- Det bør ikke være lov å lage KI-systemer uten kvinner

- Data og kunstig intelligens har blitt så viktig for alle. Å fremme kvinner i dataverdenen bør være interessant for hele NTNU og hele Norge, sier professor Letizia Jaccheri ved Institutt for datateknologi og informatikk. 

Hun skal arrangere teknologi-konferansen Womencourage – uttalt «women encourage» – i Trondheim i september, og tok kontakt med Universitetsavisa etter å ha sett vår sak om lanseringen av den norske tekstroboten NorGPT på Arendalsuka. 

- Det var så mange menn i den saken. I tillegg var det så mye IT på Arendalsuka, det er så mange som snakker om det nå, sier Jaccheri. 

Første offentlige visning av NorGPT: - Regjeringen må kjenne sin besøkelsestid

Med seg på laget har hun også IT-studentene Mia Bjørndal og Thea Kvinnegard. 

- Det er mange, mange organisasjoner som jobber for å fremme kvinner i IT. For vår del, akkurat nå, er det Womencourage som står høyest, forklarer Mia Bjørndal.

Konferansen har som mål å fremme kvinner og jenter innen STEM-studier, som står for studier innen «science, technology, engineering and mathematics».

- Det er jo kjent at det alltid har vært, og det kommer sikkert til å være i lang, lang tid, et undertall av kvinner i disse studiene. Dette er studier som påvirker alle, og er en viktig del av livet vårt og hvordan vi utvikler oss. Kvinner må også ta del i denne utviklingen, sier Bjørndal.

Første gang i Norge

Womencourage organiseres under den europeiske paraplyen i den internasjonale organisasjonen Association of Computing Machinery (ACM), med over 100 000 medlemmer globalt. 

- Det betyr at det vi gjør på vår konferanse blir synlig for 100 000 mennesker, så dette er veldig kjent internasjonalt, sier Jaccheri.

Dette blir den tiende gangen konferansen organiseres, men første gang i Trondheim og Norge. 

Dette skal KI-milliarden gå til

- I fjor var vi på Kypros, og for fire år siden i Roma. I år har vi vunnet over flere sentrale europeiske storbyer om å holde konferansen, til tross for at det er så utrolig dyrt og tar så lang tid å komme seg til Trondheim. Grunnen er at vi har klart å vise at vi her har en eksellens på feltet, sier Jaccheri. 

Hun viser blant annet til Ada-prosjektet, som startet ved IE-fakultetet ved NTNU i 1997.

- Ada-prosjektet har gått utrolig bra, og nå er Norge det landet i Europa som har hatt størst økning i kvinnelige studenter.  Vi har vært utrolig flinke, og kanskje også heldige. Det er viktig at vi bruker vårt overskudd til å vise modellen vår til andre land, sier Jaccheri. 

Vil fjerne kjønnspoengene igjen

I følge henne kan det være at Norge snart ikke lenger trenger særnorske tiltak som jentepoeng.

- Den dagen skal jeg drikke en hel flaske champagne, men selv ikke da er vi ferdige. Det kommer nye tekniske bølger, og nå er jeg livredd: Hva vil skje med kvinneandelen innen kunstig intelligens, spør Jaccheri. 

Vil ikke gå i historisk felle

Historien har vist at manglene inkludering i teknologi-utvikling kan få fatale konsekvenser. 

- Vi har mange eksempler tilbake i tid, som bilbeltet. Det ble tilpasset kroppen til menn med en gitt høyde og vektklasse, og med det fikk kvinner en høyere sjanse for å dø i en kollisjon. Dette var noe de mannlige ingeniørene bare ikke tenkte over på den tiden, og mye henger fortsatt igjen i dag, sier Mia Bjørndal. 

- Eksempelet om bilbeltet kan vi dra videre inn i KI-verdenen, legger Jaccheri til. 

– Nå lages det mange nye løsninger vi ikke vet hvordan blir, eller hvilke konsekvenser de vil ha. Går vi i samme felle som på den tiden man lagde bilbeltet vet vi virkelig ikke hvilke systemer vi kommer til å lage, sier hun.

Et eksempel nærmere vår tid er ansiktsgjenkjenning på smarttelefoner, hvor flere studier har vist at hvite menn har størst sjanse for å bli gjenkjent. 

– Hos Apple Face-ID har en hvit mann mye større sjanse for å bli gjenkjent enn en mørk kvinne. Her har man glemt å jobbe for at alle skal kunne bruke tjenesten, sier Bjørndal. 

