- På sikt bør HF bli to til tre institutter

Da styret ved NTNUs humanistiske fakultet møttes for å diskutere hvilke institutter, om noen, som burde slås sammen, var det under lederskap av en vikarierende dekan.

Olav Bolland leder til daglig Fakultet for ingeniørvitenskap, men gikk midlertidig inn som settedekan, etter at HF-dekan Anne Kristine Børresen valgte å tre til side i saken.

Dekan trer til side i konfliktsak: - Klokt

Under møtet var det klart at han på sikt gjerne skulle sett større endringer ved fakultetet enn det forslaget han kom med. I forslaget ble blant annet et institutt mange tidligere hadde trodd skulle bli nedlagt, reddet.

Gravlagt institutt ser ut til å overleve: - Vi har feiret med kake

UA møtte Bolland etter møtet for å be dekanen utdype oppfatningen av HF.

- Lite modent med ytterligere sammenslåing

 - Du poengterte flere ganger at selv med sammenslåingen så synes du det er dobbelt så mange institutt som det burde være ved HF. Hvorfor ikke da innstille på et av forslagene fra Framtidens HF som reduserte antallet ytterligere?

 - Det forslaget som var aktuelt, å gå ned til fem institutter, framsto veldig lite modent. Det ville vært for stor risiko å gjennomføre et slikt vedtak. I tillegg så er det feil å ha for mye fokus på organisasjonsendringer nå. Det er større utfordringer knyttet til økonomi, svarer Bolland. 

- Jobbet med gjenoppretting siden 2020, på tide å spørre hvor lenge man skal fortsette

Han sier det er andre ting som er viktigere å fokusere på nå.

- Det man må fokusere på er sammenhengen mellom langtidsbudsjett, personalplan og studieportefølje i første rekke. Omfattende strukturendringer blir forstyrrende midt oppe i dette nå, men på sikt bør HF samle seg i to-tre institutter, svarer Bolland.

- Omorganisering har en kostnad

 - Så sammenslåinger skaper mer bråk enn det er verdt økonomisk sett?

 - Omorganiseringer har en kostnad, både økonomisk og som belastning på de ansatte. Noen ganger kan vi være villige til å ta den kostnaden, som for sammenslåingen av historieinstituttene, som jeg oppfatter som et rimelig modent grep, slår Bolland fast.

 - Så vil jeg også legge til at organisasjonsendringer skjer ofte i arbeidslivet, og kan noen ganger oppfattes som dramatiske av de ansatte. Sammenslåingen av historieinstituttene er en liten omstillingsprosess i et større perspektiv, legger Bolland til.

 - Men den framstår kanskje større på grunn av konflikten?

 - Ja, men som jeg sa så kan man ikke velge å ikke gjennomføre endringer fordi noen er i konflikt. Det må være tillit til de ansatte og forventning om at de ansatte jobber for å bidra til et godt arbeidsmiljø, sier Bolland.

Går inn for samling av historiemiljøet mot de tillitsvalgtes ønske

- Viktig at lederjobben tar mesteparten av tida

 Bolland sier at de har en annen filosofi om instituttstørrelser ved hans eget fakultet.

- Det handler om å ha en effektiv administrasjon og en god ledelse. Derfor har vi store institutter. Administrasjonen, det vil si støtteapparatet til den faglige virksomheten, må ha både tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Da er det viktig at det er flere som jobber tett sammen innen de ulike områdene som HR, studier, og økonomi, sier han.

Han mener det også er fordel for lederne.

- For instituttledere er det viktig at instituttet er såpass stort at lederjobben fyller mesteparten av tiden, og at instituttlederen gjennom det får nok mengdetrening til å bli en god leder, sier Bolland.

- Ringer en bjelle om at man kanskje ikke bruker nok tid på ledelse

 - Du reagerte på at det ble sagt at instituttledere på HF fortsetter å undervise i sine egne emner?

 - Skal du bruke 50 prosent eller mer av tiden som instituttleder, så kan du ikke gjøre 100 prosent av det du gjorde før. Da må det gå ut over noe. Skal du forelese i alt du gjorde før, da ringer det en bjelle for meg om at du kanskje ikke bruker nok tid på å være leder, konkluderer Bolland.

