- Føles som vi ikke regnes som så viktige

Julie Bang er lektorstudent ved Institutt for språk og litteratur (ISL) på fjerdeåret. I mai søkte hun på den utlyste stillingen som lærerassisten i emnet NORD1108 og fikk jobbtilbud helt i slutten av mai. 

Så startet arbeidet. 4. juni deltok hun på planleggingsmøte sammen med emneansvarlig, og 8. august deltok hun på oppstartsmøte med undervisere i faget. Så tok hun fatt på forberedelser og gjennomføring av gruppetimer.

Men timer kunne hun ikke føre, for hun hadde fortsatt ikke sett noe til arbeidskontrakten fra NTNU. Og det gjaldt ikke bare Bang, for også flere andre læringsassistenter stod uten kontrakt – og dermed også lønn. 

Det var Under Dusken som først omtalte saken.

Hele åtte studenter ved ISL oppgir at de jobbet uten arbeidskontrakt, og at de ved flere anledninger forsøkte å kontakte administrasjonen for å purre.

Trang studentøkonomi: - Løftebrudd

- Vi har hørt at ting tar tid med NTNU, men dette var litt vel tregt, sier Bang, som stiller seg undrende til at kontrakten ikke kom i boks tidligere. Også er det jo en del timer som jeg hadde regnet med å få utbetalt allerede, så det er litt kjipt, fortsetter Bang.

Ikke kapasitet til å behandle 

12. august sendte studentene en purre-mail til studieveileder. Fire dager senere fikk de til svar at kontraktene enda ikke var bestilt, over to måneder etter oppstart. En uke etter det kom det nok en gang mail om at kontraktene skulle bestilles snarlig. Men ingen kontrakt dukket opp. 

Noen dager senere purret Bang igjen. Nå kom det til svar at kontraktene var bestilt og lå hos tjenestesenteret. Dagene gikk, og 2. september plukket hun opp telefonen og ringte til Tjenestesenteret hvor hun fikk bekreftet at kontrakten lå der, men at det ikke var kapasitet til å behandle den fordi det lå for mange kontrakter der. 

Vi må kjenne det i hjertet

10. september sende de åtte berørte studentene en felles mail til Tjenestesenteret, hvor de trekker frem at arbeidsmiljøloven §14-15 tilsier at kontrakt skal signeres av begge parter fortest mulig, og senest 7 dager etter første arbeidsdag. De anså derfor situasjonen som et brudd på arbeidsmiljøloven.

I svaret fra Tjenestesenteret, som kom 16. september, takker for studentenes tålmodighet og beklager forsinkelsen.

Kontaktet Under Dusken

17. september gikk studentene til Under Dusken med saken. Da ble det plutselig fart i sakene, for 18. september mottok studentene kontraktene sine. På det tidspunktet hadde Bang jobbet 29 timer uten kontrakt. Medstudent og læringsassistent, Johannes Rønning anslår å ha jobbet omtrent like mye, eller mer.

- Det jeg reagerer mest på, er at dagen etter at vi hadde snakket med Under Dusken, så fikk vi kontrakten. Det gir jo intrykk av at det var noen som sa «nå må noen få ut fingeren», for plutselig var det visst veldig lett, sier Rønning, som også er masterstudent.

- Konflikten ligger fortsatt som en slags sky over Dragvoll

Både Rønning og Bang lurer også på om dette er noe som andre arbeidstakergrupper på NTNU opplever, som førsteamanuensiser og professorer, eller om det er slik at studenter blir nedprioriterte. 

- Får man lyst til å være læringsassistent igjen etter en slik opplevelse?

- Jeg blir mer betenkt. Man føler jo at vi, læringsassistentene, ikke regnes som så viktige og at det ikke er så alvorlig at vi må vente så lenge på kontrakt. Vi skjønner at fakultetet og instituttet har det trangt økonomisk nå, men det er jo studentene som til syvende og sist lider under dette, ser Rønning.

Læringsassistentene er uunnværlige 

Professor ved ISL Kristin Melum Eide er ansvarlig for ett av emnene der studentene ikke fikk kontrakt. Hun mener at læringsassistentene er helt uunnværlige, og at de som regel er faglige ildsjeler.

