- Vær tett på oss på instituttnivå. Det har vi ikke opplevd fra tidligere rektorer
Siste rektordebatt gikk av stabelen. Med Aksel Tjora som utfordrer fikk ikke kandidatene slippe billig unna da de måtte svare på om campusprosjektet skjer og hva NTNU skal gjøre mindre av.
Tjora sa at han ventet mye diffust og det ble det, samtidig mente han kandidatene svarte konkret og godt om hva NTNU skal gjøre mindre av. Les både diffuse og konkrete svar nedover i saken.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Om NTNU er ei skute, så knaker det i spantene nå. Dekanene ved det ene fakultetet etter det andre sliper ljåen. Antall institutt skal ned. Antall årsverk skal ned. Ingen av dere vil love at det ikke blir aktuelt med oppsigelser. Så hvor er vi på veg, det spurte redaktør Tore Oksholen om i sin introduksjon til den tredje rektordebatten.
Til stede var de tre interne rektorkandidatene, konstituert rektor Tor Grande, dekan Monica Rolfsen og dekan Øyvind Gregersen. Sammen med professor Jan Gulliksen ved det svenske universitetet KTH er det de som fortsatt er aktuelle for rektorjobben ved NTNU.
- NTNU er organisert på en så dårlig måte
Etter at Oksholen hadde innledet, ga han ordet over til professor og medlem av NTNU-styret, Aksel Tjora. Tjora var invitert til å utfordre de tre rektorkandidatene.
Det er ikke første gang Tjora utfordrer ledere. Også denne kvelden sørget han for å stille kandidatene til veggs.
- Jeg kommer til å avbryte dere når det bare kommer svada, sa Tjora, som også holdt det løftet flere ganger i løpet av debatten.
I tillegg var Nora Kulset, leder ved Institutt for musikk ved NTNU, invitert som utfordrer. På grunn av tidsklemma som instituttleder ved universitetet måtte Kulset melde avbud samme dag.
«NTNU er organisert på en så dårlig måte at jeg, med mine 180 medarbeidere som jeg direkte personalansvar for, ikke har tid til å komme likevel siden jeg for tiden alene fra NTNU jobber sammen med Kirkerådet, fagforening og rektor ved Musikkhøyskolen, for at det fortsatt skal finnes kirkemusikkutdanning i kirkehovedstaden Trondheim. Synes rektorkandidatene NTNU er organisert på riktig måte?
Dere klarer dere fint uten meg, jeg smeller snart i veggen her.», sto det i eposten Kulset sendte til redaktør Oksholen, og som ble lest opp under debatten.
- Det er én av oss som jobber, og det er ikke dekanen
Det ble også inngangen inn i første punkt. Hvordan er det å sitte ved uriasposten som instituttleder? Har rektorkandidatene noe mer å gi dem enn en klapp på skulderen og lykke til med nedskjæringene?
- Det er viktig at vi ikke bare skjærer med ostehøvel og lar det være opp til insittuttleder hva som skal kuttes nå som det er dårligere økonomiske tider. Da er det de som blir sittende med ansvaret. Vi er nødt til å gå gjennom og fjerne konkrete oppgaver når det blir mindre penger. Det gjør det i det minste enklere, svarte Øyvind Gregersen.
Det var Monica Rolfsen som var neste ut. Hun er gift med Karl Erik Haug, som selv er insttuttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie.
- Når han er i sitt mest infame hjørne pleier han å si at det er én av oss to som faktisk jobber, og det er ikke dekanen, slo hun fast.
- Det er klart det er en stilling der man har ansvaret både for stort og smått. Det er den jobben som er tøffest på mange måter. Da er det viktig at vi er bedre på å fordele ressursene sånn at de har mulighet til å faktisk gjøre den jobben, fortsatte Rolfsen.
Til slutt var det til Grande, som selv nå har vært på NTNUs høyeste ledelsesnivå, nivå én, i nesten fire år. Han fikk spørsmål om han har gjort nok for de nede på tredje ledelsesnivå.
- Det har vi sikkert ikke. Jeg har også vært i den jobben, det har alle vi tre som står her, og vet hvordan det er med alt som kommer inn fra siden. Det er viktig med nivå fire og hvordan vi kan dele på de oppgavene. Men spesielt nå, så tror jeg det stemmer at instituttleder er en av, om ikke den aller viktigste, jobben som gjøres ved universitetet, slo Grande fast.
De tre rektorkandidatene var alle uenig i at NTNU sakte blir til NTH igjen.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Min hypotese er at det ikke er penger til å flytte Dragvoll
Når man nå først var på økonomien var det selvsagt ingen tvil om at Tjora kom til å ta opp campusprosjektet. Professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har vært en av de tydeligste stemmene mot flytting av Dragvoll-miljøene ned til Gløshaugen.
- Jeg har prøvd å utfordre på styremøtene hvordan vi skal greie dette her, når vi har cirka en milliard som vi må egenfinansiere, men de pengene er ikke der. Er campussamlingen realistisk i det hele tatt? Min hypotese er at man gjør en del arbeid på Gløshaugen, men at det ikke er penger til å flytte Dragvoll, sa Tjora.
Konstituert rektor Grande var først ute til å kommentere Tjoras hypotese.
- Det er viktig at vi ser kritisk på dette. Men først og fremst vil jeg si at dette skjer nå. Det er bevilget penger fra Stortinget, så samlingen blir et faktum. Nå er premisset i ditt spørsmål basert på at vi ikke klarer å holde kontroll over økonomien. Det tror jeg at vi klarer å gjøre, sa Grande, som utløste noe uenighet fra Tjora rundt hvorvidt NTNU er flink til holde kontroll på sine kostnader for tiden.
