En visjon som biter, takk!

Mye er sagt om NTNUs forestående valg av ny visjon som formodentlig vil erstatte «Kunnskap for en bedre verden». Jeg vil spille inn mitt syn: for å ha noen verdi, må en visjon ha konsekvenser. Den må ha tenner. Den må stille NTNU til ansvar, og kunne holdes mot NTNU av dem som mener den ikke etterfølges. En visjon uten tenner, som ikke forplikter, har etter mitt skjønn ingen verdi. «Kunnskap for en bedre verden» har i så måte vist seg å være en god visjon. 

Les mer på UAs samleside om NTNUs nye strategi og visjon

Det som gjør dagens visjon god, er at NTNU inviterer til kritikk og selvkritikk. Det har blitt innvendt at «Kunnskap for en bedre verden» er innholdsløst fordi ingen er uenig i at vi vil ha «en bedre verden». Imidlertid er det mangt man kan mene at ihvertfall ikke fører til en bedre verden, og visjonen gir dermed ammunisjon til potensielle kritikere. Det er akkurat det NTNUs visjon bør gjøre! En god visjon bør føles litt ubehagelig.

Vi har sett mange eksempler i nyere tid på nettopp at «Kunnskap for en bedre verden» brukes slik. I forbindelse med Gaza der demonstranter hadde plakater påskrevet «Kunnskap for folkemord», og nylig av Astrid Rønsen når det gjelder nedskjæringer. Selv uttalte jeg at om NTNU skriver «Kunnskap for en bedre verden» på bløtkaka når de åpner sine nye campusbygg med null miljøambisjoner, så er det hykleri. 

Ytring

Campussaken: «Kun én ting gjør meg direkte skamfull.»

Om man er enig i disse ytringene eller ikke, er ikke poenget. Poenget er at når NTNUs visjon kan brukes så aktivt i debatten i så forskjellige saker, er det et helt konkret tegn på at visjonen er vellykket: den understøtter en sunn debatt som faktisk kan bidra positivt. 

Det er nyttig å huske at NTNU ikke trenger å flagge en visjon slik de gjør. Av andre norske universiteter er det kun Universitetet i Agder som har visjonen lett synlig på nettsiden. Deres «Sammen om kunnskap» er ikke så helgæren (og ville være relevant i en oppsigelsestid), men ganske daff. Kun NTNU har visjonen i logoen. Det er modig gjort med en visjon som forplikter, men da mottoet var «Det skapende universitetet» syntes jeg det var pinlig.

Visjon, ansvar og «sannferdighet»

Det har blitt påpekt av flere at kunnskap slett ikke alltid fører til en bedre verden. Selvfølgelig er det slik. It goes without saying. «Ingen bivirkning, ingen virkning,» som en legebekjent sa til meg en gang; kunnskap som kan brukes til godt, kan gjerne også brukes til ondt. Men å bruke dette som argument mot en visjon tenker jeg er en fullstendig misforståelse, både logisk og praktisk. Det er minst to grunner.

Ytring

På vegne av hvem drives et universitet?

For det første er en visjon normativ, ikke deskriptiv. Den er et mål og en styrepinne, ikke en beskrivelse av status quo. Om visjonen beskriver noe som allerede er tilfelle i dag, så er det ingen visjon i det hele tatt. Hvorvidt visjonen er for urealistisk til å være nyttig, kan vi diskutere, men «sannferdighet» som Ole Morten Midgård fremhever, er et ulogisk kriterium.

For det andre rokker ikke dette det selvfølgelige faktum ved nytten til visjonen: Kunnskap framskaffet og formidlet av NTNU bidrar ikke kun til en bedre verden, det vil den aldri fullt ut gjøre, men i den grad NTNU kan bidra til å tippe vektskåla i rett retning, skal de ifølge visjonen gjøre det. Det finnes kategorier av forskning som noen sterkt vil mene at i hovedsak slett ikke bidrar til en bedre verden, og da kan man mene (og andre vil være uenige i) at NTNU ikke skal holde på med det. Da er debatten i gang, og noe viktig er oppnådd. 

