det tror jeg er helt sant. Jeg tror mange gjør det, men kanskje heller i tekniske magasiner for eksempel enn i de store nasjonale mediene, sier Schjølberg.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Hva tenker du om at det er såpass mye automatisk retting i vurderinger, burde det legges opp til mer vurdering av studentenes forståelse?
- Å være ingeniør er på mange måter et kreativt yrke som handler om å løse problemer. Men så er det også store deler der det vil være to streker under svaret, sier hun.
