I fjor ble en kvinnelig forsker og forskningsgruppeleder sagt opp fra UiO for å gjentatte ganger ha «krenket sine tjenesteplikter».
Mandag startet rettssaken i Oslo tingrett der kvinnen krever oppsigelsen kjent ugyldig og oppreisningserstatning. Rundt 15 tilhørere – flere enn det var stoler til – møtte opp for å høre partenes innledningsforedrag.
Det skriver Uniforum.
– Gir alene grunnlag for oppsigelse og avskjed
Den oppsagte kvinnens pliktbrudd kan deles inn i tre hovedkategorier, forklarte Regjeringsadvokat Magnus Johan Færø. De tre er uakseptabel adferd overfor stipendiater hun har veiledet, gjengjeldelse etter varsling mot en stipendiat som varslet om mulig brudd på forskningsetiske regler, og ordrenekt ved at hun ved flere anledninger har nektet å etterkomme ordre fra arbeidsgiver.
Sistnevnte kan være den enkleste å ta stilling til.
Etter gjentatte pålegg fra både universitetsdirektør og personaldirektør, har kvinnen nektet å forholde seg til sin nærmeste overordnede, senterdirektør på NCMM Janna Saarela.
– Ordrenekt gir alene grunnlag både for oppsigelse og avskjed, framhevet Færø.
– Konsekvensen blir at retten strengt tatt bare trenger å ta stilling til dette, poengterte han.
Regjeringsadvokaten brukte likevel god tid på å belyse den oppsagte kvinnens adferd over mange år.
Som Uniforum tidligere har skrevet, har advokatfirmaet Kluge gått gjennom fire stipendiaters til sammen to varsler mot kvinnen. Gjennom en faktaundersøkelse fant advokatene at kvinnen hadde gjort seg skyldig i «utilbørlig opptreden», «trakassering» og «ulovlig gjengjeldelse» etter varsling. Alt sammen i strid med arbeidsmiljøloven.
Mandag fikk retten høre hva som skjedde årene i forkant. Problemene skal nemlig ikke ha startet med stipendiatene som endte opp med å varsle. Kort tid før rettssaken startet, hadde UiO gravd fram materiale helt tilbake til 2016, da kvinnen først kom til UiO. Også den gang ble det reagert på kvinnens adferd, viste Færø til. De nye e-postene kom så sent at kvinnens advokat Ingvild Opøien mandag protesterte mot at de kunne presenteres for retten, men hun fikk ikke medhold i dette.
Kvinnen fant støtte i UiOs varslingsrutiner
Det er ikke bare den oppsagte forskningsgruppelederen som har blitt varslet mot. Hun er også selv en varsler. I tillegg til å ha varslet på UiOs håndtering av varslene mot henne, har hun varslet på sin egen overordnede, NCMM-direktør Janna Saarela.
Og her kommer ordrenekten inn. I alle fall det UiO omtaler som ordrenekt.
Den oppsagte kvinnen har nemlig helt siden hun først framsatte varselet, vist til UiOs egne retningslinjer ved varsling. Her står følgende:
«Dersom en ansatt varsler på sin nærmeste leder om forhold som omhandler mobbing, diskriminering, trusler, vold, overgrep eller andre former for trakassering, skal leder på nivået over overta personalansvaret for den ansatte mens varslingssaken behandles. Den ansatte skal få informasjon om hvem som har overtatt personalansvaret midlertidig.»
Kort tid etter at hun varslet på Saarela, sendte kvinnen ifølge Færø en e-post til rektor Svein Stølen, universitetsdirektør Arne Benjaminsen og «diverse andre» der hun viste til disse retningslinjene.
Her gjorde hun dem oppmerksom på at hun hadde krav på ny personalleder mens undersøkelsen av varselet pågikk, og informerte om at hun ikke kom til å delta i møter med Saarela.
– Man kan mene mye om hva slags motiver hun har hatt med denne framgangsmåten. Men hun har i alle fall vært veldig bevisst på denne regelen i varslingsrutinene, kommenterte Færø.
Uansett hva som står i UiOs eget interne regelverk, så kan ikke det sette styringsretten ut av spill, bemerket han videre.
Fikk klar beskjed fra personaldirektøren
Det gikk ikke lang tid før kvinnen fikk svar på henvendelsen. Universitetsdirektøren svarte på vegne av dem alle:
– Ditt varsel vil bli vurdert, og ditt krav om ny leder vil bli vurdert. Inntil videre forventer UiO at du på vanlig måte forholder deg til Sareela som din personalleder, leste Færø opp.
Etter dette ble det sendt flere e-poster fram og tilbake:
Kvinnen gjentok overfor Benjaminsen at UiOs retningslinjer er tydelige, og slo ifølge Færøs opplesning fast at «it appears that once again you are attempting to apply the university procedures in a biased manner against me».
På ny fikk kvinnen beskjed fra universitetsdirektøren om at hun inntil videre må forholde seg til Saarela. Beskjeden ble etterfulgt av et svar fra kvinnen der hun igjen viste til UiOs retningslinjer, og at hun så fram til å få navnet på sin nye overordnede.
Etter dette leste Færø fra en e-post holdt i en noe strengere tone enn e-postene fra universitetsdirektøren. Daværende personaldirektør Irene Sandlie hadde nettopp fått beskjed fra Saarela om at kvinnen hadde latt være å komme i et møte der alle gruppelederne på senteret var forventet å møte. Sandlie brukte uttrykket «disobedience», og ga kvinnen tydelig beskjed om at det var uakseptabelt at hun ikke hadde fulgt universitetsdirektørens instruksjoner. Hun fikk videre klar beskjed om å forholde seg til Sareela fra nå av, og om at dersom hun ikke gjorde det, så ville det kunne få konsekvenser for hennes stilling.
– Hun hørte ikke på Benjaminsen, hørte heller ikke på Sandlie, konstaterte Færø.
Kvinnen fortsatte å hevde sin rett til å bli beskyttet som varsler, og dermed få en ny leder. Det har hun til dags dato ikke fått. På spørsmål fra dommeren bekreftet Regjeringsadvokaten at Sareela fremdeles er kvinnens personalleder.
Varselet er i likhet med varslene fra stipendiatene, vurdert av advokatfirmaet Kluge. De fant ifølge Færø at det ikke var grunnlag for varslet, at det ikke var begått noen gjengjeldelser mot kvinnen og at hun hadde plikt til å forholde seg til Saarela som personalleder.
Onsdag vitner Saarela på vegne av UiO. Tirsdag er det den oppsagte kvinnen og hennes vitners tur til å forklare seg.
