Krevde at universitetene skulle ned til 2019-nivå: Ny oversikt viser at NTNU allerede er under

På Arendalsuka slo forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel fast at mange stillinger i universitets- og høyskolesektoren skal bort, og at man skal tilbake til 2019 og budsjettnivået man hadde da. 

- Denne sektoren har bare opplevd en ting, og det er vekst

- Denne sektoren har bare opplevd en ting, og det er vekst. Vi har hatt sterkest vekst innen forskning og utdanning siste 10 årene i verden, på topp i andel av BNP brukt på sektoren. Det hjelper selvsagt ikke på den enkelte instituttleder som må kutte stillinger, men vi har fortsatt en godt finansiert sektor. Vi kommer fortsatt til å ligge i verdenstoppen, men vi kan ikke ligge over verdenstoppen, sa han da. 

En oversikt utarbeidet av Khrono viser i dag at bevilgningene til universiteter og høgskoler allerede ligger omtrent på 2019-nivå, når man justerer for lønns- og prisvekst. 

Dette til tross for at det er mange tusen flere ansatte og drøyt 9500 flere studenter.

De tre største har hatt det tøffest

Ifølge Khrono er bildet er entydig: Det er tre universiteter som har hatt det tøffest budsjettmessig de siste fem årene, og det er de tre største og eldste: NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB). 

Avisa har sammenlignet tall for 2019 og 2023. De skriver at hvis disse tre universitetene i 2023 skulle hatt budsjett som i 2019, skulle de til sammen hatt et påslag på nesten 700 millioner kroner. 

Vil ikke gå ut med tall på sluttavtaler: - Spent stemning

Lengst unna 2019-nivået ligger Universitetet i Oslo, som ligger 7,8 prosent lavere i 2023 sammenlignet med 2019. Det tilsvarer 450 millioner kroner. 

NTNU skulle hatt 164 millioner mer om det skulle vært på 2019-nivå.

- Sektoren får for lite

NTNU-rektor Tor Grande forteller til Khrono at han kjenner seg igjen i tallene, men advarer mot å fokusere for mye å den interne budsjettfordelingen i sektoren.

- Sett med våre øyne er hovedproblemet i dag at kaka som blir tildelt universiteter og høgskoler er for liten. Kaka må rett og slett bli større. Vi er ikke tjent med en tilspissa intern kamp om ressursene i sektoren, sier han. 

Han ser det som naturlig at budsjettene i kjølvannet av pandemien tas noe ned. 

- Men det store bildet er at vår sektor opplever en nedgang, og det er en stor utfordring å snu denne trenden. Vi forstår at man i dagens situasjon må være nøkterne, samtidig som det må satses mer på vår sektor hvis man skal lykkes med de store omstillingene, sier Grande til Khrono.

- Vi ligger over nivået før pandemien

Haugstad om alvoret: - Jeg kan nå si at det vil bli oppsigelser ved NTNU

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel skriver i en epost til Khrono at regjeringen er klar over at det er krevende for institusjonene med omstilling.

- Men vi er i en situasjon der vi er nødt til å prioritere forsvar, trygghet, politi og helse. Vi har hele veien vært tydelige på at koronatiltakene for universitets- og høgskolesektoren skal fases ut, og at vi skal tilbake til normalnivået i 2019.

Han forteller at regjeringen bruker store summer på utdanning, læring og kunnskap over hele Norge. 

- I år bruker vi 45,4 milliarder kroner på universitet og høgskoler i Norge, som sammenligna med 2019 gir en vekst på 1,5 prosent. Vi ligger altså over nivået før pandemien.

Han legger til at universitetene og høgskolene er rammefinansierte, som innebærer at de selv vurderer hvordan de bruker midlene sine for å nå de målene som er satt for sektoren og den enkelte institusjon. 

- Jeg har ikke et fastsatt mål om hvor mange tilsatte institusjonene skal ha. Men jeg forventer at de tilpasser aktiviteten til budsjettene, og finner gode løsninger som gjør de best mulig i stand til å i vareta samfunnsoppdraget sitt, skriver statsråden til Khrono.