HF-dekan vil ikke kommentere

Universitetsavisa har vært i kontakt med dekan ved Det humanistiske fakultet, Anne Kristine Børresen, for kommentar til Olav Bollands meninger om fakultetet. Hun ønsker ikke å kommentere.

- Jeg kommenterer ikke noe som ble sagt i et styremøte jeg ikke deltok i. HF forholder seg til det vedtaket som ble fattet i vårt styre om seks institutter. Dette setter også rammer for vårt fokus på studieporteføljen og neste års strategiske personalplan, skriver hun i en epost.

Et institutt med flere hundre er for stort

Karl Erik Haug er instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie. Han deler ikke Bollands analyse av Det humanistiske fakultet.

- Det vi kan være enige i, er at 30 ansatte på et institutt er for lite, men snakker du om flere hundre så vil jeg si det er alt for stort. Det er et spørsmål om hva et institutt skal være. Er det en ren administrativ enhet, eller er det noe som er basert på et faglig fellesskap, spør Haug retorisk.

Personlig mener instituttlederen at rundt hundre er en optimal størrelse for et institutt. 

- Da er det fortsatt mulig å utvikle instituttet, jobbe med arbeidsmiljø og så videre. Samtidig som det ikke er så sårbart for sykemeldinger eller vakanser. Forestillingen om stordriftsfordeler innen akademia har heller ingen støtte forskningsmessig, kanskje vi heller burde diskutere stordriftsulemper, foreslår Haug.

- Kan spørre seg hva som er vitsen med et institutt

Han synes to til tre institutter på HF er en dårlig idé.

- Da kan man spørre seg hva som er vitsen med å ha institutter ved fakultetet i det hele tatt. Det er langt fra fransk grammatikk til musikkteknologi, men dersom man forlater tanken om et faglig fellesskap er selvsagt alt mulig. Men jeg tror det er en dårlig idé, først og fremst fordi den ikke vil ivareta faglig identitet – om man mener det er viktig, sier Haug.

Han poengterer at HF og IV er to helt forskjellige verdener. Størrelsen er annerledes, og IV er ikke disiplinorientert.

- Bolland argumenterer for stordriftsfordeler, og skal man ha alle funksjoner på instituttnivå så kan man kanskje tenke sånn. På den andre siden så kan du heller ha for eksempel HR-kompetansen på fakultetsnivå, i stedet for at det finnes på hvert institutt. Det blir et spørsmål om organisering og arbeidsfordeling, så her kan man nok tenke litt ulikt, sier Haug.

- Samlingen av historie er fortsatt et åpent spørsmål

Jobber over 100 prosent

Bolland stilte spørsmål ved at instituttledere fortsetter med å bruke mye av tiden sin på å forelese. Det er tilfellet for Haug, som har emneansvar dette semesteret, for et emne med hundre oppmeldte.

- Det er nok ikke helt vanlig. Det er en spesiell situasjon fordi vi er i en situasjon nå hvor vi bygger opp masteren i krig og samfunn. Det er ikke noe vi har fått ressurser til i forkant, men hvor vi tror inntekten vil komme i etterkant. Det betyr at det ikke går rundt uten litt ekstrainnsats, sier Haug.

Situasjonen nå betyr at han er en gratis arbeidskraft som trengs for at det går rundt. I hans tilfelle er svaret ja på Bollands spørsmål om instituttlederne skal jobbe mer enn hundre prosent.

- Så tror jeg forøvrig det er mye som ikke går rundt på universitetet om ikke noen jobber litt mer enn hundre prosent, kommenterer Haug.

Han anerkjenner at det ikke nødvendigvis er optimalt å bruke så mye tid som han gjør nå.

- Samtidig så tror jeg også at man kan snu på det. Du kan ikke ta pulsen på et fagmiljø om du ikke deltar selv. Jeg tenker at du ikke bare kan være leder. Den type tette skott tror jeg ikke er til det beste for et fagmiljø, slår han fast.