Vedtok samling av historie med motstand: - Rar prosess
En tretrinnsrakett for samling av de to historieinstituttene ble vedtatt under dagens styremøte. Styret forutsetter at arbeidet med samling innledes nokså omgående, men full samling blir det ikke før alle er samlet på Gløshaugen.
Bjørn Skallerud var kritisk til forslaget om sammenslåing av historieinstituttene som ble lagt fram.Foto: Tore Oksholen
Oppdatert 29.10 kl. 16.04 med en presisering av at de ansattes representanter stemte mot rektors plan, ikke mot sammenslåing av historieinstituttene generelt.
Under tirsdagens styremøte vedtok NTNU samling av historieinstituttene gjennomført etter en ny plan lagt fram av rektor.
De tre vitenskapelig ansatte Bjørn Skallerud, Aksel Tjora og Ingrid B. Utne stemte imot forslaget som lå på bordet og ønsket heller en samling basert på premissene vedtatt av styret i mars. Resten av styret stemte for den nye planen.
Ny organisering innebærer en organisasjonsenhet med én leder, der den faglige virksomheten er integrert og at virksomheten er samlokalisert på ny campus på Gløshaugen.
Fakta
Historieinstituttene ved NTNU
Konflikten, som startet som faglig uenighet og etter hvert utviklet seg til harde personmotsetninger, ble offentlig kjent sommeren 2017, da en gruppe vitenskapelig ansatte forfattet et brev til ledelsen hvor de protesterte mot en tvangsforflytning av en kollega.
I 2019 besluttet NTNU-styret etter Rektors innstilling å splitte Institutt for historiske studier (IHS). Det skjedde ved at en gruppe ble flyttet ut av instituttet og etablert som et eget institutt med tittel Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS), mens de som ble igjen ble hetende Institutt for historiske og klassiske studier (IHK).
For å sikre forsvarlig arbeidsmiljø og samarbeid på tvers av de to nyopprettede instituttene ble det i igangsatt et prosjekt for gjenopprettingsarbeidet, som involverte deltakelse fra begge institutt og fra organisasjonsnivåene over. Målet var da at denne prosessen skulle kunne sluttføres i 2025.
Basert på dette arbeidet anbefalte settedekan Olav Bolland at man i fakultetsstyret ved HF skulle gå for en modell med seks institutt. Forslaget møtte motstand fra fagforeninger.
Rektors vurdering er at disse tre komponentene bør komme i ulike etapper, og der man begynner med én leder fra august 2025 og deretter får en mer integrert virksomhet fra andre halvdel av 2027, og ny samlokalisering fra 2029/2030.
Styrets vedtak innebærer en forsiktig og stegvis sammenslåing der dagens to institutt forblir fysisk delt før flytting til Gløshaugen, og der de ansatte i begynnelsen beholder sine nåværende arbeidsmiljø.
En rekke ledere som har holdt i arbeidet
Forslaget ble diskutert av NTNUs styre under styremøtet tirsdag.
- Det partene har vært mest bekymret for er å sikre et godt arbeidsmiljø også etter samlingen. Det tror jeg er ivaretatt i dagens forslag, åpnet rektor Tor Grande diskusjonen med.
Det er en rekke ulike ledere som har holdt i prosessen opp mot samling. Dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet trakk seg fra saken for å ikke skape spørsmål om habilitet.
Det var så IV-dekan Olav Bolland som tok over da dette ble behandlet i HFs fakultetsstyre. I ettertid har prodekan for forskning Terje Lohndal ved HF tatt over saken. På grunn av habilitetsbekymringene rundt Børresen vil Lohndal ha ansvar for utvikling av arbeidsmiljø og rapportere direkte til rektor.
- Jeg synes dette er en veldig komplisert tilrådning, som ikke legger til noe nytt. Alt dette er mulig å gjøre med vedtaket vi gjorde i mars. Det er veldig rart at prosessen med samling av historie har blitt blandet med institutt-omorganiseringer, sa styremedlem Bjørn Skallerud under styremøtet, med henvisning til at sammenslåingen egentlig startet med prosjektet Framtidens HF.
Skallrud uttrykte bekymring for at dette nå forhastes og at konflikter kan komme tilbake til instituttet.
Aksel Tjora istemte det Skallerud sa, og foreslo at det heller var en ny dekan ved HF som burde få mulighet til å styre saken, heller enn at det forhastes før en ny leder der er ansatt.
- Når vi først har splittet opp disse instituttene, så må vi gi dem tid til å jobbe i ro, sa Tjora.
Ingrid B. Utne pekte på at hun er bekymret for at det ikke har blitt gjort en ordentlig risikovurdering.
- Jeg er skeptisk, slo hun fast.
Har utvilsomt påvirket studentene
Malin Høgsand Leirvåg, styrerepresentant for studentene, poengterte at det blir sagt at slike prosesser ikke skal påvirke studentene.
- Det er ingen tvil om at det har gjort det i denne konflikten. Det er veiledere som ikke møter opp på avslutningsseremoni for å ikke møte folk fra det andre instituttet. Det er sykemeldte forelesere og uforutsigbarhet. Det har ikke vært mulig å få veileder innen sitt tema fordi de er fra det ene eller andre instituttet. Det kan ikke fortsette slik uansett hva vi gjør, slo hun fast.
Før hun så la til at forslaget om sammenslåing var godt begrunnet.
- Jeg synes rektors begrunnelse er god. Det legges opp til en forsiktig prosess i samlingen. De økonomiske argumentene er viktige å ta med seg. Selv om jeg er usikker på om dette er en stor nok omstrukturering ved HF for å sikre fakultetet økonomisk, sa Leirvåg.
På at forslaget virket velbegrunnet og fornuftig fikk hun også støtte på fra sin studentkollega i styret, samt flere av de eksterne representantene i styret.
- Vi har lyttet til motargumentene
Prodekan Terje Lohndal slo fast for styret at noen ny større omorganisering som involverer HF ikke ligger i kortene nå.
- Vi lyttet til motargumentene. Fra det kom det fram at det ikke er grunnlag for en ny stor omorganisering, slo han fast.
Han sa også at om styret skulle stemme mot forslaget som lå på bordet, så vil HF rigge en annen prosess opp mot samling i 2029.