Under styremøte torsdag ble framtiden for NTNUs campus lagt fram. For det første gjennom status for campusprosjektet. Der er økonomien stram.
- Vi vil trenge streng styring for å holde oss under på pengebruken, sa campusdirektør Harald Bjørlykke.
Campusdirektør Harald Bjørlykke la fram status for campussamlingsprosjektet. Han sa også at de anbefaler samling av Institutt for musikk. Beslutningen om det vil ligge hos Kunnskapsdepartementet.Foto: Synne Mæle
Så ble også NTNUs nye masterplan lagt fram. Denne omhandler hvordan NTNU skal utvikle sine areal hele veien mot 2050. Spesielt hvilke prosjekt som kan gjennomføres de neste 15 årene.
Dette er de større prosjektene som kan gjennomføres gjennom NTNUs nye masterplan over de neste 15 årene.Figur: NTNU
- Det er godt å få lagt fram dette etter en toårsprosess. Det er første gang NTNU har lagt en slik plan. Det har vært viktig med bred medvirkning her. Det handler for det første om å få et innspill fra fagmiljøene om hva behovene er, sa NTNUs eiendomsdirektør Frank Arntsen da han la fram planen.
Fakta
Dette er NTNUs masterplan
I tillegg til NTNUs storslåtte campussamling på Gløshaugen har NTNU en rekke andre campusbehov.
Dette kan være andre nye bygg, eller bygg som trenger oppussing. Deler av dette er ting som måtte kuttes fra campussamlingsprosjektet da det ble halvert av regjeringen.
Alle fakultet ved NTNU har tidligere blitt bedt om å melde inn behov de har som overskrider en prislapp på 100 millioner kroner. Det har så blitt gjort et uvalg av dette.
Se hvilke prosjekter som har blitt valgt ut i figuren i starten av artikkelen.
I Masterplanens første fireårsperiode (0–4 år) vil prioriteringen av investeringer være rettet mot prosjekter som kan gi arealeffektivisering og økonomiske besparelser, særlig ved å muliggjøre oppsigelse av eksterne leieavtaler.
For prosjektene som prioriteres i Masterplanens neste periode fra år 4–15, er det nødvendig å avsette midler til utredninger i de første årene av planen.
Behovene og tiltak som nå ikke prioriteres i Masterplanen er i første rekke oppgradering av Sentralblokkene, Adolf Øien-bygget, Gamle Elektro og NHL-laboratoriet hvor virksomheten i disse byggene fortsatt ikke vil ha optimale arealer.
Det prioriteres heller ikke å bygge på eksisterende bygninger for å øke arealkapasitet, selv om dette kan redusere innleiebehov.
Masterplanen har tre hovedstrategier:
Prioritere en oppgradering av egne bygg som gir bedre utnytting og økt bruk.
Styrke rollen som selvforvaltende universitet. Det vil si at NTNU primært skal bruke bygg universitetet selv eier.
Prioritere en bærekraftig campusutvikling gjennom arealeffektvisering og tiltak som reduserer karbonfotavtrykket. Blant annet betyr det å ta inn en rekke klima- og miljøambisjoner som har blitt kuttet fra campussamlingsprosjektet.
Men umiddelbart fikk motstand på at involveringen har vært god.
- Jeg vil si at det ikke har vært god involvering. Jeg vil heller beskrive den som en kafkaprosess. Mange avgjørelser har blitt tatt bak lukkede dører, utenom linjeledelsen. Eksempelvis har dekanmøtet vært svært viktig for avgjørelser, til tross for at det formelt sett ikke er et beslutningsorgan, sa Malin Høgsand Leirvåg, som er valgt inn fra studentene.
- Burde vært prioritert mer for studentene
Hun poengterte at selv om hun overordnet synes prioriteringene er gode, så krever en så stor revisjon mer transparens. Det fikk hun støtte på av sin studentkollega Odd Arne Fosse.
Fosse sa videre at det burde vært mer areal for studenter. Blant annet lesesalplasser for dem.
- Det er sprengt kapasitet på campus i eksamensperioden. Det kan man bare gå rundt nå og erfare. I tillegg vil jeg legge til at studentene tidligere har pekt på at når vi mister Dragvoll, så har vi behov for et nytt idrettsbygg, sa han.