Dekan Rolfsen ble den neste til å kommentere.
- Hvis vi ikke klarer å flytte Dragvoll så er vi alvorlig i trøbbel. Det er jo det som er premisset for hele prosjektet. Jeg er ganske positiv. Det framstår ikke som det er noen store uforutsette konsekvenser, sa Rolfsen.
- Nå er det bare de som er prosjekteier. Det er en rekke andre entreprenører som skal stå for selve byggingen her. Blant annet Veidekke i første del av prosjektet, presiserte Rolfsen.
Gregersen uttrykte også ro rundt at prosjektet faktisk skjer.
- Ja, vi skal klare å flytte Dragvoll. Det har jeg tro på. Men det er klart, vi er avhengig av at det ikke blir store overskridelser, slo han fast.
Neste post på Tjoras program var dimensjoneringsutvalget som har sett på hvilke studier NTNU skal drive med over tid. Tjora uttrykte bekymring for at flere fag kan legges ned og om NTNU på sikt kommer til å fortsette å være et breddeuniversitet.
- Nå skal det satses på profilen med tekniske og naturvitenskapelige fag. Det vi ser er i et 15-16-års-perspektiv at NTNU igjen har blitt NTH, stemmer ikke det, spurte Tjora.
Det fikk han et solid nei til fra samtlige av de tre kandidatene.
- Det er enkelte av de studiene som har for få studenter som vi ikke har mulighet til å opprettholde. Dette er litt markedsstyrt. Der vi ikke fyller plassene har vi ikke råd til å ha det. Vi kan heller se på nye muligheter der vi kan gjøre tverrfaglige kombinasjoner, som språk og teknologi, foreslo Rolfsen.
- Ja, at vi får for eksempel sånn tverrfaglig master i helseledelse, sa Tjora i referanse til den mye omtalte masteren til Ingvild Kjerkol.
- Eller for å bruke et eksempel fra ditt eget institutt som er en kjempesuksess: master i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid. Det er på ti på topp på mest søkte masterprogram, sa Rolfsen.
Han foreslo at klasseskillet mellom de ulike fagene vil vises veldig tydelig når fattige linjeforeninger fra Dragvoll skal være side om side med rike linjeforeninger på Gløshaugen.
- Det premisset du legger fram der er jeg ikke enig i, slo Grande fast, før han og Tjora havnet i en nokså opphetet utveksling om hvorvidt dette klasseskillet er å anse som et etablert faktum.
- Uansett er det klart at NTNU skal fortsette å være et breddeuniversitet. Det betyr ikke at det ikke finnes skjevheter som kan adresseres. Det tror jeg vi kan gjøre over tid. Dette har også å gjøre med arbeidslivet, og vi har vært opptatt av at de skal innse det, sa Grande.
- Vi må undervise færre emner
Et spørsmål da ved alt dette er hva NTNU konkret skal gjøre mindre av. En som hadde tydelige tanker der var Gregersen.
- En ting det er å undervise færre emner. Vi må se på hvor mye valgbarhet vi har, og en del masterprogrammer må ha mindre av det. Vi har også en del overlapp mellom ulike fag. Om vi ikke reduserer undervisningstiden så kommer det til å gå utover forskningstiden, det har vi ikke råd til, slo han fast.
Rolfsen hadde også en konkret tanke om hva som kan gjøres mindre av.
- Vi trenger ikke svare på alle høringer. Det tar voldsomt mye tid. Jeg tror at ved å samkjøre på tvers av universitetet kan vi spare en del der.
Grande kom også med et tredje forslag, i tillegg til å si seg enig med de andre.
- Vi har en tendens til å ansette veldig mange flere vitenskapelig ansatte enn administrative. Det gjør at en del ansvar overføres til vitenskapelige, det må vi gjøre noe med over tid, slo han fast.
Skal NTNU slutte å være underdanig?
Et spørsmål som kom inn fra seerne hadde ordlyden «Er du villig til å bryte med NTNUs tradisjon med å opptre offentlig underdanig overfor departement og statsråd»?
Førstemann ute var han som sitter i ledelsen for det påstått underdanige universitetet, Tor Grande.
- Jeg aksepterer ikke premisset for det spørsmålet. Jeg mener vi ikke har opptrådt underdanig. Det skal vi heller ikke gjøre i framtiden. Noen mener at vi opptrer underdanig når vi er egentlig er ansvarlig, slo han fast.
Nestemann var Gregersen.
- Jeg mener at NTNUs rektor skal heve stemmen. Samtidig kan man være litt taktisk på når man gjør det. For eksempel kan det være verdt å spørre seg om det er best å ta en kampen i media, eller direkte med departementet.
Rolfsen var nummer tre.
- NTNU er Norges største og viktigste universitet. Vi kan ikke opptre underdanig, slo hun fast, kort og godt.
Tjora oppsummerte
Da han ble bedt av Oksholen om å oppsummere debatten var Tjora direkte, men noe positiv.
- Jeg hadde jo forventet at det skulle bli en del diffuse svar, og det ble det. Men spesielt på det om hva vi skal gjøre mindre av synes jeg det var konkret og godt, sa han.
Til slutt kom han med en oppfordring til den som skulle vinne slaget om rektortrona.
- Vær tett på oss som jobber med undervisning og forskning. Vær tett på oss på instituttnivå. Det har vi ikke opplevd fra tidligere rektorer. Jeg håper at framtidens rektor er mer tett på universitetets kjerneoppgaver, slo han fast.