Jaccheri mener inkludering og mangfold er noe som bør komme på reguleringsnivå. 

Entusiasme for nye KI-midler: - Det var på tide!

– Forskning viser at gjennom inkluderingsprosesser lager man systemer som er mer inkluderende, det er ikke noe vi har funnet på. Det bør ikke være lov å lage KI-systemer av en gruppe som ikke har kvinner, eller som ikke har personer med ulike funksjonsnedsettelser, sier Jaccheri.

Det er noe med guttastemningen

Og selv om Norge ligger i tet på inkludering, er vi enda ikke i mål. IT-studentene Bjørndal og Kvinnegard har begge kjent på å være eneste kvinne, både sosialt og i arbeidslivet. 

– Jeg meldte meg opp til et arrangement i linjeforeningen uten å tenke så mye over hvem som skulle være med, og endte opp som eneste jente på surfetur med 22 gutter, sier Bjørndal.

Hun forteller at det går fint så lenge de andre er bevisste på det og jobber for å inkludere alle. 

– Men så er det noe med den guttastemningen. Plutselig skjønner du ikke hva de snakker om engang, fordi de kanskje bare snakker i typiske guttetemaer, sier Bjørndal.

– I mannsdominerte organisasjoner føler man seg ofte alene som kvinne, og det har jeg eksempler på selv, sier Kvinnegard. 

Dette gjelder både når hun har vært i sommerjobb, og når hun har jobbet frivillig på Studentersamfundet. Her har hun blant annet vært sjef for IT-komiteen. 

– Jeg har vært mye av, om ikke eneste kvinne så en av få. Det synes jeg er kjipt, fordi jeg synes det er veldig flott å jobbe med andre kvinner. Jeg synes det er utrolig viktig at en arbeidsgiver har fokus på det, sier Kvinnegard. 

Jaccheri poengterer at det er veldig viktig å holde et positivt fokus, og ikke kaste et negativt lys på andre i arbeidet deres. 

– Jeg er nå nesten 60 år, og er det noe jeg har lært er det at det verste vi kan gjøre er å få menn til å bli sinte. Vi må være smarte og muntre feminister, ikke sinte feminister som bare snakker med hverandre. Ellers vil arbeidet vårt ta mange, mange år, sier Jaccheri.

Flere kvinner vil booste økonomien

Og økning av antall kvinnelige studenter til tross: 

– Det går mange, mange år før disse studentene treffer en kvinnelig lærer, sier Jaccheri. 

Et eksempel hun drar fram er faget Kundestyrt prosjekt, hvor Jaccheri er emneansvarlig. I dette faget henter hun inn elleve til tolv kunder fra industrien, som hver kommer med problem studentene i faget skal løse. 

– Vi har 30 % kvinnelige studenter, jeg har mange kvinnelige assistenter i faget, og jeg har et nettverk av kvinner. Likevel, i år har jeg kun én, potensielt to kvinnelige kunder. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får tak i flere, sier Jaccheri. 

Hun forteller at europeiske bedrifter skriker etter IT-talenter, som kan løses ved å rekruttere fra hele befolkningen.

– Det finnes statistikk som viser at hvis vi klarer å gjøre noe med kjønnsgapet og utdanne flere IT-studenter, kan vi booste europeisk økonomi med to til tre billioner euro, sier Jaccheri.

Kvinner skal ikke med for å skape trivsel

Hun håper at publikum gjennom konferansen kan bli opplyst og inspirert til å se på inkludering som et forskningsfelt. 

– Jeg har sett forskere som ikke forstår at dette er et problem som kan angripes på samme måte som andre forskningsspørsmål. For eksempel sier man at flere kvinner øker trivsel, det er jo bare tull. Det er ingen forskning som sier det, sier Jaccheri. 

Hun forteller at det derimot er vist at jevnere kjønnsfordeling i IT har økonomiske og tekniske konsekvenser. 

– Men jeg blir irritert hver gang jeg leser om dette med trivsel, og jeg blir nesten fornærmet. Jeg får et bilde av at kvinner skal koke kaffe til de andre, rydde litt og skape trivsel, sier Jaccheri.

For Jaccheri er det svært viktig å nå jobbe internasjonalt, og samle så mange mennesker som mulig som er interesserte og forstår at mangfold er viktig. 

– Vi må se tingene i sammenheng, og angripe problemet fra alle kanter. Vi har ikke råd til å ikke jobbe for dette, og vi må virkelig jobbe på en systematisk måte inspirert av kunnskap, sier hun.