Det ble også stilt spørsmål ved andre prioriteringer.
- Jeg blir selvfølgelig litt skuffet over at mitt bygg, Materialteknisk laboratorium, er et veldig «umodent prosjekt». Det står at det vil være umodent frem til 2028, mens muggen vokser og ventilasjonen er dårlig. Mens Verksteteknisk, som er like gammelt, fra 60-tallet, er foran oss i modenhet, sa styrerepresentant for fast vitenskapelige ansatte, Bjørn Skallerud.
Slik ser NTNUs ulike campusrelaterte prosjekter ut nå.Figur: NTNU
Spørsmål rundt involvering i flere prosjekter
Det hadde også blitt stilt spørsmål ved involveringsprosessene i campussamlingsprosjektet. Spesifikt rundt usikkerheten ved at NTNU nå vurderer en løsning for samling av Institutt for musikk på bekostning av en usikker situasjon for Institutt for kunst og medievitenskap.
Styremedlem Aksel Tjora hadde stilt spørsmål om hvorvidt ansatte og studenter ved Institutt for psykologi hadde blitt mer positive til Senter for psykisk helse. Bygget, som flere i Dragvoll-miljøet har vært skeptiske til, står i fare for å bli utsatt.
Det var likevel bred tilslutning rundt prioriteringene i masterplanen.
- Jeg skal være litt kontroversiell, jeg og gi litt ros. Jeg synes dette er et veldig godt format for å diskutere våre prioriteringer videre. Det er gode prioriteringer som er gjort her, sa Jan Frode Jansson, som er ekstern styrerepresentant.
Det var også flere andre som kommenterte at prioriteringene jevnt over framsto som gode.
Rektor Tor Grande sa at han oppfattet at styret som helhet stiller seg bak planen som den foreligger.
- Så ser jeg at vi har noen læringspunkter for når vi står ved neste korsvei. Det er vanskelig å gjøre noe med det som har skjedd tilbake i tid. Det ene er prosessene, som vi kan gjøre bedre framover. i tillegg kan vi nok bli enda bedre på å forklare hvilke prioriteringer som ligger til grunn, slo rektor fast.
Når det gjelder modenhet ved ulike prosjekter, eksempelvis Materialteknisk og Verkstedteknisk, så kommenterte eiendomsdirektør Arntsen at dette har å gjøre med kunnskapen om de ulike byggene.
- Vi skal finne ut hvordan byggene kan utvikles over de neste årene. Det er også sånn at enkelte prosjekt kan få endrete framtidsutsikter etter hvert som vi ser på dem, sa Arntsen.
Ikke penger til å fikse heiser eller reparere vannskader
Han kommenterte også at når det gjelder kapasitet på studentareal så er det områder man trenger mer kunnskap om. Idrettsbygg vil være en investering som Samskipnaden må gjøre.
En konsekvens nå er at NTNU har svært lite penger til vedlikehold.
På Dragvoll, som skal flyttes ut av, skal det allerede brukes minimalt med ressurser for å holde det forsvarlig å være der til utflytting. Men også ellers vil det være lite ressurser til vedlikehold.
NTNU har målsetting om at alle tilrettelagt for undervisning, laboratorier, studioer og andre spesialarealer i kombinasjon med kontorlokaler skal ha tilstandsgrad 1. Slik ser det ut i dag.Figur: NTNU
- Vi vil prioritere teknisk tilstandsgrad. Tette tak for eksempel. Vi har tilnærmet null ressurser tilknyttet læringsareal og fellesareal. Om mange heiser stopper opp i 2025, så kan det være vi ikke får reparert den. Om det blir oversvømming på et rom, så kan det være det må stå avstengt, forelso Arntsen.
Det ble stilt spørsmål om konsekvensene av dette. Om det skulle være alvorlige mangler.
- Jeg vil bare understreke at vi ikke vil fire på liv, helse og universell utforming. At en heis ikke fungerer kan vi leve med, men at det ikke er noen heis i et bygg, det er ikke akseptabelt. Da får det heller være andre ting som prioriteres ned, slo NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad fast.