- Det har hendt at læringsassistenter angrer seg i løpet av sommeren, dersom de får tilbud om bedre betalte jobber, og vi ønsker jo at studentene skal kunne ta andre, bedre betalte stillinger. Dette er jo ettertraktede arbeidstakere, derfor har vi tradisjonelt ikke presset på for å gå ut med kontrakter før sommeren, sier Eide.

Eide sier at de tidligere har hatt mulighet til å få kontraktene fort på plass ved semesterstart, når de har sett hvor mange studenter de har og hvor mange assistenter det skal deles på.

- Denne jobben har vært gjort av vår egen utmerkede lokale administrasjon, men dette er nå erstattet av et tungrodd og sentralisert system der alle slike jobber legges i kø, noe som gjør det mye vanskeligere å få kontrakter klare i en fei, fortsetter Eide. 

Nye systemer fordrer nye rutiner

Eide peker på at det er visse lærdommer som må på plass med alle disse nye systemene og at vitenskapelige ansatte må ta innover seg at flere og flere administrative oppgaver blir lagt over på dem. 

- Mye som før skjedde ved semesterstart må nå avklares før sommerferien, og da gjelder det å være kjapp til å svare på e-postene fra administrasjonen. Ellers forplanter forsinkelsen seg i systemet, sier Eide. 

Eide tror at læringsassistentenes innsats i denne saken kan bidra til at rutinene skjerpes.

- Ja, det tror jeg helt sikkert. Administrasjon kjennes ofte bare som abstrakte forhold helt til noen er villig til å sette ansikt på saken, og det er nettopp det våre læringsassistenter har gjort her. Dette vil helt sikkert bidra til en viss omlegging av rutinene, og det er så viktig dersom vi skal kunne fortsette å rekruttere dyktige studenter inn i læringsassistentstillinger.

Eide tilføyer at akademia har hatt en lang tradisjon for å sosialisere faglige ildsjeler inn i dårlig betalte timelærerjobber og årevis med midlertidige kontrakter, delvis også dugnadsarbeid. Det er derfor det er så viktig og bra at studentene sier fra. Hun mener også at det største problemet er at læringsassistenter får for dårlig betalt.

- Lønn er i alle fall ikke et rekrutteringsgrunnlag per i dag, slår hun fast. 

Svar fra instituttleder

- Det stemmer at studentene tok kontakt med studieadministrasjonen vår i ved studiestart medio august og etterlyste kontrakter, og de fikk da til svar at vi manglet noen siste avklaringer med henhold til timetall, men at kontraktene så ville bli bestilt, sier instituttleder Lars August Fodstad. 

Instituttlederen sier at det ikke ble kommunisert eksplisitt til studentene at de måtte påregne behandlingstid fra bestilling til ferdigstilling av kontrakter. Han har derfor forståelse for at studentene har stusset på ventetiden.

- Hvorfor tar det så lang tid? 

- Ved utlysning og tilbud i mai eller juni er det ennå ikke klart hvor mange timeverk samlet behov er på. Vi venter derfor til august med å bestille kontrakt. Før selve kontraktsjobben ble sentralisert ved NTNU ved starten av 2023, kunne vi prioritere arbeidet ved instituttet for å overholde den stramme tidslinjen. Etter sentraliseringen får vi en treukers behandlingstid i tillegg, og dermed er det vanskelig å få det til å gå opp, sier Fodstad. 

Instituttlederen sier at de nå kommer til å gjennomgå instituttets arbeidsflyt for å se om det likevel er mulig å bestille kontrakter tidligere.

- Vi vet om og har navn på de åtte som er vist til i Under Dusken-saken. Utover dette har verken instituttledelse eller Tjenestesenteret blitt varslet som lignende saker. Likevel er det ikke utenkelig at det gjelder flere, om enn i mindre grad, sier Fodstad. 

- Har alle læringsassistenter mottatt kontrakt per dags dato?

- Alle kontrakter er nå ferdigbehandlet ifølge Tjenestesenteret, svarer Fodstad.