Ansatte ved MHs kriseinstitutt: - Vi vil ha fakta på bordet!
Ansatte vil vite hvorfor instituttet fortsatt går 20 millioner i minus. De mener usikkerheten kan føre til at det oppstår konspirasjonsteorier. - Vi er åpne, svarer dekan Siri Forsmo.
Ann-Katrin Stensdotter og Nina Skjæret Maroni mener informasjonsflyten er for dårlig ved MH-fakultetet.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) blir stadig trukket fram som det instituttet Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) ennå ikke har fått skikk på. Dekan Siri Forsmo sa senest på siste allmøte at det går bedre ved fakultetet nå - bortsett fra ved INB. Det er anslått at instituttet har et underskudd på rundt 20 millioner.
Ann-Katrin Stensdotter er tillitsvalgt ved MH-fakultetet og ansatt ved fysioterapiutdanningen.
- Hvorfor går det så dårlig hos dere?
Nina Skjæret Maroni og Ann-Katrin Stensdotter frykter at noen ansatte må gå ved instituttet.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Det er fortsatt uklart på tross av at vi gjentatte ganger har spurt om bakgrunnen. Vi får stadig høre at profesjonsutdanningene driver et underskuddsforetak. Vi har mange ganger etterspurt detaljer for hele instituttet - hvorfor hjelper ikke de mange innsparingene vi gjør? spør Stensdotter.
Skal noen av oss betale for de andres problemer?
Ann-Katrin Stensdotter
Hun sier det er en risiko for at de ulike studieprogrammene begynner å skule på hverandre.
- Hvem er det som bruker for mye penger? Skal noen av oss betale for de andres problemer? Det kan fort bli konspirasjonsteorier av usikkerheten. Fakta på bordet er den beste måten å unngå negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, sier hun.
Nina Skjæret Maroni jobber ved fysioterapiutdanningen, og sitter som ansattrepresentant i fakultetsstyret ved MH.
- Tilbakemeldingene vi får er at mange ansatte opplever at alle detaljene kun holdes på ledernivå, og at informasjonsflyten er dårlig nedover til de ansatte. Folk begynner å regne selv, og får ikke regnestykkene til å gå opp. Dette kan fort skape et dårlig arbeidsmiljø, sier Maroni.
- Vi frykter at noen må gå. Selv om det går bedre på MH nå, er vårt institutt et unntak, og vi føler oss fortsatt ikke helt trygge, sier hun.
Det skaper stor utrygghet hos de ansatte når de til stadighet blir trukket fram som et sort får i MH-familien, forteller de. Instituttet har allerede mistet flere stillinger.
- Hvis vi skal miste flere, hvordan skal vi da klare å utdanne studentene våre og drive forskning? spør Maroni.
Det har blitt hintet til at de de treårige profesjonsbachelorene ved instituttet, altså fysioterapi-, ergoterapeut- og audiograf-utdanningene, er en stor del av problemet.
- Dette er utdanninger som må koste penger, fordi studentene må jobbe i mindre grupper og med praktiske ferdigheter. Undersøkelse og behandling kan ikke læres ved å sitte i et stort auditorium med 100 andre studenter og høre på en lærer, sier Stensdotter.
Rammer utdanningen
Allerede har helseprofesjonsutdanningene ved instituttet kuttet alle praksisbesøk ute hos studenter som er i praksis.
- Det er klart at manglende praksisbesøk og mindre oppfølging i praksis går ut over kvaliteten i utdanningen. Likevel sier prorektor at det ikke er noe som tilsier at kvaliteten rammes, sier Stensdotter, og viser med det til prorektor Reitans uttalelser i styremøtet i januar.
Det er heller ikke penger til vikar eller rom i arbeidsdagen for at andre kan ta over hvis en underviser er syk. Dette er også en trussel mot kvalitet og forsvarlighet i utdanningen, mener de.
I tillegg har internasjonalisering og studentmobilitet blitt nedprioritert.
- Vedkommende som hadde dette ansvaret har sluttet og blir ikke erstattet. Det er dermed ikke kapasitet, og i lengden går det også ut over forskningssamarbeidet med partnerlandene, sier Stensdotter.
Får for lite penger i bunn?
Men får INB egentlig nok penger å drifte for i grunntilskudd? Det spørsmålet har de heller ikke fått et godt svar på.
- Kunnskapsdepartementet har anslått at vi skal ha en viss sum penger. Før var disse pengene øremerket, men nå er det opp til det enkelte universitet å viderefordele dem ned i organisasjonen. Det er blitt sagt at INB får mindre penger enn vi egentlig skulle hatt, sammenlignet med de andre instituttene, sier Maroni.
- Når vi da ligger dårligst an økonomisk, mener vi rektor bør se nærmere på denne fordelingen. Vi savner ledelsens forståelse for hva det faktisk koster å drive medisin- og helseutdanningene forsvarlig, i tråd med forskriften, sier Stensdotter.
De kunne ønsket at rektor kom ned til dem for en prat. De opplever at rektor legger ansvaret for å spare inn ned på dekanen, og at det blir en ansvarsfraskrivning på flere hold.