Et direkte eksempel på at det å være kunnskapsleverandør uunngåelig medfører et samfunnsansvar, var da rektor Anne Borg beklaget NTNUs behandling av sørsamisk historie. Her ble NTNU tvunget til å ta stilling til hva «Kunnskap for en bedre verden» innebærer i praksis. 

kronikk

«Den som har visjoner, bør oppsøke lege»

Det er interessant at «Kunnskap for en bedre verden» har langt mer å gjøre med hvordan kunnskapen brukes etter at den er framskaffet, enn kunnskapsframgravingen selv. Jeg synes også det er av det gode. NTNU en stor forvalter av kunnskap. Omtrent én prosent av befolkningen jobber eller studerer ved NTNU. Beslutninger er av stor samfunnsmessig, politisk og ikke minst symbolsk betydning. Det fine med dagens visjon er dermed at NTNUs ledelse kan stilles til vegg når de ikke bruker kunnskapen i tråd med egen visjon. NTNU kan forventes å vise i handling hvordan den beste tilgjengelige kunnskapen kan brukes for en bedre verden (eller redde stumpene av den vi har). Med stor kunnskap følger stort ansvar, og NTNU har rad på rad med eksperter i egne rekker. Eksempelvis skrev jeg, fritt sitert, at «NTNU besitter enorm kunnskap om hvordan man kan bygge og drive campus bærekraftig, men velger å heller å bygge gammeldags, møkkete og billig» (tilgi nok en selvsitering!). Poenget er hvor anvendelig dagens visjon er i konkrete saker med tydelige konsekvenser. 

Ole-Morten Midgårds innspill ønskes velkommen, selv om jeg er uenig i nesten hvert eneste ord han skriver. Erlend Frøland tar til motmæle, og jeg skal ikke gjenta hans poenger. Midgård selv foreslår et par alternativer, «Kunnskap og refleksjon» og «Kunnskap og kritisk tenkning». Dette er etter mitt skjønn visjoner uten verdi eller nytte. Det finnes ikke én kunnskapsinstitusjon i verden som ikke vil hevde å holde på med dette allerede i dag. De er ikke så mye visjoner som minstemål for hva som kan forventes, og er så vage og uhåndgripelig som tåke. Da er det bedre ikke å ha en visjon. 

Nei, spør du meg må visjonen bidra til å jage oss ned fra elfenbenstårnene og ta et ansvar for verden utenfor, den må ha konsekvenser, og NTNU må kunne stilles til ansvar når noen mener den ikke følges. Den bør kunne inspirere demonstranters plakater og brukes i debattanters innspill. «Kunnskap for en bedre verden» oppnår i stor grad dette. 

«Med ord starter vi kriger, med ord gifter vi oss»

Visjon og nedskjæring 

Er dette virkelig riktig tidspunkt å bytte visjon, Grande? Akkurat nå som NTNU står midt i en smertefull omstilling og nedskalering? Om organisasjonen faktisk skal involveres i diskusjonen rundt visjon, kan det ikke skje akkurat samtidig som alles tanker er rettet mot oppsigelser og smertefull innsparing. Nivå 1 etterlyses høylydt der endringene rammer hardest [1,2] – å revurdere visjonen akkurat nå gir inntrykk av at toppledelsens tanker er et helt annet sted. 

Som Rønsen sier «Det er når krybben er tom at det blir tydelig hva det er som driver oss og hva det er som styrer oss». Det er slike tider visjoner er til for, der de skal være noe mer enn slagord på Powerpoint-lysark og brevmaler. Rønsens ytring viser hvordan nettopp «Kunnskap for en bedre verden» lar seg bruke som verktøy – ikke for å finne entydige svar, men for å stille riktige spørsmål. 

Å beholde dagens visjon bør være utgangspunktet for ledelsen. Kanskje finner NTNU en annen visjon som er like bra, men jeg frykter at vi får noe pinlig, tannløst søppel igjen à la «Det skapende universitetet».