- Når dekanen ikke greier å spare inn ved vårt institutt, legger hun ansvaret videre ned på instituttleder. Til sist ender ansvaret på det enkelte studieprogram, som tilpasser seg så langt de kan. Men det finnes en grense for hvor mye man kan kutte før det går ut over sikkerhet for pasienter og brukere av helsetjenester, sier Maroni.
- Vi mener profesjonsutdanningene må prioriteres i tråd med føringene fra regjeringa, sier Stensdotter.
- Vi er åpne
Dekan Siri Forsmo ved MH-fakultetet mener ledelsen er åpne og har informert om det de vet så langt.
- Vi har etablert et eget prosjekt for å snu alle steiner for å finne forklaring på instituttets vanskelige situasjon. Det gjelder både instituttets økonomistyring og viderefordelingsmodellen fra nivå 2 til 3. Dette er det informert om på allmøte, i LOSAM, og i fakultetstyret, sier Forsmo.
Hun sier situasjonen er vanskelig for hele fakultetet.
- Ved flere institutt er økonomien i bedring, men alle må være solidariske og fortsette med stramme tiltak fram til vi ser bedring ved INB. Vi håper å unngå oppsigelser, sier Forsmo.
- Frykter du at kuttene ved INB går ut over kvaliteten ved profesjonsutdanningene?
Det har vært en bekymring i hele omstillingsprosessen. Samtidig krever de reduserte økonomiske rammene at vi gjør oppgavene på nye måter, sier Forsmo.
Hun er ikke enig i at ansvaret legges ned på instituttleder.
- Instituttleder har ansvar på instituttet, men vi står sammen om å finne forklaring og løsning på problemene. Fakultetsledelsen er tungt inne i dette, vi har også fått ekstra ressurser fra nivå 1 i omstillingen, sier Forsmo.
- Forstår at dette er vanskelig
Rektor Tor Grande sier han forstår at situasjonen er vanskelig for INB.
- Hele NTNU og resten av UH-sektoren opplever nå økonomiske utfordringer, som følge av reduserte bevilgninger og endringer i rammevilkårene. Denne utviklingen vil trolig fortsette i årene fremover. Dessverre er det nok slik at situasjonen oppleves forskjellig rundt omkring på NTNU, da kuttene av ulike årsaker slår forskjellig ut, sier han.
Han sier rammebevilgningen til Fakultet for medisin og helsevitenskap har blitt vesentlig redusert de siste fire årene, og dette får opplagt konsekvenser for alle institutt ved MH.
Rektor sier det er opp til hvert enkelt fakultet hvor mye penger instituttene får.
- Den statlige overføringen som vi får fra Kunnskapsdepartementet blir internt fordelt fra rektor til fakultetene gjennom en rammefordelingsmodell. Så er det fakultetsstyrene som bestemmer hvordan pengene skal distribueres videre til instituttene. Hverken NTNUs styre eller rektor har lagt noen føringer på hvilken modell hvert fakultet velger. Dette er en del av autonomien som fakultetene har, sier Grande.
Kommer gjerne på besøk
- Når det gjelder situasjonen til INB så vet jeg at ledelsen ved MH over lang tid har jobbet md å snu alle steiner for å finne forklaringer på instituttets vanskelige økonomi, og peke ut en bærekraftig kurs videre, sier Grande.
- De ansatte ved INB skulle ønske du kom ned til dem for en prat. Burde du ta nærmere kontakt med de ansatte ved instituttet, og er du godt nok informert?
- Jeg har fulgt med på utviklingen ved MH. I fjor sommer deltok jeg på et allmøte på fakultetet og jeg har etterpå ofte hatt kontakt med fakultetsledelsen. Kontakten var ekstra tett i fjor høst da den økonomiske situasjonen så mørkere ut enn den gjør nå. Ambisjonen min er å møte ansatte på alle våre institutter i tur og orden. Jeg kommer gjerne på besøk til INB i nær fremtid, for å høre på hva de ansatte der er opptatt av, sier Grande.
Grande poengterer at målet er å unngå oppsigelser.
- Dette har vi klart så langt, og generelt så ser økonomien nå noe lysere ut enn den gjorde for ca ett år siden.
Vil bli færre studenter i framtiden
- Kan du som rektor ta mer ansvar for at økonomien ved INB kommer i balanse, og for at kvaliteten ved utdanningen opprettholdes?
- Vi vil i 2025 for første gang redusere antall studieprogram og emner som vi tilbyr. Hele organisasjonen må tilpasse seg nye økonomiske rammer hvor budsjettkuttene fører til at vi i årene fremover kan ta opp færre studenter, sier Grande.
Han påpeker at ressursene ikke fordeles direkte til studieprogrammene, men til instituttene. Noen studieprogram er i stor grad knyttet til et institutt og her blir instituttets økonomi viktig.
- Da blir det mer opp til instituttet å ta de riktige grepene. Reduserte budsjetter har gitt alle institutter en utfordring. Det er ikke et godt alternativ å ikke gjøre noe. Dessverre må noe prioriteres ned når det blir mindre ressurser til lønn og følgelig færre ansatte. Konsekvensen vil kanskje først og fremst bli at vi tilbyr færre emner innen hvert studieprogram. For flere fakultet må en også se på antall studieprogram, sier Tor Grande.
